I Austefjord barnehage får barna smake på både natur og tradisjoner – takket være gode samarbeid og et fokus på realistiske løsninger.
I Austefjord barnehage får barna smake på både natur og tradisjoner – takket være gode samarbeid og et fokus på realistiske løsninger.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I en liten bygd i Volda kommune, omgitt av ulendt terreng og blåbærlyng, ligger Austefjord barnehage. Her tilbringer 23 barn en stor del av barndommen sin. I disse dager sanker ivrige barnehender bær på strå og i spann – noe forsvinner ned i de små magene underveis, og noe blir frosset ned til senere.
Barnehagen serverer to måltider om dagen, og personalet er opptatt av at måltidene skal handle om mer enn å bare fylle magen – det skal være en arena for læring, samhold og matglede. Anita Gaarder er leder i Austefjord barnehage, og hun forteller at de ofte bruker oppskriftene fra Matjungelen når de skal lage varmmat eller bake.
– I et samfunn der det er mange ulike meiningar, haldningar og ønskjer på kva som er eit godt kosthald for barn, er det krevjande å vite kva som er godt nok. Då er det godt å ha eit verktøy som er basert på retningslinjene barnehagane skal følgje. Å nytte Matjungelen gir dei tilsette tryggheit på at maten er god nok, då den er laga på bestilling frå Helsedirektoratet. Det er også enkle oppskrifter som er mogleg å lage i ein hektisk kvardag.
Barnehagens nærmeste nabo er en gård med grønnsaksåker og dyr. Der får barna høste grønnsaker om høsten, og gi lammene flaske om våren. Anita er opptatt av å skape gode samarbeid i nærmiljøet, og det har gitt barna mange fine opplevelser.
– Vi er heldige å ha eit engasjert lokalsamfunn rundt barnehagen, noko som har vore heilt avgjerande i arbeidet med kjøkkenhage, måltid og matkultur. Oddvar som har eige bakstehus inviterer oss til flatbrødbaking i lag med Bygdekvinnelaget ein gong i året. Då får vi laga noko vi kanskje ikkje hadde hatt kapasitet til i barnehagen. Samtidig vert vi kjend med lokal kultur og tradisjon. Vi prøvar å gi tilbake, og stillar til dømes med Lucia-tog og underhaldning på bygdestova når Bygdekvinnene arrangerer førmiddagskafé i desember, sier Anita.
Hun oppfordrer andre barnehager til å benytte seg av de positive ressursene som finnes i lokalområdet.
– Om økonomien er stram er det ofte moglegheitar i lag og organisasjonar rundt barnehagen. Til dømes har barnehagen fått kraftig kjøkkenmaskin og steiketakke med Bygdekvinnelaget. Ofte kan slike organisasjonar søkje om midlar til å arbeide med kultur og tradisjon ilag med barn og unge, og kan ofte bistå med både utstyr og hjelp, til dømes på ein bakedag i barnehagen, sier hun.
Samarbeidene i lokalmiljøet kan også være av det mer uformelle og praktiske slaget.
– Når vi skal ha uteveke i fjøra, får vi låne lavvo av idrettslaget, som foreldra setter opp dagen før. Då får vi ein fin plass til å lage mat utandørs. Og om ein ikkje har frukttre i barnehagen er det garantert nokre naboar som har. Ofte er det ei lokal kjøp-og-sal-side på sosiale medier, der en kan leggje ut eit lite innlegg om at barnehagen ønskjer å plukke epler eller plommer om nokon har for mykje på trea. Er ein heldig, så er det i gåavstand til barnehagen, og då kan ein leggje turdagen dit.
Anita og resten av personalet bruker Matjungelen som en del av et større fokus på bærekraft. Barnehagen bruker naturens ressurser som utgangspunkt for lærerike og hyggelige aktiviteter gjennom hele året.
– Vi har nokre store ripsbusker, og har begynt å opparbeide oss større kjøkkenhage, der barna har fått lov til å vere med på å bestemme kva vi skal så. Vi har også prøvd oss på å nytte frø frå maten, blant anna ved å så paprikafrø frå paprikaen vi åt til lunsj. Noko vert meir vellukka enn anna, men det er berre fantasien som sett grenser. Vi nyttar òg andre ting frå naturen som vi ikkje har dyrka sjølve – om våren når løvetanna kjem prøvar vi oss på å bake gule løvetannkjeks.
De startet også sin første kompost for et års tid siden, som har bidratt til å gjøre barna mer bevisste på avfall og sortering.
– Vi nyttar Bokashi-kompost, med lufttette bøtter og pallekarmar. Dette er lågterskel kompost som er mogleg å halde på med ilag med barna. Det har vore viktig med nokre «ekspertar» blant dei tilsette som er drivarar – arbeidet hadde ikkje vore like vellukka om vi ikkje hadde hatt dei å spele på!
Anita understreker at det er viktig å spille på de kompetansene som er blant de ansatte for å få (mat-)hverdagen til å flyte best mulig.
