Matgleden blomstrer i Nedre Bleiker Barnehus

Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.

I naturskjønne omgivelser i nærheten av Asker sentrum ligger Nedre Bleiker Barnehus. 74 barn mellom mellom 0 og 6 tilbringer hverdagene sine her, fordelt på fire avdelinger. Her spiller matglede og kosthold en sentral rolle – men for bare noen få år siden så det helt annerledes ut.

– Vi startet opp med Matjungelen i januar 2023, med mål om å gi barna mulighet til å være med på hele matlagingsprosessen, og å bedre mattilbudet i barnehagen vår. Nå, to år senere, kunne vi aldri tenkt oss å gå tilbake til sånn det var før. Vi opplever tilfredse barn, ansatte og foreldre, og er veldig stolte over det tilbudet vi har her hos oss, forteller daglig leder Amalie Filseth.

På kjøkkenet med kokkegrupper

Da de startet matsatsingen sin, begynte de å ta barna spontant med på kjøkkenet, hvor de fikk dele opp grønnsaker og frukt eller røre sammen brøddeig. Gradvis begynte de også å utforske nye råvarer og matretter.

– Vi så raskt at dette var noe barna hadde stor glede av. De kom stadig og spurte «er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?», forteller barnehagelærer Annette Wettergreen.

Utover våren begynte de å sette matlagingen mer i system, og kokkegruppene ble til. I dag har alle avdelinger egne dager med kokkegrupper, både de små og de store barna. Kokkegruppene rullerer, slik at alle får være med, og barna gleder seg til det er deres tur.

– Vi er opptatt av at barna skal få lov til å utforske og ta del i hele prosessen – alt fra å vaske hender og gjøre klart utstyr og ingredienser, frem til maten serveres. Vi har gått til innkjøp av egnet materiale, som barnekniver, rikelig med skjærebrett, forklær og annet utstyr. Barna får frihet til å prøve seg frem med de ulike redskapene, og har vært innom det meste – kniv, visp, kjøkkenmaskin, stavmikser, potetmoser, skrellere, rivjern og så videre.

Råvarerefleksjon og rammeplan

I kokkegruppene blir barna kjent med et mangfold av råvarer. De lærer hva ulike retter er laget av, og snakker om hvor råvarene kommer fra.
– Vi hadde for eksempel kjøttdeig av frilandsgris til tacoen, og da leste vi opp teksten på baksiden om hvordan grisen har bodd og levd. Barna blir nysgjerrige, og det skaper gode utgangspunkt for refleksjon og samtaler.

Amalie og Annette forteller at de ser kokkegruppene som en fantastisk arena for å binde sammen alle rammeplanens fagområder, i tillegg til «kropp, bevegelse, mat og helse».

– Gjennom matlaging bruker vi eksempelvis aktivt «antall, rom og form»: Vi øver oss på å følge oppskrifter, og får i den forbindelse også trent på å måle opp og tilpasse mengder. Hvor mye trenger vi i dag, når vi er 17 barn som skal spise? Hvor mye er 1kg mel? Vi får praktiske erfaringer og lærer oss å bruke matematiske begreper i hverdagssammenheng.  En stor del av kokkegruppene er også samarbeid: Vi hjelper hverandre, og sammen lager vi de deiligste retter som vi stolt kan servere til resten av barnegruppa etterpå, forteller Amalie.

Mer matlaging, mer matmot

– Vi fokuserer på å utforske, smake og bli kjent med nye råvarer når vi lager mat. På småbarnsavdelingene er dette et ekstra stort fokus, sier Annette.
– De yngste barna viser stor glede over å få bruke alle sansene sine til å kjenne, smake og føle på ulike råvarer. Vi er opptatte av å tilpasse kokkegruppene etter barnas alder. På småbarnsavdeling handler det mye om å introduseres for de ulike råvarene og få bruke alle sansene sine, mens store barn utforsker redskaper og øver på å være selvstendige.

Kokkegruppene har resultert i en tydelig endring i barnas matmot.
– Når barna får være med fra råvare til ferdig rett, får de rom til utforske og smake på de ulike ingrediensene. Da blir det mindre skummelt å smake på f.eks. en gryterett, der mange ting ligger blandet sammen. Det er lettere å smake på kålrot, purre eller sellerirot i grønnsakssuppen når man kan kjenne dem igjen, og har vært med på å tilberede selv, sier Amalie, som forteller at de også har fokus på matmot i personalgruppen.
– På personalmøter har vi brukt artikler og utdrag fra fagbøker, hvor matmot har vært ett av temaene. For at barna skal få de beste forutsetningene for å utvikle sitt matmot, må vi som ansatte i barnehagen være bevisst på vår rolle som rollemodeller for barna.

