Hvorfor ikke la påskekos i barnehagen bestå av noe helt annet enn sjokolade, godteri, saft og kaker? Det er jo heldigvis på ingen måte sukkermengden som avgjør mengden kos og glede! Her kommer noen idéer til hvordan dere kan gjøre ekstra stas på påsketiden i barnehagen.
Kanskje dere vil stelle i stand påskefrokost sammen med barna? Det å få være med på forberedelsene av – og selvfølgelig også å delta i – høytidsmåltider, kan gjøre stort inntrykk og skape mulighet for viktig læring. Ved å ha et høytidsmåltid i barnehagen, kan dere sammen med barna reflektere rundt måltidets rolle i ulike høytider.
Utfordre hverandre til å finne på flest mulig påskegule matvarer å servere i løpet av påsketiden! Dere kan ta utgangspunkt i denne fargefest-aktiviteten og skifte fokus fra grønt til gult. Her er noen flere gøyale, gule idéer:
Egg er ett av de viktigste påskesymbolene vi har – og det er også en råvare som gir oss utallige muligheter, både på kjøkkenet og i kreative aktiviteter.
Vi ønsker dere en finfin påsketid med matglede og påskekos i barnehagen!
Nedre Bleiker Barnehus har tatt i bruk Matjungelen for å gjøre imponerende endringer i matarbeidet sitt. Det har resultert i ivrige små kokker både i barnehagen og på hjemmefronten, forbedret matservering – og attpåtil flere nye søkere til barnehageplass.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I naturskjønne omgivelser i nærheten av Asker sentrum ligger Nedre Bleiker Barnehus. 74 barn mellom mellom 0 og 6 tilbringer hverdagene sine her, fordelt på fire avdelinger. Her spiller matglede og kosthold en sentral rolle – men for bare noen få år siden så det helt annerledes ut.
– Vi startet opp med Matjungelen i januar 2023, med mål om å gi barna mulighet til å være med på hele matlagingsprosessen, og å bedre mattilbudet i barnehagen vår. Nå, to år senere, kunne vi aldri tenkt oss å gå tilbake til sånn det var før. Vi opplever tilfredse barn, ansatte og foreldre, og er veldig stolte over det tilbudet vi har her hos oss, forteller daglig leder Amalie Filseth.
Da de startet matsatsingen sin, begynte de å ta barna spontant med på kjøkkenet, hvor de fikk dele opp grønnsaker og frukt eller røre sammen brøddeig. Gradvis begynte de også å utforske nye råvarer og matretter.
– Vi så raskt at dette var noe barna hadde stor glede av. De kom stadig og spurte «er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?», forteller barnehagelærer Annette Wettergreen.
Utover våren begynte de å sette matlagingen mer i system, og kokkegruppene ble til. I dag har alle avdelinger egne dager med kokkegrupper, både de små og de store barna. Kokkegruppene rullerer, slik at alle får være med, og barna gleder seg til det er deres tur.
– Vi er opptatt av at barna skal få lov til å utforske og ta del i hele prosessen – alt fra å vaske hender og gjøre klart utstyr og ingredienser, frem til maten serveres. Vi har gått til innkjøp av egnet materiale, som barnekniver, rikelig med skjærebrett, forklær og annet utstyr. Barna får frihet til å prøve seg frem med de ulike redskapene, og har vært innom det meste – kniv, visp, kjøkkenmaskin, stavmikser, potetmoser, skrellere, rivjern og så videre.
I kokkegruppene blir barna kjent med et mangfold av råvarer. De lærer hva ulike retter er laget av, og snakker om hvor råvarene kommer fra.
– Vi hadde for eksempel kjøttdeig av frilandsgris til tacoen, og da leste vi opp teksten på baksiden om hvordan grisen har bodd og levd. Barna blir nysgjerrige, og det skaper gode utgangspunkt for refleksjon og samtaler.
Amalie og Annette forteller at de ser kokkegruppene som en fantastisk arena for å binde sammen alle rammeplanens fagområder, i tillegg til «kropp, bevegelse, mat og helse».
