Nedre Bleiker Barnehus har tatt i bruk Matjungelen for å gjøre imponerende endringer i matarbeidet sitt. Det har resultert i ivrige små kokker både i barnehagen og på hjemmefronten, forbedret matservering – og attpåtil flere nye søkere til barnehageplass.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I naturskjønne omgivelser i nærheten av Asker sentrum ligger Nedre Bleiker Barnehus. 74 barn mellom mellom 0 og 6 tilbringer hverdagene sine her, fordelt på fire avdelinger. Her spiller matglede og kosthold en sentral rolle – men for bare noen få år siden så det helt annerledes ut.
– Vi startet opp med Matjungelen i januar 2023, med mål om å gi barna mulighet til å være med på hele matlagingsprosessen, og å bedre mattilbudet i barnehagen vår. Nå, to år senere, kunne vi aldri tenkt oss å gå tilbake til sånn det var før. Vi opplever tilfredse barn, ansatte og foreldre, og er veldig stolte over det tilbudet vi har her hos oss, forteller daglig leder Amalie Filseth.
Da de startet matsatsingen sin, begynte de å ta barna spontant med på kjøkkenet, hvor de fikk dele opp grønnsaker og frukt eller røre sammen brøddeig. Gradvis begynte de også å utforske nye råvarer og matretter.
– Vi så raskt at dette var noe barna hadde stor glede av. De kom stadig og spurte «er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?», forteller barnehagelærer Annette Wettergreen.
Utover våren begynte de å sette matlagingen mer i system, og kokkegruppene ble til. I dag har alle avdelinger egne dager med kokkegrupper, både de små og de store barna. Kokkegruppene rullerer, slik at alle får være med, og barna gleder seg til det er deres tur.
– Vi er opptatt av at barna skal få lov til å utforske og ta del i hele prosessen – alt fra å vaske hender og gjøre klart utstyr og ingredienser, frem til maten serveres. Vi har gått til innkjøp av egnet materiale, som barnekniver, rikelig med skjærebrett, forklær og annet utstyr. Barna får frihet til å prøve seg frem med de ulike redskapene, og har vært innom det meste – kniv, visp, kjøkkenmaskin, stavmikser, potetmoser, skrellere, rivjern og så videre.
I kokkegruppene blir barna kjent med et mangfold av råvarer. De lærer hva ulike retter er laget av, og snakker om hvor råvarene kommer fra.
– Vi hadde for eksempel kjøttdeig av frilandsgris til tacoen, og da leste vi opp teksten på baksiden om hvordan grisen har bodd og levd. Barna blir nysgjerrige, og det skaper gode utgangspunkt for refleksjon og samtaler.
Amalie og Annette forteller at de ser kokkegruppene som en fantastisk arena for å binde sammen alle rammeplanens fagområder, i tillegg til «kropp, bevegelse, mat og helse».
– Gjennom matlaging bruker vi eksempelvis aktivt «antall, rom og form»: Vi øver oss på å følge oppskrifter, og får i den forbindelse også trent på å måle opp og tilpasse mengder. Hvor mye trenger vi i dag, når vi er 17 barn som skal spise? Hvor mye er 1kg mel? Vi får praktiske erfaringer og lærer oss å bruke matematiske begreper i hverdagssammenheng. En stor del av kokkegruppene er også samarbeid: Vi hjelper hverandre, og sammen lager vi de deiligste retter som vi stolt kan servere til resten av barnegruppa etterpå, forteller Amalie.
– Vi fokuserer på å utforske, smake og bli kjent med nye råvarer når vi lager mat. På småbarnsavdelingene er dette et ekstra stort fokus, sier Annette.
– De yngste barna viser stor glede over å få bruke alle sansene sine til å kjenne, smake og føle på ulike råvarer. Vi er opptatte av å tilpasse kokkegruppene etter barnas alder. På småbarnsavdeling handler det mye om å introduseres for de ulike råvarene og få bruke alle sansene sine, mens store barn utforsker redskaper og øver på å være selvstendige.
Kokkegruppene har resultert i en tydelig endring i barnas matmot.
