Å ta barna med i matlagingen bidrar til både lek, undring og mye matglede. Kidsa Myrdal er med i Matjungelen, og har jobbet jevnt og trutt med å involvere barna i matlagingen. Vi dro på besøk for å lære mer om hvordan de får det til i hverdagen.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum
Gjennom matlagingsaktiviteter i barnehagen kan barna lære viktige ferdigheter som de vil ha nytte og glede av hele livet. Og med mat som utgangspunkt kan vi sette fokus på mange områder fra rammeplanen, som språk, kultur, matematikk, bærekraftig utvikling, kreativitet, lek og undring. I Matjungelen Barnehage er Matlaging løftet frem som et av de fem hovedtema. Her kan man blant annet finne mange fine pedagogiske matlagingsaktiviteter, som fiskepinnefabrikk, restefest og kremostverksted.
En torsdag morgen i september tripper små barneføtter rundt på kjøkkenet hos Kidsa Myrdal i Bergen. Fra kjøleskapsdøren kan det høres et lurt “hihi”, der to av barna står med hodet dypt i frukt- og grønnsaksskuffen for å finne frem det de har lyst til å kutte opp til måltidet. De går for epler begge to, et rødt og et grønt. Det er fem ivrige barn fra avdelingen som har fått lov å være med på kjøkkenet denne dagen. Først har de bakt grove rundstykker sammen, og nå skal de i gang med å kutte frukt og grønnsaker, og legge frem pålegg til dagens lunsjbuffet for avdelingen.
Men spiren til barnas engasjement blir sådd lenge før de står samlet rundt kjøkkenbenken. – I vår barnehage er barna med på å bestemme hva som skal handles inn og lages, og alle gruppene vektlegger å lage mat fra bunnen, forteller Ragnhild Elisabeth Fosse, daglig leder i Kidsa Myrdal.
I rammeplanen for barnehagen er det løftet frem at barna skal få delta og medvirke i matlaging i barnehagen, og at matlagingen skal bidra til deltakelse, samtaler og måltidsglede.
«Det å lage mat sammen er en god pedagogisk aktivitet, hvor barna får utforske, mestre og erfare hvordan et måltid blir til.»
Og det motiverer barna til å tørre å smake, ifølge Ragnhild:
«Barn som blir involvert i matlaging, våger å smake på ny mat. De liker å spise det de selv har laget.»
Med naturen som bakgård har barnehagen benyttet muligheten til å la barna dykke dypere ned i hvor maten kommer fra. – Det startet med et gavekort vi fikk på en avslutning fra foreldrene til å kjøpe inn frø og utstyr hos det lokale hagesenteret, sier Ragnhild engasjert. I dag har de både kjøkkenhage og hønsehus i barnehagen. Det er med å vekke barnas nysgjerrighet for maten og samspillet i naturen. – Barna får en økt forståelse for hvor maten kommer fra når de er med på å sette poteter i åkeren, vanne, stelle og følge med, og til slutt høste og spise potetene. Barna er også med på å bestemme hvordan potetene skal tilberedes. Og når retten står klar vil barna spise, fordi de har «laget» disse potetene selv, forteller Ragnhild.
I dag er personalet flinke til å ta barna med i matlagingen – hele veien fra i forberedelsene til gjennomføringen. Men det har vært en lang reise for å få dette til over tid. – Vi har jobbet lenge med å komme dit vi er i dag som barnehage. I starten av arbeidet vårt opplevde vi at de ulike avdelingene kom veldig ulikt i gang. Mange gjorde de nødvendige endringene umiddelbart, mens andre hang igjen med gamle vaner, forteller Ragnhild. – Det har vært nødvendig å være utholdende i arbeidet, og som daglig leder har jeg måtte sørge for å bruke de gode eksemplene fra de avdelingene som fikk dette til. Vi har også hatt intern kursing og laget en prosjektgruppe hvor hver avdeling er representert. På den måten sikrer vi at alle avdelingene får ny kunnskap, og at vi innfører det som er nytt.
«Vi har blant annet brukt refleksjonsspørsmålene som ligger på Matjungelen sine nettsider og vi har satt fokus på matmot. Her ble vi tidlig klar over at barna har mer matmot enn de ansatte.» Sier Ragnhild.
Nøkkelpersoner i personalgruppen har vært gull verdt i arbeidet. – Det er mange som er dyktige på mat i Kidsa Myrdal, og det har vært avgjørende å bruke deres kompetanse ut mot hele personalgruppen, sier Ragnhild. – Vi har også måtte tåle å stå i motgang dersom noen ikke har forstått hensikten med en endring. I dag er det slik at vi korrigerer hverandre på en vennlig måte dersom vi ser at vi ikke jobber med mat slik som intensjonen vår er.
Uansett hvordan dere velger å involvere barna på kjøkkenet, er det viktig å ta det steg for steg. – Start i det små. Begynn med ett måltid om gangen. Barna kan for eksempel være med og dekke bord, finne frem ingredienser eller kutte opp grønnsaker. Gjerne la barna smake på noe av råvarene i en samling før maten skal lages, sier Ragnhild.