– Gjennom matlaging bruker vi eksempelvis aktivt «antall, rom og form»: Vi øver oss på å følge oppskrifter, og får i den forbindelse også trent på å måle opp og tilpasse mengder. Hvor mye trenger vi i dag, når vi er 17 barn som skal spise? Hvor mye er 1kg mel? Vi får praktiske erfaringer og lærer oss å bruke matematiske begreper i hverdagssammenheng. En stor del av kokkegruppene er også samarbeid: Vi hjelper hverandre, og sammen lager vi de deiligste retter som vi stolt kan servere til resten av barnegruppa etterpå, forteller Amalie.
– Vi fokuserer på å utforske, smake og bli kjent med nye råvarer når vi lager mat. På småbarnsavdelingene er dette et ekstra stort fokus, sier Annette.
– De yngste barna viser stor glede over å få bruke alle sansene sine til å kjenne, smake og føle på ulike råvarer. Vi er opptatte av å tilpasse kokkegruppene etter barnas alder. På småbarnsavdeling handler det mye om å introduseres for de ulike råvarene og få bruke alle sansene sine, mens store barn utforsker redskaper og øver på å være selvstendige.
Kokkegruppene har resultert i en tydelig endring i barnas matmot.
– Når barna får være med fra råvare til ferdig rett, får de rom til utforske og smake på de ulike ingrediensene. Da blir det mindre skummelt å smake på f.eks. en gryterett, der mange ting ligger blandet sammen. Det er lettere å smake på kålrot, purre eller sellerirot i grønnsakssuppen når man kan kjenne dem igjen, og har vært med på å tilberede selv, sier Amalie, som forteller at de også har fokus på matmot i personalgruppen.
– På personalmøter har vi brukt artikler og utdrag fra fagbøker, hvor matmot har vært ett av temaene. For at barna skal få de beste forutsetningene for å utvikle sitt matmot, må vi som ansatte i barnehagen være bevisst på vår rolle som rollemodeller for barna.
Annette forteller at det er stor variasjon blant barna – noen smaker på det meste, mens andre er mer skeptiske og trenger tid.
– Derfor har vi valgt å la flere av rettene i matmenyen vår rullere, slik at man får muligheten til å prøve flere ganger. Vi er opptatte av at barna skal få god tid til å spise, og at de selv skal få velge hva de ønsker å smake på. Det skal ikke være noe press, men vi fortsetter å tilby igjen og igjen – fordi vi vet at barn gjerne må smake på noe nytt mange ganger før de vet om de liker det. Vi ser også at barna påvirker hverandre i positiv forstand når det kommer til å smake på nye ting. De snakker og ser på hverandre, og når sidemannen prøver seg på en oliven, tør man kanskje å ta en selv også.
Som en del av matsatsingen, har barnehagen også gjort store endringer i hvilke matvarer de bruker.
– Vi har byttet ut tubeosten med ordentlig ost, lager eget syltetøy, bruker grov ovnsbakt leverpostei, blant annet. Vi sørger for å alltid servere frukt og grønt til alle måltider, og varierer i hvilke frukt og grønnsaker som serveres, slik at barna får prøve nye ting. På havregrøten bruker vi vår egne, hjemmelagde eplemos, som barna bare digger!
Personalet har hatt mye fokus på måltidssituasjoner og hvordan de kan gjøre måltidet til en god arena for fellesskap og matglede. Dette har de snakket en del om på personalmøter, for å sikre en kollektiv praksis i barnehagen.
– Vi voksne må være gode rollemodeller for barna og bidra til å skape en hyggelig atmosfære. Vi sitter sammen med barna rundt bordet, og som hovedregel er det bare én ansatt som reiser seg av gangen. Vi ser at det fort skaper uro og ødelegger for fine samtaler dersom vi ikke sitter sammen med barna. Og når vi sitter sammen med barna – ja, da skal vi være tilstedeværende for dem. Dette er noe vi har jobbet mye med, og ett av tiltakene vi har gjort, er blant annet å sørge for at alt er helt klart til måltidet, og at det ikke er behov for å gå frem og tilbake for å hente ting man har glemt.