– Nokre av dei tilsette har eigen kjøkkenhage og matkompost heime, og har tatt med seg kunnskapen til barnehagen. Nokre er gode på å lage mat på sparket, og andre er betre på å følgje oppskrifter. Vi utfordrar kvarandre og har aksept for at vi gjer ting ulikt. Blant anna har den eine avdelinga valt at kvar tilsett har kvar si veke der dei lagar varmmat. Då er det opp til kvar enkelt kva dei vil lage – om dei ønskjer å lage ein enkel rett eller velje ei meir avansert oppskrift. Vi tilpasser òg barnegruppa som er med å lage mat. For å få dette til er det viktig at ein er i flytsona og at det ikkje vert for komplisert, sier Anita.
Nå som høysesongen for norske råvarer er her, får barna smake forskjellige grønnsaker – servert på forskjellig vis.
– Når vi lagar mat med grønsaker som vi har hausta sjølve eller har henta på nabogarden, så har vi fokus på den eine grønsaken, men då gjerne i ulike formar. Blant anna squash servert rå, steikt (dyppa i mel/egg først) eller i ein matmuffins. Då er det enklare å utforske smaken, samt at det er overkommeleg å lage utan at ein skal skrelle og kappe opp mange ulike sorter.
Som alle andre barnehager opplever Austefjord hektiske hverdager, hvor det er krevende å få tid til alt. En måte Anita og de andre prøver å løse dette på, er å avgrense fokusområdene sine.
– Barnehagen har dette barnehageåret valt å ha fokus på berekraft og matavfall. Mykje av det vi jobbar med vert knytt opp mot dette, og på denne måten avgrensar vi kor mange «prosjekt» vi held på med om gongen. Vi har fokus på det vi faktisk kan gjere noko med. Vi skulle gjerne hatt moderne kompostbøtter og behaldarar, og utbetra kjøkken slik at arbeidet med mat og berekraft hadde vore enklare – men det er det ikkje økonomi til. Men lufttette bøtter var enkelt og billig å få tak i. Og så lagar vi den maten vi kan med det kjøkkenutstyret vi har. Vi prøvar å lage planar som er mogleg å gjennomføre og som vi er motiverte til å få gjennomført.
Anita forteller videre at de er opptatt av å lage realistiske planer, som de ansatte har både mulighet og motivasjon for å gjennomføre.
– Men det er jo ikkje kvar dag eller veke at planane våre går igjennom. Dei viktigaste faktorane for å lukkast har vore å ha planar som er lågterskel, – å nytte motivasjonen som er i gruppa (både barn og tilsette), – at alle bidreg med det dei kan, – å invitere inn ressursar utanfrå, og å nytte verktøy som gjer at ein ikkje må «finne opp kruttet på nytt». Vi nyttar Matjungelen nesten kvar veke, og er veldig nøgde!
Med en julekalender full av lukter og smaker kan barna få mer matmot, og bli bedre kjent med en rekke ulike sanseinntrykk knyttet til julen.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Lukk øynene og forestill deg lukten av nellikspiker og appelsin. Av pepperkaker som akkurat har kommet ut av ovnen. Eller kanskje av pinnekjøtt, ribbe eller annen julemat som godgjør seg på kjøkkenet. Mmmm… Bringer det frem juleminner? Det er i hvert fall ganske så sannsynlig – for luktesansen vår er faktisk direkte koblet til områder i hjernen som har med minner og følelser å gjøre.
Barnas juleassosiasjoner blir rikere og rikere for hvert år som går – og i barnehagen kan vi hjelpe dem til å bli bedre kjent med noen av de smakene og luktene som vi tradisjonelt forbinder med julen.
Da Furuslottet Barnehage i Storfjord kommune skulle planlegge julekalenderen for barna i fjor, lot de seg inspirere av Matjungelens aktivitet Lukt- og smakskalender til jul.
– Vi har en satsing på ‘Kosthold og helse- livsmestring’, og ville at dette skulle komme til uttrykk i adventskalenderen vår. Derfor hentet vi idéen om det å prøve nye smaker som en del av kalenderen vår, fra Matjungelen. Vi ble blant annet inspirert av dette med å gi barna mer matmot, forteller Rita Nilsen, som er styrer i Furuslottet Barnehage.
Matmot handler om å hjelpe barna med å bli nysgjerrige på maten, så de spiser mer variert og tør å smake på det som blir servert. Det å ha et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat er essensielt for å stimulere barnas matmot – og denne aktiviteten er ypperlig for nettopp det. Her får de bruke sansene sine for å bli bedre kjent med noen av juletradisjonene våre på en trygg og spennende måte.
– Med julekalenderen fikk barna smake på matvarer vi ikke bruker så mye til vanlig i barnehagen, som svisker, granateple og tørkede aprikoser. Målet var å gi barna ulike smaksopplevelser, og at de skulle få tørre å smake på nye ting, forteller Rita Nilsen.
En julekalender full av lukter og smaker harmonerer bra med rammeplanen. Der står det at barna skal få mulighet til å sanse, oppleve, og lære med kroppen som utgangspunkt – og at personalet skal gi barna tilgang til varierte og utfordrende sanseopplevelser. Dessuten skal barnehagen gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner. Ritualet med å smake og lukte i fellesskap kan også skape grobunn for mange fine samtaler rundt både sanser, minner og tradisjoner.