– Når barna får være med fra råvare til ferdig rett, får de rom til utforske og smake på de ulike ingrediensene. Da blir det mindre skummelt å smake på f.eks. en gryterett, der mange ting ligger blandet sammen. Det er lettere å smake på kålrot, purre eller sellerirot i grønnsakssuppen når man kan kjenne dem igjen, og har vært med på å tilberede selv, sier Amalie, som forteller at de også har fokus på matmot i personalgruppen.
– På personalmøter har vi brukt artikler og utdrag fra fagbøker, hvor matmot har vært ett av temaene. For at barna skal få de beste forutsetningene for å utvikle sitt matmot, må vi som ansatte i barnehagen være bevisst på vår rolle som rollemodeller for barna.
Annette forteller at det er stor variasjon blant barna – noen smaker på det meste, mens andre er mer skeptiske og trenger tid.
– Derfor har vi valgt å la flere av rettene i matmenyen vår rullere, slik at man får muligheten til å prøve flere ganger. Vi er opptatte av at barna skal få god tid til å spise, og at de selv skal få velge hva de ønsker å smake på. Det skal ikke være noe press, men vi fortsetter å tilby igjen og igjen – fordi vi vet at barn gjerne må smake på noe nytt mange ganger før de vet om de liker det. Vi ser også at barna påvirker hverandre i positiv forstand når det kommer til å smake på nye ting. De snakker og ser på hverandre, og når sidemannen prøver seg på en oliven, tør man kanskje å ta en selv også.
Som en del av matsatsingen, har barnehagen også gjort store endringer i hvilke matvarer de bruker.
– Vi har byttet ut tubeosten med ordentlig ost, lager eget syltetøy, bruker grov ovnsbakt leverpostei, blant annet. Vi sørger for å alltid servere frukt og grønt til alle måltider, og varierer i hvilke frukt og grønnsaker som serveres, slik at barna får prøve nye ting. På havregrøten bruker vi vår egne, hjemmelagde eplemos, som barna bare digger!
Personalet har hatt mye fokus på måltidssituasjoner og hvordan de kan gjøre måltidet til en god arena for fellesskap og matglede. Dette har de snakket en del om på personalmøter, for å sikre en kollektiv praksis i barnehagen.
– Vi voksne må være gode rollemodeller for barna og bidra til å skape en hyggelig atmosfære. Vi sitter sammen med barna rundt bordet, og som hovedregel er det bare én ansatt som reiser seg av gangen. Vi ser at det fort skaper uro og ødelegger for fine samtaler dersom vi ikke sitter sammen med barna. Og når vi sitter sammen med barna – ja, da skal vi være tilstedeværende for dem. Dette er noe vi har jobbet mye med, og ett av tiltakene vi har gjort, er blant annet å sørge for at alt er helt klart til måltidet, og at det ikke er behov for å gå frem og tilbake for å hente ting man har glemt.
– Vi tror at en hyggelig atmosfære skapes av det sosiale og gleden over måltidet. I tillegg tror vi at når vi har det estetisk hyggelig rundt oss, bidrar dette til å gjøre måltidene enda hyggeligere. Vi presenterer maten på en delikat måte – kanskje lager vi mønstre med grønnsaker, bruker servietter eller pynt på bordene, eller lignende. Hos oss sitter også de aller fleste av barna rundt små, runde bord. Da ser alle hverandre, og det bidrar til den sosiale delen av måltidet. I tillegg er disse bordene i barnehøyde, og vi ser stor forskjell på roen rundt måltidene etter at vi byttet til dette fra de tradisjonelle, høye bordene.
De ansatte bruker Matjungelens nettsider for å hente inspirasjon, aktivitetsopplegg og oppskrifter. Og to år etter at Nedre Bleiker Barnehus begynte matsatsingen sin, har matgleden spredd seg til flere enn bare barnehagebarna.
– For barna virker det å være utelukkende positivt. De viser stor glede over å få delta i matlaging, og vi merker at barna spiser bedre enn tidligere. De ansatte er også svært fornøyde og stolte over det tilbudet vi har her hos oss. Det har vært en prosess – i starten var det nok flere som var usikre på hvordan dette skulle gå, og hvordan vi skulle klare det av hensyn til ressurser og tid. Men med en gradvis tilnærming, opplever vi at vi alle er «med på laget» og synes at dette er et veldig godt tiltak. Vi får også svært mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De setter så stor pris på at barna får delta, og for at vi har fokus på å servere hjemmelaget mat basert på gode råvarer, sier Amalie.