Nye smaker – igjen og igjen

Annette forteller at det er stor variasjon blant barna – noen smaker på det meste, mens andre er mer skeptiske og trenger tid.
– Derfor har vi valgt å la flere av rettene i matmenyen vår rullere, slik at man får muligheten til å prøve flere ganger. Vi er opptatte av at barna skal få god tid til å spise, og at de selv skal få velge hva de ønsker å smake på. Det skal ikke være noe press, men vi fortsetter å tilby igjen og igjen – fordi vi vet at barn gjerne må smake på noe nytt mange ganger før de vet om de liker det. Vi ser også at barna påvirker hverandre i positiv forstand når det kommer til å smake på nye ting. De snakker og ser på hverandre, og når sidemannen prøver seg på en oliven, tør man kanskje å ta en selv også.

Som en del av matsatsingen, har barnehagen også gjort store endringer i hvilke matvarer de bruker.
– Vi har byttet ut tubeosten med ordentlig ost, lager eget syltetøy, bruker grov ovnsbakt leverpostei, blant annet. Vi sørger for å alltid servere frukt og grønt til alle måltider, og varierer i hvilke frukt og grønnsaker som serveres, slik at barna får prøve nye ting. På havregrøten bruker vi vår egne, hjemmelagde eplemos, som barna bare digger!

Muligheter i måltider

Personalet har hatt mye fokus på måltidssituasjoner og hvordan de kan gjøre måltidet til en god arena for fellesskap og matglede. Dette har de snakket en del om på personalmøter, for å sikre en kollektiv praksis i barnehagen.
– Vi voksne må være gode rollemodeller for barna og bidra til å skape en hyggelig atmosfære. Vi sitter sammen med barna rundt bordet, og som hovedregel er det bare én ansatt som reiser seg av gangen. Vi ser at det fort skaper uro og ødelegger for fine samtaler dersom vi ikke sitter sammen med barna. Og når vi sitter sammen med barna – ja, da skal vi være tilstedeværende for dem. Dette er noe vi har jobbet mye med, og ett av tiltakene vi har gjort, er blant annet å sørge for at alt er helt klart til måltidet, og at det ikke er behov for å gå frem og tilbake for å hente ting man har glemt.

– Vi tror at en hyggelig atmosfære skapes av det sosiale og gleden over måltidet. I tillegg tror vi at når vi har det estetisk hyggelig rundt oss, bidrar dette til å gjøre måltidene enda hyggeligere. Vi presenterer maten på en delikat måte – kanskje lager vi mønstre med grønnsaker, bruker servietter eller pynt på bordene, eller lignende. Hos oss sitter også de aller fleste av barna rundt små, runde bord. Da ser alle hverandre, og det bidrar til den sosiale delen av måltidet. I tillegg er disse bordene i barnehøyde, og vi ser stor forskjell på roen rundt måltidene etter at vi byttet til dette fra de tradisjonelle, høye bordene.

Positiv, pedagogisk arena

De ansatte bruker Matjungelens nettsider for å hente inspirasjon, aktivitetsopplegg og oppskrifter. Og to år etter at Nedre Bleiker Barnehus begynte matsatsingen sin, har matgleden spredd seg til flere enn bare barnehagebarna.
– For barna virker det å være utelukkende positivt. De viser stor glede over å få delta i matlaging, og vi merker at barna spiser bedre enn tidligere. De ansatte er også svært fornøyde og stolte over det tilbudet vi har her hos oss. Det har vært en prosess – i starten var det nok flere som var usikre på hvordan dette skulle gå, og hvordan vi skulle klare det av hensyn til ressurser og tid. Men med en gradvis tilnærming, opplever vi at vi alle er «med på laget» og synes at dette er et veldig godt tiltak. Vi får også svært mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De setter så stor pris på at barna får delta, og for at vi har fokus på å servere hjemmelaget mat basert på gode råvarer, sier Amalie.

– Det siste året har vi også hatt flere nye søkere til barnehagen som gjerne vil begynne hos oss, mye på grunn av fokuset vi har på kosthold. Det synes vi er skikkelig gøy! Foreldrene forteller også at barna er ivrige på hjemmefronten. De vil gjerne hjelpe til også der.

Barnehagen har vært oppmerksom på å skape en sammenheng i prosjektet mellom hjem og barnehage, og har både sendt hjem oppskrifter og printede Matjungelen-aktiviteter.
– Det er stolte barn som kommer og forteller om nye ting de har prøvd, og fornøyde og overraskede foreldre som opplever barn som stadig utvider horisonten på matfronten, sier Annette, og Amalie oppsummerer:
– Dette forener fokus på et godt mattilbud for barna, samtidig som en fantastisk, ny pedagogisk arena har åpnet seg for oss.