Aktiviteten kan tilpasses til forholdene i hver enkelt barnehage – begynn med å ta en prat i personalgruppen om hvordan dere vil gjennomføre en lukt- og smakskalender. Hvor mange luker trenger dere, og hvor mange barn er dere på avdelingen? Dere kan gjerne involvere barna i praten om kalenderen, og la dem være med å bestemme hvilke råvarer dere skal lukte og smake på. Hva med for eksempel klementiner, kanel, kardemomme eller kålrot – eller kanskje grøt, gløgg eller granbar? Selve kalenderen kan også se ut på mange måter. Kanskje dere vil tegne ruter på et stort ark, eller bruke kvister og tau til å lage ruter – bare fantasien setter grenser!
Da Furuslottet hadde julekalender i fjor, hadde de forskjellige faste innslag, som å tenne adventslys, synge julesanger, lese tekster i en bok – og altså å smake og lukte.
– Men vi kunne gjerne hatt smaks- og luktekalenderen enda flere dager i kalenderen. Det ble godt mottatt av barna, og de fleste ville smake, sier Rita Nilsen.
– Det fungerte også bra å skape litt spenning rundt presentasjonen av det vi skulle smake på. Fordi barna ikke fikk se på forhånd hva vi skulle smake, ble de ekstra engasjerte, avslutter hun.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Og den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for de små. Det har Mjær FUS barnehage i Enebakk fått erfare, etter at de satte natur og bærekraft øverst på menyen i sin barnehage.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Naturen er et skattkammer av yrende dyreliv, spennende vekster og opplevelser.
– Når vi ser på verden med barns øyne oppdager vi at naturen og fantasien ikke kjenner noen grenser. For barn kan en pinne bli til en tryllestav og et jordbær bli til et festmåltid, særlig når de voksne lar seg rive med og blir med på leken, sier Stine Kathrud, daglig leder i Mjær FUS barnehage.
I barnehagen deres har naturopplevelser fått en sentral plass i hverdagen. Og det har bidratt til både fellesskap, inkludering, undring og mening hos barna.
Når vi lar barna utforske jungelen av mat som naturen har å by på – enten det er gjennom pottene i vinduskarmen eller blåbærlyngen ute i skogen – kan det øke både matgleden og matkompetansen.
– Ved å være nysgjerrige sammen med barna og støtte deres utforsking av naturen, kan vi bidra til å gi barna en tilhørighet til naturen, slik at de blir glad i den og utvikler kunnskap om og holdninger til hvordan de kan ta vare på den. Som en bonus får også barna erfaringer i hvor maten kommer fra, og veien fra mat til måltid, forteller Stine.
I barnehagen kan vi involvere barna i aktiviteter som å dyrke, sanke og høste. Det gir barna en forståelse for hvor maten kommer fra, og hvordan alle årstidene gir oss ulike råvarer. I Mjær FUS barnehage er de heldige med å være omringet av natur på alle kanter. Med utsikt over et delta med rikt fugleliv og vann, kort vei til skog og mark, og et jorde som bugner av korn som nærmeste nabo, har de gode muligheter til å nyte godt av det naturen har å by på.
– Det gir oss en unik mulighet til å gi barna gode førstehåndserfaringer, der de kan se, smake, høre, undersøke og lære – enten det er i barnehagens eget uteområde eller i nærmiljøet vårt, sier Stine.
– Vi følger utviklingen av kornets vekst på jordet, og snakker om dette når barna er med på å bake brød av kornet vi bestiller hos den lokale mølla, forteller Stine videre.
På sitt eget uteområde har barnehagen plantet frukttrær, og satt opp noen pallekarmer for å dyrke grønnsaker.
– Det varierer litt hvor stor suksess vi har her, men barna er med på å så og avle frem alt fra tomater, urter, gulrøtter og sukkererter, sier Stine og fortsetter:
– Det er ikke alltid vi kommer helt dit hvor det er noe å høste, da mye blir spist underveis eller dratt opp med rota av nysgjerrige barnehender før det rekker å bli særlig modent. Men, vi tenker det er en del av prosessen. Barna skal være med, lære og erfare – og da må man regne med litt svinn. Potetene får ofte stå til de er modne, og da er gleden stor når de får være med å grave i jorda og å smake på ferdig produkt.
Hos Mjær barnehage har de satt bærekraft på agendaen, og det er et tema som gjennomsyrer flere deler av barnehagehverdagen. Et smart grep er at de har delt personalet inn i fire små arbeidsgrupper. Hver gruppe jobber med hvert sitt område, som samlet skal bidra til å øke barnehagens fokus på bærekraft i tiden fremover. Blant annet friluftsliv og hvordan de kan nyttiggjøre seg bedre av nærmiljøet. De har også en prosjektgruppe som setter i gang mindre prosjekter, som dyrking, blant annet hentet fra aktivitetsbanken i Matjungelen. For å få til dette har det vært viktig å sette av tid på planleggingsdager og personalmøter til å jobbe felles om satsingen. Hele personalet har vært involvert i idemyldringer om hva gruppene skal jobbe med, og siden bærekraft kan være så mye – har avgrensning vært viktig.
– Jeg vil heller at vi skal ta små skritt i riktig retning enn å gå oss bort på veien, poengterer Stine.
Ifølge Stine er medvirkning fra personalet helt essensielt for at de skal få til satsingen sin på bærekraft:
– Personalets engasjement og lojalitet til prosjektet er nok det som betyr mest for at vi får det til.