– Det siste året har vi også hatt flere nye søkere til barnehagen som gjerne vil begynne hos oss, mye på grunn av fokuset vi har på kosthold. Det synes vi er skikkelig gøy! Foreldrene forteller også at barna er ivrige på hjemmefronten. De vil gjerne hjelpe til også der.
Barnehagen har vært oppmerksom på å skape en sammenheng i prosjektet mellom hjem og barnehage, og har både sendt hjem oppskrifter og printede Matjungelen-aktiviteter.
– Det er stolte barn som kommer og forteller om nye ting de har prøvd, og fornøyde og overraskede foreldre som opplever barn som stadig utvider horisonten på matfronten, sier Annette, og Amalie oppsummerer:
– Dette forener fokus på et godt mattilbud for barna, samtidig som en fantastisk, ny pedagogisk arena har åpnet seg for oss.
I løpet av et år blir det gjerne mye feiring og bursdag i barnehagen. Vi har hørt fra mange SFO-er og barnehager at Matjungelen har inspirert dem til færre anledninger med kake, snop, brus, saft og lignende. Det er stas – for feiring kan jo gjøres på mange fargerike måter. Derfor har Nedre Bleiker Barnehus laget sin egen bursdagsmeny!
Da vi intervjuet de ansatte i Nedre Bleiker Barnehus til den nyeste utgaven av Verktøykassa, fortalte de om en fin praksis de har etablert for bursdag i barnehagen. Kanskje din barnehage kan finne litt inspirasjon fra hvordan de har løst det?
– Bursdagsmenyen ble til som en del av Matjungelen-innsatsen vår. I løpet av et år er det mange bursdager, og da synes vi det er supert å kunne tilby alternativer til is og kaker. Det skal være stas å ha bursdag i barnehagen, og derfor har vi laget vår helt egen bursdagsmeny. Bursdagsbarnet får velge fra menyen, og blir med på å lage i stand til resten av barna.
– Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, grove vafler, fruktspyd, fruktsalat og lignende. De synes det er veldig stas! De ansatte er også veldig positive til ordningen, og bursdagsmenyen var en felles beslutning blant oss. Også foreldrene synes det er strålende! De setter pris på at vi steller alt i stand, i tillegg til at det ikke blir like mye kaker og is i barnehagen.
– Barnehagen skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og det føler vi at dette er et bidrag til. Foreldrene trenger ikke å medbringe noe, og vi ordner alt her. Vi synes det er vinn-vinn! Og vet du hva? Det er ingen barn som har etterlyst kakene…
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir glad i den maten som er bra for både kroppen og kloden. Men mat handler om så mye mer enn bare råvarene vi spiser. Mat kan blant annet knyttes til fellesskap, lek, kultur, kreativitet, utforskning, mestring, naturglede, miljøbevissthet og språkutvikling, og barnehagen er en ypperlig arena for å sette søkelyset på nettopp dette.
Måltider i barnehagen handler altså om mer enn å bli mett. I Husøy barnehage i Senja kommune har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, forteller Maria Wala Kalopec, som er konstituert barnehagelærer i barnehagen. Barnehagen har rett og slett vært på en liten matreise, hvor de har jobbet med å forbedre fokuset på mat. Med små steg har både ansatte og barn endret vaner og blitt vant til å smake på nye råvarer. Endringsarbeidet har tatt tid, sier Maria, og peker på at holdningen, kunnskapen og viljen hos ansatte er avgjørende for å gjøre en slik endring. Underveis i prosessen har de jobbet med fokus på måltidsglede hos barna.
Med små steg, stor vilje og med inspirasjon fra blant annet Matjungelen, har barnehagen blant annet gjort endringer i mattilbudet og barnas involvering i matlaging og i mataktiviteter. De har blant annet byttet ut sukker med frukt og bær på havregrøten, de baker sitt eget brød og tar barna med på matlaging og aktiviteter som sanking og dyrking. Til feiringer lager de is av frosne bær og banan. I tillegg har de involvert foreldrene, som har vært engasjerte og kommet med innspill. Da kommunen etterhvert innførte folkehelseprosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) var barnehagen allerede kommet godt i gang.
Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Personalet har et profesjonelt ansvar for å fremme gode matvaner, og er viktige rollemodeller som har innflytelse på barnas kosthold, men også når det kommer til å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt bordet.