– Vi tror at en hyggelig atmosfære skapes av det sosiale og gleden over måltidet. I tillegg tror vi at når vi har det estetisk hyggelig rundt oss, bidrar dette til å gjøre måltidene enda hyggeligere. Vi presenterer maten på en delikat måte – kanskje lager vi mønstre med grønnsaker, bruker servietter eller pynt på bordene, eller lignende. Hos oss sitter også de aller fleste av barna rundt små, runde bord. Da ser alle hverandre, og det bidrar til den sosiale delen av måltidet. I tillegg er disse bordene i barnehøyde, og vi ser stor forskjell på roen rundt måltidene etter at vi byttet til dette fra de tradisjonelle, høye bordene.
De ansatte bruker Matjungelens nettsider for å hente inspirasjon, aktivitetsopplegg og oppskrifter. Og to år etter at Nedre Bleiker Barnehus begynte matsatsingen sin, har matgleden spredd seg til flere enn bare barnehagebarna.
– For barna virker det å være utelukkende positivt. De viser stor glede over å få delta i matlaging, og vi merker at barna spiser bedre enn tidligere. De ansatte er også svært fornøyde og stolte over det tilbudet vi har her hos oss. Det har vært en prosess – i starten var det nok flere som var usikre på hvordan dette skulle gå, og hvordan vi skulle klare det av hensyn til ressurser og tid. Men med en gradvis tilnærming, opplever vi at vi alle er «med på laget» og synes at dette er et veldig godt tiltak. Vi får også svært mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De setter så stor pris på at barna får delta, og for at vi har fokus på å servere hjemmelaget mat basert på gode råvarer, sier Amalie.
– Det siste året har vi også hatt flere nye søkere til barnehagen som gjerne vil begynne hos oss, mye på grunn av fokuset vi har på kosthold. Det synes vi er skikkelig gøy! Foreldrene forteller også at barna er ivrige på hjemmefronten. De vil gjerne hjelpe til også der.
Barnehagen har vært oppmerksom på å skape en sammenheng i prosjektet mellom hjem og barnehage, og har både sendt hjem oppskrifter og printede Matjungelen-aktiviteter.
– Det er stolte barn som kommer og forteller om nye ting de har prøvd, og fornøyde og overraskede foreldre som opplever barn som stadig utvider horisonten på matfronten, sier Annette, og Amalie oppsummerer:
– Dette forener fokus på et godt mattilbud for barna, samtidig som en fantastisk, ny pedagogisk arena har åpnet seg for oss.
I løpet av et år blir det gjerne mye feiring og bursdag i barnehagen. Vi har hørt fra mange SFO-er og barnehager at Matjungelen har inspirert dem til færre anledninger med kake, snop, brus, saft og lignende. Det er stas – for feiring kan jo gjøres på mange fargerike måter. Derfor har Nedre Bleiker Barnehus laget sin egen bursdagsmeny!
Da vi intervjuet de ansatte i Nedre Bleiker Barnehus til den nyeste utgaven av Verktøykassa, fortalte de om en fin praksis de har etablert for bursdag i barnehagen. Kanskje din barnehage kan finne litt inspirasjon fra hvordan de har løst det?
– Bursdagsmenyen ble til som en del av Matjungelen-innsatsen vår. I løpet av et år er det mange bursdager, og da synes vi det er supert å kunne tilby alternativer til is og kaker. Det skal være stas å ha bursdag i barnehagen, og derfor har vi laget vår helt egen bursdagsmeny. Bursdagsbarnet får velge fra menyen, og blir med på å lage i stand til resten av barna.
– Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, grove vafler, fruktspyd, fruktsalat og lignende. De synes det er veldig stas! De ansatte er også veldig positive til ordningen, og bursdagsmenyen var en felles beslutning blant oss. Også foreldrene synes det er strålende! De setter pris på at vi steller alt i stand, i tillegg til at det ikke blir like mye kaker og is i barnehagen.