Arbeidsgruppene de har satt opp jobber både hver for seg og sammen, slik at det blir en rød tråd i alt arbeidet de gjør.
– Vi hadde for eksempel felles opplæring av hvordan man tenner bål og hvordan man henger opp hengekøyer på vårens planleggingsdag, slik at alle kan bruke dette i sitt videre arbeid.
På høstens planleggingsdag så de Matjungelens webinar om naturens ressurser i fellesskap. Det brukte de som utgangspunkt når hver gruppe skulle i gang å lage årsplan. Ifølge Stine er det viktig at personalet får god tid, kunnskap og mulighet til å prøve seg frem og øve på ferdigheter selv først.
– Da blir videreformidlingen til barna god, og personalet kan gå frem med god selvsikkerhet og engasjement som smitter over på barna med engasjert formidling. Det er samtidig viktig å ikke gape over for mye, eller bli skuffet om ikke alt går som planlagt. Veien blir til mens vi går, og vi finner ut av det sammen. Vi må tørre å prøve og være rause med hverandre, sier Stine.
I Matjungelen finnes mange korte og lekne aktiviteter som gir barna rom til å utforske mat på egne premisser. Hos Mjær FUS barnehage har de blant annet brukt Matjungelen for å lære mer om turmat, slik at de kan lage mer mat på tur på bål og stormkjøkken. De har også hatt gode erfaringer med aktiviteten Fargefest, som er lett å gjennomføre både for liten og stor. Her får barna bruke sansene sine og utforske ulike fargerike råvarer.
– Vi tok for oss en ny farge hver uke, og det ble en aktivitet barna gledet seg til fra uke til uke. Til slutt avsluttet vi med en fargefest der alle fargene fikk komme sammen og nytes i fin symfoni, sier Stine.
Fargefest er en engasjerende aktivitet som gir barna positive opplevelser med frukt og grønt. På denne måten kan de lære seg å like – og bli glad i – flere matvarer som er bra for kroppen og kloden. Og aktiviteten passer ypperlig for å utforske sesongens råvarer med utgangspunkt i ulike farger. Prøv dere også!
Nedre Bleiker Barnehus har tatt i bruk Matjungelen for å gjøre imponerende endringer i matarbeidet sitt. Det har resultert i ivrige små kokker både i barnehagen og på hjemmefronten, forbedret matservering – og attpåtil flere nye søkere til barnehageplass.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I naturskjønne omgivelser i nærheten av Asker sentrum ligger Nedre Bleiker Barnehus. 74 barn mellom mellom 0 og 6 tilbringer hverdagene sine her, fordelt på fire avdelinger. Her spiller matglede og kosthold en sentral rolle – men for bare noen få år siden så det helt annerledes ut.
– Vi startet opp med Matjungelen i januar 2023, med mål om å gi barna mulighet til å være med på hele matlagingsprosessen, og å bedre mattilbudet i barnehagen vår. Nå, to år senere, kunne vi aldri tenkt oss å gå tilbake til sånn det var før. Vi opplever tilfredse barn, ansatte og foreldre, og er veldig stolte over det tilbudet vi har her hos oss, forteller daglig leder Amalie Filseth.
Da de startet matsatsingen sin, begynte de å ta barna spontant med på kjøkkenet, hvor de fikk dele opp grønnsaker og frukt eller røre sammen brøddeig. Gradvis begynte de også å utforske nye råvarer og matretter.
– Vi så raskt at dette var noe barna hadde stor glede av. De kom stadig og spurte «er det jeg som skal bli med på kjøkkenet i dag?», forteller barnehagelærer Annette Wettergreen.
Utover våren begynte de å sette matlagingen mer i system, og kokkegruppene ble til. I dag har alle avdelinger egne dager med kokkegrupper, både de små og de store barna. Kokkegruppene rullerer, slik at alle får være med, og barna gleder seg til det er deres tur.
– Vi er opptatt av at barna skal få lov til å utforske og ta del i hele prosessen – alt fra å vaske hender og gjøre klart utstyr og ingredienser, frem til maten serveres. Vi har gått til innkjøp av egnet materiale, som barnekniver, rikelig med skjærebrett, forklær og annet utstyr. Barna får frihet til å prøve seg frem med de ulike redskapene, og har vært innom det meste – kniv, visp, kjøkkenmaskin, stavmikser, potetmoser, skrellere, rivjern og så videre.
I kokkegruppene blir barna kjent med et mangfold av råvarer. De lærer hva ulike retter er laget av, og snakker om hvor råvarene kommer fra.
– Vi hadde for eksempel kjøttdeig av frilandsgris til tacoen, og da leste vi opp teksten på baksiden om hvordan grisen har bodd og levd. Barna blir nysgjerrige, og det skaper gode utgangspunkt for refleksjon og samtaler.
Amalie og Annette forteller at de ser kokkegruppene som en fantastisk arena for å binde sammen alle rammeplanens fagområder, i tillegg til «kropp, bevegelse, mat og helse».
– Gjennom matlaging bruker vi eksempelvis aktivt «antall, rom og form»: Vi øver oss på å følge oppskrifter, og får i den forbindelse også trent på å måle opp og tilpasse mengder. Hvor mye trenger vi i dag, når vi er 17 barn som skal spise? Hvor mye er 1kg mel? Vi får praktiske erfaringer og lærer oss å bruke matematiske begreper i hverdagssammenheng. En stor del av kokkegruppene er også samarbeid: Vi hjelper hverandre, og sammen lager vi de deiligste retter som vi stolt kan servere til resten av barnegruppa etterpå, forteller Amalie.