I Husøy barnehage har de jobbet sammen for å bli omforent om hvordan de vil jobbe med å skape gode matvaner og måltidsglede. – Vi snakker positivt om maten, forteller Maria. For å skape matro og måltidsglede har vi små grupper rundt måltidene, og får i gang hyggelige samtaler rundt matbordet. Vi forteller om matens opprinnelse, og oppmuntrer barna til å smake på nye ting. Dette gjør vi daglig med barna.
Matglede oppstår ikke bare rundt matbordet. Det er også mulig å finne mye matglede ute på tur i naturen, når barna plukker bær, eller sitter sammen rundt et bål, med nistepakken sin. I Husøy barnehage synes de at maten smaker enda bedre når den spises ute, og de har erfart at det også skaper mye matglede. Frisk luft, bevegelse og naturskjønne omgivelser er med på å skjerpe appetitten.
Hvis man er så heldig og har en gård eller fiskevær i nærheten, slik som Husøy barnehage har, kan det være en stor opplevelse for små barn å se hvor maten kommer fra. Husøya er et fiskevær i Senja i Troms og Finnmark hvor fiske står sterk i befolkningen. – Barna her er nok mer vant til å spise fisk, sier Maria. – I barnehagen har vi servert røkt laks, krydderlaks og ulike fiskeretter og nesten alle barn her spiser det! Vi har tilgang til mange ulike fiskeslag på grunn av fiskebedriften som holder til på øya og vi har også muligheter til å besøke fiskebedriften. – Der kan vi se hvor maten kommer fra og lære om matens opprinnelse. – Vi har også tatt med barna på bærplukking, og vi har satt poteter selv, sier Maria.
Uansett beliggenhet kan det være mye å hente i å fokusere de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
I Matjungelen finnes det flere korte, lekne aktiviteter hvor barna får rom til å undre seg, bruke sansene og utforske maten på egne premisser. Det kan bidra til økt matmot og mer matglede. Dere kan for eksempel lage matkunst med frukt og grønt, eller prøve ulike sanseaktiviteter, som for eksempel aktiviteten “Sanselek”. Her kan barna bruke sansene til å bli bedre kjent med en råvare, for eksempel en gulrot. La barna få utforske gulrot tilberedt på ulike måter, og la dem undre seg over hvordan de ulike variantene smaker, føles og lukter forskjellig. Samtidig kan dere snakke om hvor gulrøtter kommer fra og hvilke erfaringer barna har med gulrot fra før. Dette er en fin og lystbetont måte å jobbe på for å introdusere en ny rett eller råvare til barna, slik at de får tid og rom til å smake på egne premisser.
Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
“Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!”
“Æsj, fisk er ekkelt!”
Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at barna utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet, og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.
Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine, og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Akkurat dette med viktigheten av ordbruk, var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.
– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem “Liker du fisk?” svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot, svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller… Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet “fisk” har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si “I dag skal vi ha fiskegrateng” eller “Nå skal vi ha ovnsbakt laks”, i stedet for “I dag skal vi ha fisk”, for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.
I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.
– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er tilstede spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.
Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.
– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet snakket om at de likte “knaske-effekten” i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.
Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.
– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.
Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.
– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen, vil de fleste barn komme over det til slutt, og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.
Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.
– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?
For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til barnehagen! Vi trekker 5 heldige vinnere.
I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med å besvare undersøkelsen, så vi kan lære mer om hva som fungerer bra i jungelen og hva som kan bli enda bedre.
Som takk, blir alle som deltar med i trekningen av 5 råvare-gavekort til innkjøp av fisk og sjømat til SFO/barnehage, i tillegg til et sett med oppskriftshefter og barneforklær. Så hvis du ikke har svart på undersøkelsen enda, håper vi at du vil scrolle deg frem til den i innboksen din og dele dine erfaringer med oss. Hvis du ikke finner undersøkelsen i innboksen din (og barnehagen din har vært påmeldt siden før 1. juli i år), så gi en lyd til kathrine@matjungelen.no, så sender vi lenken til deg!
Fristen for å svare er forresten 25. november – men hvorfor ikke få det unnagjort med en gang?