– Barnehagen skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og det føler vi at dette er et bidrag til. Foreldrene trenger ikke å medbringe noe, og vi ordner alt her. Vi synes det er vinn-vinn! Og vet du hva? Det er ingen barn som har etterlyst kakene…
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir glad i den maten som er bra for både kroppen og kloden. Men mat handler om så mye mer enn bare råvarene vi spiser. Mat kan blant annet knyttes til fellesskap, lek, kultur, kreativitet, utforskning, mestring, naturglede, miljøbevissthet og språkutvikling, og barnehagen er en ypperlig arena for å sette søkelyset på nettopp dette.
Måltider i barnehagen handler altså om mer enn å bli mett. I Husøy barnehage i Senja kommune har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, forteller Maria Wala Kalopec, som er konstituert barnehagelærer i barnehagen. Barnehagen har rett og slett vært på en liten matreise, hvor de har jobbet med å forbedre fokuset på mat. Med små steg har både ansatte og barn endret vaner og blitt vant til å smake på nye råvarer. Endringsarbeidet har tatt tid, sier Maria, og peker på at holdningen, kunnskapen og viljen hos ansatte er avgjørende for å gjøre en slik endring. Underveis i prosessen har de jobbet med fokus på måltidsglede hos barna.
Med små steg, stor vilje og med inspirasjon fra blant annet Matjungelen, har barnehagen blant annet gjort endringer i mattilbudet og barnas involvering i matlaging og i mataktiviteter. De har blant annet byttet ut sukker med frukt og bær på havregrøten, de baker sitt eget brød og tar barna med på matlaging og aktiviteter som sanking og dyrking. Til feiringer lager de is av frosne bær og banan. I tillegg har de involvert foreldrene, som har vært engasjerte og kommet med innspill. Da kommunen etterhvert innførte folkehelseprosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) var barnehagen allerede kommet godt i gang.
Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Personalet har et profesjonelt ansvar for å fremme gode matvaner, og er viktige rollemodeller som har innflytelse på barnas kosthold, men også når det kommer til å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt bordet.
I Husøy barnehage har de jobbet sammen for å bli omforent om hvordan de vil jobbe med å skape gode matvaner og måltidsglede. – Vi snakker positivt om maten, forteller Maria. For å skape matro og måltidsglede har vi små grupper rundt måltidene, og får i gang hyggelige samtaler rundt matbordet. Vi forteller om matens opprinnelse, og oppmuntrer barna til å smake på nye ting. Dette gjør vi daglig med barna.
Matglede oppstår ikke bare rundt matbordet. Det er også mulig å finne mye matglede ute på tur i naturen, når barna plukker bær, eller sitter sammen rundt et bål, med nistepakken sin. I Husøy barnehage synes de at maten smaker enda bedre når den spises ute, og de har erfart at det også skaper mye matglede. Frisk luft, bevegelse og naturskjønne omgivelser er med på å skjerpe appetitten.
Hvis man er så heldig og har en gård eller fiskevær i nærheten, slik som Husøy barnehage har, kan det være en stor opplevelse for små barn å se hvor maten kommer fra. Husøya er et fiskevær i Senja i Troms og Finnmark hvor fiske står sterk i befolkningen. – Barna her er nok mer vant til å spise fisk, sier Maria. – I barnehagen har vi servert røkt laks, krydderlaks og ulike fiskeretter og nesten alle barn her spiser det! Vi har tilgang til mange ulike fiskeslag på grunn av fiskebedriften som holder til på øya og vi har også muligheter til å besøke fiskebedriften. – Der kan vi se hvor maten kommer fra og lære om matens opprinnelse. – Vi har også tatt med barna på bærplukking, og vi har satt poteter selv, sier Maria.
Uansett beliggenhet kan det være mye å hente i å fokusere de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
I Matjungelen finnes det flere korte, lekne aktiviteter hvor barna får rom til å undre seg, bruke sansene og utforske maten på egne premisser. Det kan bidra til økt matmot og mer matglede. Dere kan for eksempel lage matkunst med frukt og grønt, eller prøve ulike sanseaktiviteter, som for eksempel aktiviteten “Sanselek”. Her kan barna bruke sansene til å bli bedre kjent med en råvare, for eksempel en gulrot. La barna få utforske gulrot tilberedt på ulike måter, og la dem undre seg over hvordan de ulike variantene smaker, føles og lukter forskjellig. Samtidig kan dere snakke om hvor gulrøtter kommer fra og hvilke erfaringer barna har med gulrot fra før. Dette er en fin og lystbetont måte å jobbe på for å introdusere en ny rett eller råvare til barna, slik at de får tid og rom til å smake på egne premisser.
Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
“Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!”
“Æsj, fisk er ekkelt!”
Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at barna utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet, og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.
Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine, og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Akkurat dette med viktigheten av ordbruk, var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.
– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem “Liker du fisk?” svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot, svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller… Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet “fisk” har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si “I dag skal vi ha fiskegrateng” eller “Nå skal vi ha ovnsbakt laks”, i stedet for “I dag skal vi ha fisk”, for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.
I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.
– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er tilstede spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.
Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.
– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet snakket om at de likte “knaske-effekten” i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.
Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.
– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.
Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.
– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen, vil de fleste barn komme over det til slutt, og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.
Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.
– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?
For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til barnehagen! Vi trekker 5 heldige vinnere.
I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med å besvare undersøkelsen, så vi kan lære mer om hva som fungerer bra i jungelen og hva som kan bli enda bedre.
Som takk, blir alle som deltar med i trekningen av 5 råvare-gavekort til innkjøp av fisk og sjømat til SFO/barnehage, i tillegg til et sett med oppskriftshefter og barneforklær. Så hvis du ikke har svart på undersøkelsen enda, håper vi at du vil scrolle deg frem til den i innboksen din og dele dine erfaringer med oss. Hvis du ikke finner undersøkelsen i innboksen din (og barnehagen din har vært påmeldt siden før 1. juli i år), så gi en lyd til kathrine@matjungelen.no, så sender vi lenken til deg!
Fristen for å svare er forresten 25. november – men hvorfor ikke få det unnagjort med en gang?
Det er skikkelig stas å lese alle de gode og nyttige tilbakemeldingene som har tikket inn allerede – tusen takk for hjelpen! Vi gleder oss til å lese enda flere svar fra dere jungelhelter der ute.
Vi gjentar suksessen og gir dere enda flere oppskrifter til barnehagen. De er både raske, rimelige, i tråd med kostråd og kan lages til mange, på lite budsjett, med norske råvarer i sesong. Og, ikke minst: De smaker skikkelig godt.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi utviklet et knippe nye oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil – det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt:
«Alle rettene falt i smak, både hos små og store. Det er absolutt noe vi kommer til å lage flere ganger.» (Sitat fra en matansvarlig som har testet oppskriftene)
Selv om oppskriftene er gjennomgått og testet av flere, er vi alltid nysgjerrige på hvordan de fungerer ute i virkelige barnehager. Derfor er vi veldig åpen for innspill fra deg! Så ikke nøl med å gi oss en lyd eller tagg oss når du har prøvd en eller flere av de nye oppskriftene. Vi håper de faller i smak!
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Lykke til med det viktige mat- og måltidsarbeidet – dere gjør en viktig innsats for barnas fremtidige matvaner!
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt i barnehagen!
De finnes en jungel av ulike sorter kål der ute, som det er gøy å utforske. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. De kan brukes til mange ulike typer retter, og egner seg blant annet godt til både steking, damping, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen, sjekk gjerne frukt.no sin sesongkalender.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er en fin grønnsak for barnehagen å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak. Kål kan smake litt bittert, spesielt for barn som er skeptisk til bitre smaker. Men visste du at noen kålsorter, som grønnkål, smaker enda søtere etter første frostnatt? Noen kålsorter tåler nemlig å overvintre, og kan høstes så lenge det er mulig å grave dem opp av snøen.
Kål gir oss mange viktige stoffer som kroppen vår trenger, blant annet vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et godt inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
En eller flere typer kål i sesong kan være en ypperlig råvare å fokusere på i denne gøyale sanseaktiviteten!
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 3: Lær å dyrke i pallekarm!
Dyrking i pallekarm er en enkel måte å lage et dyrkingsbed på, og den kan plasseres nesten hvor som helst. Man trenger ikke store grøntarealer for å dyrke i pallekarm i barnehagen. Dessuten er det fort gjort å luke.