– Vi fokuserer på å utforske, smake og bli kjent med nye råvarer når vi lager mat. På småbarnsavdelingene er dette et ekstra stort fokus, sier Annette.
– De yngste barna viser stor glede over å få bruke alle sansene sine til å kjenne, smake og føle på ulike råvarer. Vi er opptatte av å tilpasse kokkegruppene etter barnas alder. På småbarnsavdeling handler det mye om å introduseres for de ulike råvarene og få bruke alle sansene sine, mens store barn utforsker redskaper og øver på å være selvstendige.
Kokkegruppene har resultert i en tydelig endring i barnas matmot.
– Når barna får være med fra råvare til ferdig rett, får de rom til utforske og smake på de ulike ingrediensene. Da blir det mindre skummelt å smake på f.eks. en gryterett, der mange ting ligger blandet sammen. Det er lettere å smake på kålrot, purre eller sellerirot i grønnsakssuppen når man kan kjenne dem igjen, og har vært med på å tilberede selv, sier Amalie, som forteller at de også har fokus på matmot i personalgruppen.
– På personalmøter har vi brukt artikler og utdrag fra fagbøker, hvor matmot har vært ett av temaene. For at barna skal få de beste forutsetningene for å utvikle sitt matmot, må vi som ansatte i barnehagen være bevisst på vår rolle som rollemodeller for barna.
Annette forteller at det er stor variasjon blant barna – noen smaker på det meste, mens andre er mer skeptiske og trenger tid.
– Derfor har vi valgt å la flere av rettene i matmenyen vår rullere, slik at man får muligheten til å prøve flere ganger. Vi er opptatte av at barna skal få god tid til å spise, og at de selv skal få velge hva de ønsker å smake på. Det skal ikke være noe press, men vi fortsetter å tilby igjen og igjen – fordi vi vet at barn gjerne må smake på noe nytt mange ganger før de vet om de liker det. Vi ser også at barna påvirker hverandre i positiv forstand når det kommer til å smake på nye ting. De snakker og ser på hverandre, og når sidemannen prøver seg på en oliven, tør man kanskje å ta en selv også.
Som en del av matsatsingen, har barnehagen også gjort store endringer i hvilke matvarer de bruker.
– Vi har byttet ut tubeosten med ordentlig ost, lager eget syltetøy, bruker grov ovnsbakt leverpostei, blant annet. Vi sørger for å alltid servere frukt og grønt til alle måltider, og varierer i hvilke frukt og grønnsaker som serveres, slik at barna får prøve nye ting. På havregrøten bruker vi vår egne, hjemmelagde eplemos, som barna bare digger!
Personalet har hatt mye fokus på måltidssituasjoner og hvordan de kan gjøre måltidet til en god arena for fellesskap og matglede. Dette har de snakket en del om på personalmøter, for å sikre en kollektiv praksis i barnehagen.
– Vi voksne må være gode rollemodeller for barna og bidra til å skape en hyggelig atmosfære. Vi sitter sammen med barna rundt bordet, og som hovedregel er det bare én ansatt som reiser seg av gangen. Vi ser at det fort skaper uro og ødelegger for fine samtaler dersom vi ikke sitter sammen med barna. Og når vi sitter sammen med barna – ja, da skal vi være tilstedeværende for dem. Dette er noe vi har jobbet mye med, og ett av tiltakene vi har gjort, er blant annet å sørge for at alt er helt klart til måltidet, og at det ikke er behov for å gå frem og tilbake for å hente ting man har glemt.
– Vi tror at en hyggelig atmosfære skapes av det sosiale og gleden over måltidet. I tillegg tror vi at når vi har det estetisk hyggelig rundt oss, bidrar dette til å gjøre måltidene enda hyggeligere. Vi presenterer maten på en delikat måte – kanskje lager vi mønstre med grønnsaker, bruker servietter eller pynt på bordene, eller lignende. Hos oss sitter også de aller fleste av barna rundt små, runde bord. Da ser alle hverandre, og det bidrar til den sosiale delen av måltidet. I tillegg er disse bordene i barnehøyde, og vi ser stor forskjell på roen rundt måltidene etter at vi byttet til dette fra de tradisjonelle, høye bordene.
De ansatte bruker Matjungelens nettsider for å hente inspirasjon, aktivitetsopplegg og oppskrifter. Og to år etter at Nedre Bleiker Barnehus begynte matsatsingen sin, har matgleden spredd seg til flere enn bare barnehagebarna.
– For barna virker det å være utelukkende positivt. De viser stor glede over å få delta i matlaging, og vi merker at barna spiser bedre enn tidligere. De ansatte er også svært fornøyde og stolte over det tilbudet vi har her hos oss. Det har vært en prosess – i starten var det nok flere som var usikre på hvordan dette skulle gå, og hvordan vi skulle klare det av hensyn til ressurser og tid. Men med en gradvis tilnærming, opplever vi at vi alle er «med på laget» og synes at dette er et veldig godt tiltak. Vi får også svært mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De setter så stor pris på at barna får delta, og for at vi har fokus på å servere hjemmelaget mat basert på gode råvarer, sier Amalie.