Det er skikkelig stas å lese alle de gode og nyttige tilbakemeldingene som har tikket inn allerede – tusen takk for hjelpen! Vi gleder oss til å lese enda flere svar fra dere jungelhelter der ute.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Hvor kommer poteter fra? Hvordan blir et lite frø til en hel tomatplante? Hva er fiskepinner laget av? Når barna stiller nysgjerrige spørsmål om maten de spiser, finner vi mange av svarene ute i naturen. Og når barna får en større forståelse for hvor maten kommer fra, og at alle årstidene gir oss ulike råvarer, kan det øke både matgleden og matkompetansen. Derfor er ‘Naturens ressurser’ et av de fem hovedtemaene i Matjungelen Barnehage. Her inviteres både barn og voksne til å utforske alt naturen har å by på, gjennom aktiviteter som dyrking i vinduskarmen, og utforskingstur i naturens matskap.
På naturskjønne Frekhaug på Vestlandet boltrer barna i Drømmehagen barnehage seg i naturen. De sanker spiselige vekster om våren, plukker frukt og bær om sommeren, og høster egendyrkede grønnsaker om høsten. Barna tilbringer mye av dagen utendørs, uansett vær, og de tilbereder gjerne maten utendørs, også.
«Hvorfor være inne når alt håp er ute, pleier vi å si», ler Mariann Soltveit, daglig leder i Drømmehagen.
– Naturen er en fantastisk arena for det meste, og vi tenker egentlig at alle fagområdene vi jobber med, kan vi like gjerne jobbe med ute. Vi er opptatt av å gi barna positive naturopplevelser, og vi ser at det har mange gode effekter på barna – både motorisk, språklig og kreativt.
Årstidene setter et tydelig preg på både menyen og aktivitetene i Drømmehagen. Når våren spirer utenfor, begynner jakten på de spiselige vekstene i naturen. – Barna synes det er kjempestas at vi kan plukke råvarer rett fra naturen. Det ligger mye læring i å benytte de ressursene vi finner der – og dessuten gir det barna et engasjement og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen vår, sier Mariann.
Råvareutvalget i gresset, buskene og trærne varierer med sesongen. Utover våren plukker barna og de voksne løvetann og lager løvetannkjeks og -chips, og granskudd som de lager te og sirup av. Om høsten er det sopp som står for tur.
– Når vi sanker ville vekster, er det viktig at barna lærer om hva som er spiselig og uspiselig. Det er god kunnskap som de kan ta med seg videre i livet. Det krever jo at vi voksne holder oss orientert, og tilegner oss den nødvendige kunnskapen – både i forkant av en aktivitet, men også gjerne underveis, sammen med barna. Det kan eksempelvis være ved at vi tar med oss en soppbok ut på tur, men det kan også være ved hjelp av digitale verktøy, hvor vi kan søke kunnskap sammen underveis, og følger barnas nysgjerrighet.
Mariann forteller at de lager mye mat ute på primus, og da kan de ville vekstene sette en ekstra spiss på måltidet.
«En dag da vi skulle tilberede laks utendørs, hadde vi også plukket engsyreblader sammen med barna, som vi laget en engsyresaus av. Det ble kjempegodt! Maten smaker jo alltid ekstra godt når vi er ute på tur, det kjenner jo vi voksne på også», sier Mariann.
– Vi er heldige å ha mange kreative, matglade ansatte hos oss – og det gjelder å se nytten og verdien i det, forteller Mariann. – Rammeplanen trekker frem at barnehagen skal jobbe med mat og kosthold på lik linje med andre fagområder, og da er det viktig å identifisere de ressursene man allerede har i personalgruppen. Hos oss har vi for eksempel ansatte som opprinnelig er kokkeutdannet, vi har en jaktentusiast og en som har gått kjøttskjærerlinjen – og det er veldig gode ressurser å trekke på i arbeidet med mat og måltider. Når det er noen som er entusiastiske rundt å lage mat sammen med barna, eller som har en interesse for dyrking, kan de være rollemodeller for oss andre, og hjelpe med å dra oss i gang, sier hun.
Mat har vært en sentral del av Drømmehagens fokus helt siden oppstarten for ti år siden. Mariann forteller at de har jobbet systematisk for å øke matgleden i bedriften, blant annet gjennom å arrangere personalkvelder med matlagingsaktiviteter. Matjungelen har en egen verktøykasse som er rettet mot nettopp kompetanseheving hos personalet, med en rekke fiks ferdige presentasjoner som fokuserer på blant annet matlaging ute, bærekraft i barnehagen og matlaging med barn.