I pallekarmer kan dere dyrke alt dere kan dyrke på friland. Gulrøtter, poteter, squash, gresskar, mais, rødbeter, reddiker, salat, rabarbra, løk, tomat, kål, alt går! Her er det deres ønsker og kanskje klimaet som setter begrensningene. Det er fint å dyrke noe det blir mange av, eller som blir stort. Poteter, squash og gresskar, reddiker, grønnkål og rosenkål kan være fine å prøve, og de blir ikke modne midt i sommerferien. Ha gjerne noen pene blomster sammen med dem, for eksempel blomkarse og ringblomst. Alt dette er godt å spise for både to- og seksbeinte.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Tenk igjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien.
Plasser kassen et sted hvor den får minst 6 timer med direkte sol hver dag om sommeren, og et sted hvor dere ser den og går forbi den hver dag. Fyll kassen med jord. Fyll ca. ⅔ opp. Ha i et par gode never hønsegjødsel. Fyll videre til det er igjen 5-10 cm til kanten. Dere trenger ikke å trykke jorda sammen, bare hell/spa oppi. Det vil synke litt sammen når dere vanner. Ha eventuelt i litt mer jord, til 5-10 cm fra kanten. Det vil også synke sammen i løpet av sesongen, så hver vår bør dere ha på littegrann ny jord, helst kompost.
Så i rette rader, så vet dere hva som er plante, og hva som er ugress. Og husk å merke hva som er hvor.
Eksempler på hva som egner seg å så rett ut: salat, rødbeter, reddiker, spinat, bondebønner, sukkererter, mangold, gulerøtter, pastinakk, ringblomst, kornblomst.
Eksempler på hva som er lurt å så inne først: gresskar, bønner, tomat, solsikke, all slags kål, urter.
Etter at dere har sådd er det viktig å vanne jevnlig, men ikke for mye. Frøene vil ha jevn fuktighet, men hvis det blir for vått, råtner de.
Ta med barna, stikk fingeren godt ned i jorda (men ikke akkurat der dere har sådd) og kjenn etter! Se på værmeldingen, skal det regne seinere på dagen, trenger dere nok ikke å vanne. Og etter at dere har vannet, stikk fingeren i jorda igjen. Ble det vått nedover, eller ligger vannet bare i overflata? Hvis det ikke har blitt vått nedover i jorda, må dere vanne mer.
Husk å vanne forsiktig, så frøene ikke spruter til alle kanter og småplantene blir slått i bakken.
Å høste det vi har sådd er skikkelig stas. Kanskje dere kan lage til en høsttakkefest? Det er en fin anledning til å takke naturen for alle ressursene vi kan høste, og feire at vi klarte å dyrke vår egen mat.
Når det blir nattefrost om høsten kan det være lurt å dekke pallekarmene med et klede om natta. Det kan være et gammelt laken eller en gardin, eller dere kan kjøpe «badehetter» til pallekarmer på Clas Ohlson. Kanskje det trenger noen pinner for å holde seg oppe. Finn noen myke pinner i skogen, og bøy dem til en bøyle som står i spenn inni pallekarmen. Legg stoffet over.
Vintersalaten (og kanskje ruccolaen) kan overvintre, så ikke fjern de før vinteren. I de kassene/delene av kassene som er spist tomme går det an å gjødsle litt og sette noen hvitløksfedd, så får dere hvitløk til sommeren! Og så er det lurt å dekke alt med tørre løv før snøen kommer.
Klar for flere dyrkeeventyr? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 2: Dyrking i potetbøtte.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Velkomment til nivå 2 – her skal vi dyrke i potetbøtte!
Å dyrke poteter er ikke så veldig vanskelig, og det kan faktisk gjøres i en bøtte. Det er er en morsom reise hvor barna kan følge med på de forskjellige stadiene og hvordan EN potet kan bli til en hel haug! Dere kan selv velge om dere vil prøve med en enkelt bøtte, eller flere.