– Det siste året har vi også hatt flere nye søkere til barnehagen som gjerne vil begynne hos oss, mye på grunn av fokuset vi har på kosthold. Det synes vi er skikkelig gøy! Foreldrene forteller også at barna er ivrige på hjemmefronten. De vil gjerne hjelpe til også der.
Barnehagen har vært oppmerksom på å skape en sammenheng i prosjektet mellom hjem og barnehage, og har både sendt hjem oppskrifter og printede Matjungelen-aktiviteter.
– Det er stolte barn som kommer og forteller om nye ting de har prøvd, og fornøyde og overraskede foreldre som opplever barn som stadig utvider horisonten på matfronten, sier Annette, og Amalie oppsummerer:
– Dette forener fokus på et godt mattilbud for barna, samtidig som en fantastisk, ny pedagogisk arena har åpnet seg for oss.
I løpet av et år blir det gjerne mye feiring og bursdag i barnehagen. Vi har hørt fra mange SFO-er og barnehager at Matjungelen har inspirert dem til færre anledninger med kake, snop, brus, saft og lignende. Det er stas – for feiring kan jo gjøres på mange fargerike måter. Derfor har Nedre Bleiker Barnehus laget sin egen bursdagsmeny!
Da vi intervjuet de ansatte i Nedre Bleiker Barnehus til den nyeste utgaven av Verktøykassa, fortalte de om en fin praksis de har etablert for bursdag i barnehagen. Kanskje din barnehage kan finne litt inspirasjon fra hvordan de har løst det?
– Bursdagsmenyen ble til som en del av Matjungelen-innsatsen vår. I løpet av et år er det mange bursdager, og da synes vi det er supert å kunne tilby alternativer til is og kaker. Det skal være stas å ha bursdag i barnehagen, og derfor har vi laget vår helt egen bursdagsmeny. Bursdagsbarnet får velge fra menyen, og blir med på å lage i stand til resten av barna.
– Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, grove vafler, fruktspyd, fruktsalat og lignende. De synes det er veldig stas! De ansatte er også veldig positive til ordningen, og bursdagsmenyen var en felles beslutning blant oss. Også foreldrene synes det er strålende! De setter pris på at vi steller alt i stand, i tillegg til at det ikke blir like mye kaker og is i barnehagen.
– Barnehagen skal også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og det føler vi at dette er et bidrag til. Foreldrene trenger ikke å medbringe noe, og vi ordner alt her. Vi synes det er vinn-vinn! Og vet du hva? Det er ingen barn som har etterlyst kakene…
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir glad i den maten som er bra for både kroppen og kloden. Men mat handler om så mye mer enn bare råvarene vi spiser. Mat kan blant annet knyttes til fellesskap, lek, kultur, kreativitet, utforskning, mestring, naturglede, miljøbevissthet og språkutvikling, og barnehagen er en ypperlig arena for å sette søkelyset på nettopp dette.
Måltider i barnehagen handler altså om mer enn å bli mett. I Husøy barnehage i Senja kommune har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, forteller Maria Wala Kalopec, som er konstituert barnehagelærer i barnehagen. Barnehagen har rett og slett vært på en liten matreise, hvor de har jobbet med å forbedre fokuset på mat. Med små steg har både ansatte og barn endret vaner og blitt vant til å smake på nye råvarer. Endringsarbeidet har tatt tid, sier Maria, og peker på at holdningen, kunnskapen og viljen hos ansatte er avgjørende for å gjøre en slik endring. Underveis i prosessen har de jobbet med fokus på måltidsglede hos barna.
Med små steg, stor vilje og med inspirasjon fra blant annet Matjungelen, har barnehagen blant annet gjort endringer i mattilbudet og barnas involvering i matlaging og i mataktiviteter. De har blant annet byttet ut sukker med frukt og bær på havregrøten, de baker sitt eget brød og tar barna med på matlaging og aktiviteter som sanking og dyrking. Til feiringer lager de is av frosne bær og banan. I tillegg har de involvert foreldrene, som har vært engasjerte og kommet med innspill. Da kommunen etterhvert innførte folkehelseprosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) var barnehagen allerede kommet godt i gang.
Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Personalet har et profesjonelt ansvar for å fremme gode matvaner, og er viktige rollemodeller som har innflytelse på barnas kosthold, men også når det kommer til å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt bordet.
I Husøy barnehage har de jobbet sammen for å bli omforent om hvordan de vil jobbe med å skape gode matvaner og måltidsglede. – Vi snakker positivt om maten, forteller Maria. For å skape matro og måltidsglede har vi små grupper rundt måltidene, og får i gang hyggelige samtaler rundt matbordet. Vi forteller om matens opprinnelse, og oppmuntrer barna til å smake på nye ting. Dette gjør vi daglig med barna.
Matglede oppstår ikke bare rundt matbordet. Det er også mulig å finne mye matglede ute på tur i naturen, når barna plukker bær, eller sitter sammen rundt et bål, med nistepakken sin. I Husøy barnehage synes de at maten smaker enda bedre når den spises ute, og de har erfart at det også skaper mye matglede. Frisk luft, bevegelse og naturskjønne omgivelser er med på å skjerpe appetitten.