«Hvis man trenger inspirasjon til å jobbe med mat og måltider, er jo Matjungelen en gavepakke. Der finner man egentlig alt man trenger», sier Mariann.
Hun anbefaler også å identifisere de barrierene som står i veien for å eksempelvis lage mer mat utendørs. – For mange handler det kanskje om å være litt usikre på bruk av utstyr som primus. I så fall kan man sette av litt tid på personalmøter for å vise hvordan man enkelt kan bruke en primus, sånn at man senker terskelen for det. Generelt er vår erfaring at det viktigste er å ha en god plan, og å prøve å være litt på forkant. Når man har planlagt en matfaglig aktivitet, kan man gjerne begynne å forberede seg en dag eller to i forveien – gjerne sammen med barna.
Selv om Drømmehagen unektelig har drømme-rammer, med både gård og egen kokk, mener Mariann at det å jobbe med naturens ressurser kan la seg gjøre hvor som helst.
«Man kan for eksempel gå på oppdagelsesferd i nærområdet eller lage mat på bålpanne eller primus på barnehagens område. Og man kan snekre dyrkingskasser av billig gjenbruksmateriale – det trenger ikke være flott eller dyrt», poengterer Mariann.
Som nevnt står det jo i rammeplanen at mat og kosthold skal være en del av det faglige opplegget i barnehagen, og da er det viktig å jobbe med det ut fra de mulighetene man har. Her er Matjungelen et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å jobbe med mataktiviteter i barnehagen, uansett hvordan rammene i barnehagen ser ut.
For et par år siden fikk barna i Drømmehagen være med på hele prosessen med å bygge kjøkkenhage – fra design, til å snekre pallekarmer av gjenbruksmaterialer. Og nå som det er vår, begynner planleggingen av årets dyrkesesong.
– Det å få være med på hele dyrkingsprosessen gir barna en helt ny forståelse av råvarene. Gulrøttene ser jo ikke like fine ut som de fra butikken, for eksempel – de har mange forskjellige, rare fasonger, og kan se ganske så komiske ut. Når barna får være med å plante, vanne, høste, vaske, kutte gulrøttene, og til slutt lage en gulrotsuppe av dem – da er det ekstra stas å smake, og det smaker ekstra godt. Selv de barna som ellers er litt skeptiske til å smake, får som regel mer lyst til å smake når de hadde vært med på hele veien fra jord til bord. Og så er det en fantastisk pedagogisk aktivitet, sier Mariann. Hun avslutter:
– Mat er en generelt kjempeviktig pedagogisk arena. Mat og ernæring er så viktig for oss mennesker, og det har alltid vært en stor motivasjon for oss. Når man ser på mat på den måten, tror jeg også det blir lettere å sette av mer tid til det i hverdagen.
Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.
Å ta barna med i matlagingen bidrar til både lek, undring og mye matglede. Kidsa Myrdal er med i Matjungelen, og har jobbet jevnt og trutt med å involvere barna i matlagingen. Vi dro på besøk for å lære mer om hvordan de får det til i hverdagen.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum
Gjennom matlagingsaktiviteter i barnehagen kan barna lære viktige ferdigheter som de vil ha nytte og glede av hele livet. Og med mat som utgangspunkt kan vi sette fokus på mange områder fra rammeplanen, som språk, kultur, matematikk, bærekraftig utvikling, kreativitet, lek og undring. I Matjungelen Barnehage er Matlaging løftet frem som et av de fem hovedtema. Her kan man blant annet finne mange fine pedagogiske matlagingsaktiviteter, som fiskepinnefabrikk, restefest og kremostverksted.
En torsdag morgen i september tripper små barneføtter rundt på kjøkkenet hos Kidsa Myrdal i Bergen. Fra kjøleskapsdøren kan det høres et lurt “hihi”, der to av barna står med hodet dypt i frukt- og grønnsaksskuffen for å finne frem det de har lyst til å kutte opp til måltidet. De går for epler begge to, et rødt og et grønt. Det er fem ivrige barn fra avdelingen som har fått lov å være med på kjøkkenet denne dagen. Først har de bakt grove rundstykker sammen, og nå skal de i gang med å kutte frukt og grønnsaker, og legge frem pålegg til dagens lunsjbuffet for avdelingen.