Dette jungelprosjektet begynner på våren, og kan vare til ut på høsten, litt avhengig av hvilken type potet dere velger å dyrke. Siden potetene bruker forskjellig tid på å vokse kan dere lese på pakken med settepoteter og regne ut når dere må sette dem for at det skal passe med høsting. Temperaturen i jorden bør være over 10 grader, da trives potetene best. Normal settetid for potet som høstes i september er mellom 5.mai og 25. mai.
Dersom dere har poteter som skal gro gjennom sommeren kan det kanskje være lurt at noen tar med seg potetbøttene hjem slik at de får vann dersom barnehagen er stengt.
Hvis dere ikke har noe erfaring med dyrking fra før kan det være litt skummelt å sette i gang, men husk at det er masse å lære, også om dere skulle være uheldig å ikke få det til. Da kan vi prøve å dyrke i potetbøtte igjen til neste år, med masse nyttig jungelkunnskap under beltet.
Sett knollen midt i potten ca. 10-12 cm under jordoverflaten. Dekk gjerne til jorden i bøtten med gressklipp, tørt løv eller lignende. La barna gjøre så mye som mulig selv, de kan blant annet få ansvar for å sette potetene i bøtten. Dersom dere er mange barn og har flere bøtter, kan de gjerne deles inn i grupper og få ansvar for hver sin bøtte.
Et tips for å få flere poteter er å ha bare litt jord i bunnen av bøtten først, legge potet i jorden og dekke med 10-12 cm jord. Så når potetplanten har kommet et stykke opp av jorda kan dere fylle på mer jord, og gjøre denne prosessen et par ganger. Da kan dere få flere etasjer med poteter!
Sørg for at det er 5-6 cm opp til kanten, slik at det blir enkelt å vanne. Jorden holdes jevnt fuktig hele sesongen. Vann når jorda kjennes tørr. Siden somrene i Norge ofte kan være våte er det lurt å lage noen hull i bunnen av bøtten for drenering av vann.
Når potetplanten blomstrer begynner det å dannes knoller under planten. Dere kan begynne å høste så smått til egen middag. Bruk greip, ikke spade. Da unngår dere å skade potetene. Når potetrisene (hele potetplanten) begynner å visne og dere skal ta opp alle potetene, bør dere gjøre dette i finvær for å unngå tørråte.
Plantene vil fortelle dere når dere skal ta opp potetene. Vanligvis vil plantene begynne å bli gule og falle over ende og dette er tegn på at det er tid for å ta opp potetene. Dere kan også se på beskrivelsen på den potettypen dere har kjøpt hvor lang tid det tar for poteten å vokse. For eksempel vil en Yukon Gold potet bruke rundt 100 dager fra setting til høsting.
Dere kan velge om dere vil høste alle potetene på en gang, eller om dere vil hente ut etter behov. Hvis dere vil høste det dere trenger der og da, ta opp en av plantene. Ta av de potetene dere trenger og sett planten tilbake i jorden. Vann den godt. Dette kan også potensielt føre til at planten vokser frem større poteter eller at det kommer helt nye poteter innen neste gang du skal høste litt. Dere kan faktisk vente med å høste alle potetene helt frem til potetplanten har visnet ganske så mye.
Etter at dere har høstet potetene bør dere sjekke tilstanden på skallet. Dersom skallet er fast og litt glatt og det ikke skallet av når dere gnir litt på det, betyr det at den er perfekt til å oppbevares. Dersom dere ser en potet som skaller litt av når dere gnir på det betyr det at disse potetene ikke er ¨modne¨ nok i form av at skallet ikke er fast nok til å kunne oppbevares noe særlig. Disse potetene er best å spise raskest mulig.
Plasser potetene i et mørkt sted i opptil to uker for å la dem sette seg og tørke litt før dere vasker bort jorden. Dette bidrar til at potetene ikke råtner så fort. Ved oppbevaring bør dere plassere potetene på et mørkt og godt ventilert sted slik at de får tørke ut skikkelig. Potetene trives best oppbevart i temperatur mellom 4-6 grader. En kald bod, kjeller eller lignende er gode plasseringer.
Hvis dere får mange poteter, og trenger gode oppskrifter å bruke dem i, kan dere for eksempel prøve denne deilige laksegratengen med squash og potet!
Er du klar for flere dyrkeprosjekter? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.