Høytidsmåltider
Et høytidsmåltid gir barna mulighet til å bli kjent med ulike matkulturer og tradisjoner, og reflektere over betydningen av mat og måltider i ulike høytider.
La barna utforske høytidsmåltider!
Hva er det som skiller et høytidsmåltid fra andre måltider vi har i hverdagen? Er det maten vi spiser, hvordan bordet er dekket eller måten maten blir servert på? Kanskje er det en kombinasjon av disse, eller det kan være noe helt annet. Ved å ha et høytidsmåltid i barnehagen, kan dere sammen med barna reflektere rundt måltidets rolle i ulike høytider.
Forberedelser
- Snakk sammen om aktiviteten i personalgruppen. Tenk over hvilke fasiliteter og kapasitet dere har og hvor mye tid dere vil bruke.
- Snakk med barna om aktiviteten og la de være med å bestemme hva som skal lages, og hvordan måltidet skal gjennomføres. Skal noen være vertskap, og vil dere invitere andre enn de i barnehagen, f.eks. foreldre, besteforeldre eller de på et aldershjem i nærheten? Skal dere ha et langbord eller buffet?
Gjennomføring
- Dere kan gjennomføre aktiviteten på ulike måter. Her er to eksempler:
- La barna få oppgaver tilpasset sin alder. De yngste kan lage pynten til bordet, mens de eldre barna er med å bestemme hva som skal lages og serveres, og kan være med i tilberedningen av måltidet.
- Alle barna er med både på å lage pynt, bestemme hva som skal lages og serveres på julebordet, påskelunsjen eller det høytidsmåltidet dere har valgt, og deltar i tilberedningen av måltidet.
Ta dere gjerne god tid til å lage pynten i forkant av høytidsmåltidet. Det kan være å lage påskekyllinger, tørke og presse løv på høsten, eller lage julepynt som bordet kan pyntes med.
Samtale med barna
Før og under aktiviteten kan dere snakke med barna om høytiden dere skal markere, høytidsmåltider og de råvarene dere skal bruke i måltidet.
- Hva er forskjellen på et hverdagsmåltid og et høytidsmåltid?
- Hvilke høytider pleier dere å markere?
- Hvilken rolle spiller mat og måltid i ulike høytider og tradisjoner? Er det for eksempel noe spesielt dere vanligvis spiser til jul, påsken eller på høsten?
- Hvordan kan mat og måltider bidra til fellesskapsfølelse?
- Hvorfor er tradisjonell julemat forskjellig i ulike deler av landet og i ulike land?
- Hva vil det si å være vertskap og gjest?
Tips
Bruk kunnskapen og kompetansen som finnes i personalet, og involver gjerne foresatte i prosjektet. Har noen tradisjoner i sin familie som de kunne tenke seg å fortelle om? Kanskje er det en foresatt som er skikkelig god på å lage tradisjonsmat fra sin kultur som kan dele dette?
Tenk bærekraftig når dere lager bordpynt. Har dere materialer som kan gjenbrukes? Eventuelt fine steiner, pinner, kongler eller løv? Eksempelvis kan dere lage julenisser av kongler. Her er det bare å slippe fantasien løs!
- Lag en buffet i barnehøyde. Da når alle det de vil ha, og det kan bidra til enda større eierskap for barna.
Hva sier rammeplanen?
Barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid, og barnehagen skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Personalet skal også gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner, og bidra til at barna opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet.
Flere aktiviteter
Lukt- og smakskalender til jul
La barna bruke sansene sine for å bli kjent med lukten av jul! Gjennom denne adventskalenderen får barna en trygg og positiv opplevelse av det å smake og lukte på ulike råvarer tilknyttet juletradisjoner.
Bli en brødredder
Her får barna lære om hvordan vi kan være matreddere, og redde tørt brød fra å bli kastet! Samtidig får de verdifull erfaring med matlaging. Slik kan barn også bli endringsagenter som også påvirker andre rundt seg til å bli matreddere.
Grønn fargefest
Gi barna positive opplevelser med fargerik frukt og grønt! Med en fargefest kan dere sammen med barna utforske ulike fargerike og fristende råvarer – med én eller flere farger i fokus.
Matens opprinnelse
Det aller meste av maten vi spiser kommer fra naturen, slik som eplene fra trærne, melken fra kua, eggene fra hønen og fiskepinner av torsk. Vet barna for eksempel at skinken de spiser på brødskiven kommer fra grisen? I denne aktiviteten skal vi utforske hvor maten kommer fra!