Det kan ta litt lengre tid å lage mat sammen med barn – for de skal få lov til å prøve, feile og lære underveis. Men husk at veien er målet! Barna kan lære mye om de bare får et par oppgaver underveis i matlagingen, som å mose, røre eller smake til maten. – La barna velge hva de vil være med på. Om de mister interessen er det greit, de må få gå til og fra.
En viktig del av måltidet og det å oppleve mestring er å tilrettelegge for at de faktisk skal klare det, sier Ragnhild. Det handler om størrelsen på kniven når de smører maten, størrelsen på bestikket de bruker, og at de har kopper som er gode å holde i. Det at barna sitter godt, er også viktig. Når maten serveres, skjer også det i barnas høyde, slik at de kan forsyne seg selv.
Det å sette gode rammer rundt måltidet er også avgjørende for at barna har lyst til å smake og delta i matlagingen og måltidene. Det er viktig at de voksne sitter i ro sammen med barna og deltar i det som skjer rundt bordet, ifølge Ragnhild. – Samtidig må vi ikke sitte helt stiv i kroppen og bare snakke lavt med den ved siden av, det kan være litt lyd og samtaler på tvers av bordet for å skape god stemning. I Kidsa Myrdal har de laget interne retningslinjer på at de ikke skal servere “kosemat” som is, pølser, boller. Her er Ragnhild klar på at det ikke betyr at de ikke koser seg med maten. – Vi dekker på fine bord og presenterer maten på en innbydende måte, og skaper en felles opplevelse ved bordet. Vi serverer frukt og grønt til alle måltider, og varme måltider flere ganger i uken, forteller Ragnhild. – Vi lar måltidene ta den tiden som trengs og koser oss med det.
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt i barnehagen!
De finnes en jungel av ulike sorter kål der ute, som det er gøy å utforske. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. De kan brukes til mange ulike typer retter, og egner seg blant annet godt til både steking, damping, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen, sjekk gjerne frukt.no sin sesongkalender.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er en fin grønnsak for barnehagen å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak. Kål kan smake litt bittert, spesielt for barn som er skeptisk til bitre smaker. Men visste du at noen kålsorter, som grønnkål, smaker enda søtere etter første frostnatt? Noen kålsorter tåler nemlig å overvintre, og kan høstes så lenge det er mulig å grave dem opp av snøen.
Kål gir oss mange viktige stoffer som kroppen vår trenger, blant annet vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et godt inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
En eller flere typer kål i sesong kan være en ypperlig råvare å fokusere på i denne gøyale sanseaktiviteten!
Vi vet det kan være tidkrevende å planlegge for næringsrike og bærekraftige menyer for barn i barnehage og SFO. Derfor har vi gjort jobben med å utvikle et knippe raske og rimelige oppskrifter til barnehage, i tråd med kostrådene.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi samlet mange gode og kvalitetssikrede oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil, det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt. Det er viktig å tenke på når man skal planlegge nye retter til barn.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt.
«Mange av barna sa at dette var noe av det beste de hadde smakt, og elsket det!» Sier Ingrid Løkken, matansvarlig på Gimletroll IFO i Kristiansand.
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Norske råvarer
Disse oppskriftene til barnehage er først og fremst basert på rimelige råvarer vi kan produsere her i Norge. Derfor er det for eksempel gulrot, rødløk, sellerirot og sei i den thailandske fiskesuppen. Det er Matjungelsk fusion på sitt beste. Sei er også et rimelig fiskeslag som vi gjerne kan spise mer av. Når vi velger norske råvarer når de er i sesong støtter vi den norske bonden, og vi får ferske, rimelige og kortreiste råvarer. Bra for både helse, miljø og lommebok.
Fullkorn, fisk, frukt og grønt
Dette er maten vi gjerne kan spise mer av, og som barn gjerne kan bli vant med å ha i sitt kosthold. Torsketaco gir for eksempel en fin variasjon til tradisjonell norsk taco. Det kan gjøre det lettere for barn å prøve å spise fisk, når det er blandet med ofte velkjente meksikanske smaker.
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det ...
Nysgjerrige og ivrige barnestemmer, små hender og hjertelig latter – barn kan spre uendelig mye glede til eldre, og omvent. Og når vi legger til rette for slike generasjonsmøter, er maten en god fellesnevner å møtes om. Da organisasjonen Livsglede for Eldre skulle utarbeide et nytt e-læringskurs til generasjonsmøter, utvalgte de en god håndfull Matjungelen-aktiviteter ...
Vil du gi barna mer matmot? Så bra – for når vi fremmer barnas matmot, gir vi dem gode forutsetninger for sunne og gode matvaner de kan ta med seg resten av livet. Måltider kan være en kilde til mye glede. Til gode samtaler rundt bordet, spennende smaksopplevelser og fellesskap med familie og venner. Men ...