Men spiren til barnas engasjement blir sådd lenge før de står samlet rundt kjøkkenbenken. – I vår barnehage er barna med på å bestemme hva som skal handles inn og lages, og alle gruppene vektlegger å lage mat fra bunnen, forteller Ragnhild Elisabeth Fosse, daglig leder i Kidsa Myrdal.
I rammeplanen for barnehagen er det løftet frem at barna skal få delta og medvirke i matlaging i barnehagen, og at matlagingen skal bidra til deltakelse, samtaler og måltidsglede.
«Det å lage mat sammen er en god pedagogisk aktivitet, hvor barna får utforske, mestre og erfare hvordan et måltid blir til.»
Og det motiverer barna til å tørre å smake, ifølge Ragnhild:
«Barn som blir involvert i matlaging, våger å smake på ny mat. De liker å spise det de selv har laget.»
Med naturen som bakgård har barnehagen benyttet muligheten til å la barna dykke dypere ned i hvor maten kommer fra. – Det startet med et gavekort vi fikk på en avslutning fra foreldrene til å kjøpe inn frø og utstyr hos det lokale hagesenteret, sier Ragnhild engasjert. I dag har de både kjøkkenhage og hønsehus i barnehagen. Det er med å vekke barnas nysgjerrighet for maten og samspillet i naturen. – Barna får en økt forståelse for hvor maten kommer fra når de er med på å sette poteter i åkeren, vanne, stelle og følge med, og til slutt høste og spise potetene. Barna er også med på å bestemme hvordan potetene skal tilberedes. Og når retten står klar vil barna spise, fordi de har «laget» disse potetene selv, forteller Ragnhild.
I dag er personalet flinke til å ta barna med i matlagingen – hele veien fra i forberedelsene til gjennomføringen. Men det har vært en lang reise for å få dette til over tid. – Vi har jobbet lenge med å komme dit vi er i dag som barnehage. I starten av arbeidet vårt opplevde vi at de ulike avdelingene kom veldig ulikt i gang. Mange gjorde de nødvendige endringene umiddelbart, mens andre hang igjen med gamle vaner, forteller Ragnhild. – Det har vært nødvendig å være utholdende i arbeidet, og som daglig leder har jeg måtte sørge for å bruke de gode eksemplene fra de avdelingene som fikk dette til. Vi har også hatt intern kursing og laget en prosjektgruppe hvor hver avdeling er representert. På den måten sikrer vi at alle avdelingene får ny kunnskap, og at vi innfører det som er nytt.
«Vi har blant annet brukt refleksjonsspørsmålene som ligger på Matjungelen sine nettsider og vi har satt fokus på matmot. Her ble vi tidlig klar over at barna har mer matmot enn de ansatte.» Sier Ragnhild.
Nøkkelpersoner i personalgruppen har vært gull verdt i arbeidet. – Det er mange som er dyktige på mat i Kidsa Myrdal, og det har vært avgjørende å bruke deres kompetanse ut mot hele personalgruppen, sier Ragnhild. – Vi har også måtte tåle å stå i motgang dersom noen ikke har forstått hensikten med en endring. I dag er det slik at vi korrigerer hverandre på en vennlig måte dersom vi ser at vi ikke jobber med mat slik som intensjonen vår er.
Uansett hvordan dere velger å involvere barna på kjøkkenet, er det viktig å ta det steg for steg. – Start i det små. Begynn med ett måltid om gangen. Barna kan for eksempel være med og dekke bord, finne frem ingredienser eller kutte opp grønnsaker. Gjerne la barna smake på noe av råvarene i en samling før maten skal lages, sier Ragnhild.
Det kan ta litt lengre tid å lage mat sammen med barn – for de skal få lov til å prøve, feile og lære underveis. Men husk at veien er målet! Barna kan lære mye om de bare får et par oppgaver underveis i matlagingen, som å mose, røre eller smake til maten. – La barna velge hva de vil være med på. Om de mister interessen er det greit, de må få gå til og fra.