Hvis man er så heldig og har en gård eller fiskevær i nærheten, slik som Husøy barnehage har, kan det være en stor opplevelse for små barn å se hvor maten kommer fra. Husøya er et fiskevær i Senja i Troms og Finnmark hvor fiske står sterk i befolkningen. – Barna her er nok mer vant til å spise fisk, sier Maria. – I barnehagen har vi servert røkt laks, krydderlaks og ulike fiskeretter og nesten alle barn her spiser det! Vi har tilgang til mange ulike fiskeslag på grunn av fiskebedriften som holder til på øya og vi har også muligheter til å besøke fiskebedriften. – Der kan vi se hvor maten kommer fra og lære om matens opprinnelse. – Vi har også tatt med barna på bærplukking, og vi har satt poteter selv, sier Maria.
Uansett beliggenhet kan det være mye å hente i å fokusere de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
I Matjungelen finnes det flere korte, lekne aktiviteter hvor barna får rom til å undre seg, bruke sansene og utforske maten på egne premisser. Det kan bidra til økt matmot og mer matglede. Dere kan for eksempel lage matkunst med frukt og grønt, eller prøve ulike sanseaktiviteter, som for eksempel aktiviteten “Sanselek”. Her kan barna bruke sansene til å bli bedre kjent med en råvare, for eksempel en gulrot. La barna få utforske gulrot tilberedt på ulike måter, og la dem undre seg over hvordan de ulike variantene smaker, føles og lukter forskjellig. Samtidig kan dere snakke om hvor gulrøtter kommer fra og hvilke erfaringer barna har med gulrot fra før. Dette er en fin og lystbetont måte å jobbe på for å introdusere en ny rett eller råvare til barna, slik at de får tid og rom til å smake på egne premisser.
Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
“Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!”
“Æsj, fisk er ekkelt!”
Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at barna utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet, og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.
Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine, og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Akkurat dette med viktigheten av ordbruk, var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.
– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem “Liker du fisk?” svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot, svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller… Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet “fisk” har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si “I dag skal vi ha fiskegrateng” eller “Nå skal vi ha ovnsbakt laks”, i stedet for “I dag skal vi ha fisk”, for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.
I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.
– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er tilstede spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.
Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.
– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet snakket om at de likte “knaske-effekten” i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.
Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.
– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.
Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.
– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen, vil de fleste barn komme over det til slutt, og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.
Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.
– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?
For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til barnehagen! Vi trekker 5 heldige vinnere.
I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med å besvare undersøkelsen, så vi kan lære mer om hva som fungerer bra i jungelen og hva som kan bli enda bedre.
Som takk, blir alle som deltar med i trekningen av 5 råvare-gavekort til innkjøp av fisk og sjømat til SFO/barnehage, i tillegg til et sett med oppskriftshefter og barneforklær. Så hvis du ikke har svart på undersøkelsen enda, håper vi at du vil scrolle deg frem til den i innboksen din og dele dine erfaringer med oss. Hvis du ikke finner undersøkelsen i innboksen din (og barnehagen din har vært påmeldt siden før 1. juli i år), så gi en lyd til kathrine@matjungelen.no, så sender vi lenken til deg!
Fristen for å svare er forresten 25. november – men hvorfor ikke få det unnagjort med en gang?
Det er skikkelig stas å lese alle de gode og nyttige tilbakemeldingene som har tikket inn allerede – tusen takk for hjelpen! Vi gleder oss til å lese enda flere svar fra dere jungelhelter der ute.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Hvor kommer poteter fra? Hvordan blir et lite frø til en hel tomatplante? Hva er fiskepinner laget av? Når barna stiller nysgjerrige spørsmål om maten de spiser, finner vi mange av svarene ute i naturen. Og når barna får en større forståelse for hvor maten kommer fra, og at alle årstidene gir oss ulike råvarer, kan det øke både matgleden og matkompetansen. Derfor er ‘Naturens ressurser’ et av de fem hovedtemaene i Matjungelen Barnehage. Her inviteres både barn og voksne til å utforske alt naturen har å by på, gjennom aktiviteter som dyrking i vinduskarmen, og utforskingstur i naturens matskap.
På naturskjønne Frekhaug på Vestlandet boltrer barna i Drømmehagen barnehage seg i naturen. De sanker spiselige vekster om våren, plukker frukt og bær om sommeren, og høster egendyrkede grønnsaker om høsten. Barna tilbringer mye av dagen utendørs, uansett vær, og de tilbereder gjerne maten utendørs, også.
«Hvorfor være inne når alt håp er ute, pleier vi å si», ler Mariann Soltveit, daglig leder i Drømmehagen.
– Naturen er en fantastisk arena for det meste, og vi tenker egentlig at alle fagområdene vi jobber med, kan vi like gjerne jobbe med ute. Vi er opptatt av å gi barna positive naturopplevelser, og vi ser at det har mange gode effekter på barna – både motorisk, språklig og kreativt.
Årstidene setter et tydelig preg på både menyen og aktivitetene i Drømmehagen. Når våren spirer utenfor, begynner jakten på de spiselige vekstene i naturen. – Barna synes det er kjempestas at vi kan plukke råvarer rett fra naturen. Det ligger mye læring i å benytte de ressursene vi finner der – og dessuten gir det barna et engasjement og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen vår, sier Mariann.