En viktig del av måltidet og det å oppleve mestring er å tilrettelegge for at de faktisk skal klare det, sier Ragnhild. Det handler om størrelsen på kniven når de smører maten, størrelsen på bestikket de bruker, og at de har kopper som er gode å holde i. Det at barna sitter godt, er også viktig. Når maten serveres, skjer også det i barnas høyde, slik at de kan forsyne seg selv.
Det å sette gode rammer rundt måltidet er også avgjørende for at barna har lyst til å smake og delta i matlagingen og måltidene. Det er viktig at de voksne sitter i ro sammen med barna og deltar i det som skjer rundt bordet, ifølge Ragnhild. – Samtidig må vi ikke sitte helt stiv i kroppen og bare snakke lavt med den ved siden av, det kan være litt lyd og samtaler på tvers av bordet for å skape god stemning. I Kidsa Myrdal har de laget interne retningslinjer på at de ikke skal servere “kosemat” som is, pølser, boller. Her er Ragnhild klar på at det ikke betyr at de ikke koser seg med maten. – Vi dekker på fine bord og presenterer maten på en innbydende måte, og skaper en felles opplevelse ved bordet. Vi serverer frukt og grønt til alle måltider, og varme måltider flere ganger i uken, forteller Ragnhild. – Vi lar måltidene ta den tiden som trengs og koser oss med det.
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt i barnehagen!
De finnes en jungel av ulike sorter kål der ute, som det er gøy å utforske. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. De kan brukes til mange ulike typer retter, og egner seg blant annet godt til både steking, damping, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen, sjekk gjerne frukt.no sin sesongkalender.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er en fin grønnsak for barnehagen å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak. Kål kan smake litt bittert, spesielt for barn som er skeptisk til bitre smaker. Men visste du at noen kålsorter, som grønnkål, smaker enda søtere etter første frostnatt? Noen kålsorter tåler nemlig å overvintre, og kan høstes så lenge det er mulig å grave dem opp av snøen.
Kål gir oss mange viktige stoffer som kroppen vår trenger, blant annet vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et godt inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
En eller flere typer kål i sesong kan være en ypperlig råvare å fokusere på i denne gøyale sanseaktiviteten!
Vi vet det kan være tidkrevende å planlegge for næringsrike og bærekraftige menyer for barn i barnehage og SFO. Derfor har vi gjort jobben med å utvikle et knippe raske og rimelige oppskrifter til barnehage, i tråd med kostrådene.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi samlet mange gode og kvalitetssikrede oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil, det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt. Det er viktig å tenke på når man skal planlegge nye retter til barn.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt.
«Mange av barna sa at dette var noe av det beste de hadde smakt, og elsket det!» Sier Ingrid Løkken, matansvarlig på Gimletroll IFO i Kristiansand.
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Norske råvarer
Disse oppskriftene til barnehage er først og fremst basert på rimelige råvarer vi kan produsere her i Norge. Derfor er det for eksempel gulrot, rødløk, sellerirot og sei i den thailandske fiskesuppen. Det er Matjungelsk fusion på sitt beste. Sei er også et rimelig fiskeslag som vi gjerne kan spise mer av. Når vi velger norske råvarer når de er i sesong støtter vi den norske bonden, og vi får ferske, rimelige og kortreiste råvarer. Bra for både helse, miljø og lommebok.
Fullkorn, fisk, frukt og grønt
Dette er maten vi gjerne kan spise mer av, og som barn gjerne kan bli vant med å ha i sitt kosthold. Torsketaco gir for eksempel en fin variasjon til tradisjonell norsk taco. Det kan gjøre det lettere for barn å prøve å spise fisk, når det er blandet med ofte velkjente meksikanske smaker.
Nedre Bleiker Barnehus har tatt i bruk Matjungelen for å gjøre imponerende endringer i matarbeidet sitt. Det har resultert i ivrige små kokker både i barnehagen og på hjemmefronten, forbedret matservering – og attpåtil flere nye søkere til barnehageplass. Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum. I naturskjønne omgivelser i nærheten ...
I løpet av et år blir det gjerne mye feiring og bursdag i barnehagen. Vi har hørt fra mange SFO-er og barnehager at Matjungelen har inspirert dem til færre anledninger med kake, snop, brus, saft og lignende. Det er stas – for feiring kan jo gjøres på mange fargerike måter. Derfor har Nedre Bleiker Barnehus ...
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer. ...