Råvareutvalget i gresset, buskene og trærne varierer med sesongen. Utover våren plukker barna og de voksne løvetann og lager løvetannkjeks og -chips, og granskudd som de lager te og sirup av. Om høsten er det sopp som står for tur.
– Når vi sanker ville vekster, er det viktig at barna lærer om hva som er spiselig og uspiselig. Det er god kunnskap som de kan ta med seg videre i livet. Det krever jo at vi voksne holder oss orientert, og tilegner oss den nødvendige kunnskapen – både i forkant av en aktivitet, men også gjerne underveis, sammen med barna. Det kan eksempelvis være ved at vi tar med oss en soppbok ut på tur, men det kan også være ved hjelp av digitale verktøy, hvor vi kan søke kunnskap sammen underveis, og følger barnas nysgjerrighet.
Mariann forteller at de lager mye mat ute på primus, og da kan de ville vekstene sette en ekstra spiss på måltidet.
«En dag da vi skulle tilberede laks utendørs, hadde vi også plukket engsyreblader sammen med barna, som vi laget en engsyresaus av. Det ble kjempegodt! Maten smaker jo alltid ekstra godt når vi er ute på tur, det kjenner jo vi voksne på også», sier Mariann.
– Vi er heldige å ha mange kreative, matglade ansatte hos oss – og det gjelder å se nytten og verdien i det, forteller Mariann. – Rammeplanen trekker frem at barnehagen skal jobbe med mat og kosthold på lik linje med andre fagområder, og da er det viktig å identifisere de ressursene man allerede har i personalgruppen. Hos oss har vi for eksempel ansatte som opprinnelig er kokkeutdannet, vi har en jaktentusiast og en som har gått kjøttskjærerlinjen – og det er veldig gode ressurser å trekke på i arbeidet med mat og måltider. Når det er noen som er entusiastiske rundt å lage mat sammen med barna, eller som har en interesse for dyrking, kan de være rollemodeller for oss andre, og hjelpe med å dra oss i gang, sier hun.
Mat har vært en sentral del av Drømmehagens fokus helt siden oppstarten for ti år siden. Mariann forteller at de har jobbet systematisk for å øke matgleden i bedriften, blant annet gjennom å arrangere personalkvelder med matlagingsaktiviteter. Matjungelen har en egen verktøykasse som er rettet mot nettopp kompetanseheving hos personalet, med en rekke fiks ferdige presentasjoner som fokuserer på blant annet matlaging ute, bærekraft i barnehagen og matlaging med barn.
«Hvis man trenger inspirasjon til å jobbe med mat og måltider, er jo Matjungelen en gavepakke. Der finner man egentlig alt man trenger», sier Mariann.
Hun anbefaler også å identifisere de barrierene som står i veien for å eksempelvis lage mer mat utendørs. – For mange handler det kanskje om å være litt usikre på bruk av utstyr som primus. I så fall kan man sette av litt tid på personalmøter for å vise hvordan man enkelt kan bruke en primus, sånn at man senker terskelen for det. Generelt er vår erfaring at det viktigste er å ha en god plan, og å prøve å være litt på forkant. Når man har planlagt en matfaglig aktivitet, kan man gjerne begynne å forberede seg en dag eller to i forveien – gjerne sammen med barna.
Selv om Drømmehagen unektelig har drømme-rammer, med både gård og egen kokk, mener Mariann at det å jobbe med naturens ressurser kan la seg gjøre hvor som helst.
«Man kan for eksempel gå på oppdagelsesferd i nærområdet eller lage mat på bålpanne eller primus på barnehagens område. Og man kan snekre dyrkingskasser av billig gjenbruksmateriale – det trenger ikke være flott eller dyrt», poengterer Mariann.
Som nevnt står det jo i rammeplanen at mat og kosthold skal være en del av det faglige opplegget i barnehagen, og da er det viktig å jobbe med det ut fra de mulighetene man har. Her er Matjungelen et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å jobbe med mataktiviteter i barnehagen, uansett hvordan rammene i barnehagen ser ut.
For et par år siden fikk barna i Drømmehagen være med på hele prosessen med å bygge kjøkkenhage – fra design, til å snekre pallekarmer av gjenbruksmaterialer. Og nå som det er vår, begynner planleggingen av årets dyrkesesong.
– Det å få være med på hele dyrkingsprosessen gir barna en helt ny forståelse av råvarene. Gulrøttene ser jo ikke like fine ut som de fra butikken, for eksempel – de har mange forskjellige, rare fasonger, og kan se ganske så komiske ut. Når barna får være med å plante, vanne, høste, vaske, kutte gulrøttene, og til slutt lage en gulrotsuppe av dem – da er det ekstra stas å smake, og det smaker ekstra godt. Selv de barna som ellers er litt skeptiske til å smake, får som regel mer lyst til å smake når de hadde vært med på hele veien fra jord til bord. Og så er det en fantastisk pedagogisk aktivitet, sier Mariann. Hun avslutter:
– Mat er en generelt kjempeviktig pedagogisk arena. Mat og ernæring er så viktig for oss mennesker, og det har alltid vært en stor motivasjon for oss. Når man ser på mat på den måten, tror jeg også det blir lettere å sette av mer tid til det i hverdagen.
Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.