Hvordan styrke barns matmot og måltidsglede?

Måltidene i barnehagen handler om mer enn påfyll av energi. Det er en unik pedagogisk arena hvor barna kan få viktige erfaringer som å øve på matmot, oppleve måltidsglede, inkludere hverandre i fellesskapet og lære gode matvaner.

Men hvordan jobber man egentlig godt med matmot og måltidsglede i en travel barnehagehverdag?

Det har Malin Holtsdalen, tidligere masterstudent ved NMBU, sett nærmere på. Hun har undersøkt hvordan barnehageansatte som bruker Matjungelen selv opplever arbeidet med matmot og måltidsglede – og hva som faktisk fungerer i praksis.

Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.

«Kostholdsvaner formes tidlig i livet og legger ofte grunnlaget for videre matvalg. Barn lærer om mat gjennom samspill med andre, og de voksne har stor påvirkning på barnas erfaringer,» sier hun.

Studien viser at det i stor grad koker ned til tre ting: fellesskap, gode rammer – og at barna får være med.

«Barn kan utvikle matmot og oppleve måltidsglede når de får erfare mestring og selvbestemmelse, samtidig som de er en del av et fellesskap.»

Fellesskapet rundt bordet er avgjørende

Å være en del av et fellesskap hvor alle blir inkludert, trer klart frem som verdifullt i arbeidet med matmot og måltidsglede.

I studien beskriver barnehageansatte hvordan gode erfaringer i et støttende miljø oppleves som fundamentalt for barns forhold til mat og måltid.

Det handler ikke bare om hva som serveres, men om samspillet rundt bordet. Flere peker på at barn lærer gjennom å observere og være en del av fellesskapet – og at det påvirker holdningene deres til mat.

De ansatte er bevisste på hvordan barn påvirker hverandre – og bruker det aktivt. Barn som tør å smake, kan dra med seg andre. Og barn som får være med å lage maten, blir mer nysgjerrige, slik som en av informantene påpekte:

– «… noen sier «æsj» uten å ha smakt en gang, og noen har veldig lett for å få negativ påvirkning til de andre. Så noen ganger prøver vi å sette barn med godt matmot sammen med andre, for å prøve å snu det litt. Vi ser at de barna som er med og lager maten, de har lettere for å smake og reklamere litt til de andre.»

Smøremåltid i barnehagen. Måltidsglede

Gode rammer gjør det mulig å lykkes

Samtidig er det ikke tilfeldig når det fungerer. De ansatte er tydelige på at det krever forankring og struktur, og peker på at det er de barnehageansattes rolle å legge til rette for matmot og måltidsglede gjennom god planlegging og organisering.

Måltidet må være trygt, forutsigbart og godt organisert. Det gir barna ro til å utforske maten.

Gode, forutsigbare rammer med tydelige forventninger trekkes frem som viktig for å gjøre måltidet til en god læringsarena.

Små detaljer i organiseringen kan gi store resultater. Når voksne er til stede, tilgjengelige og deltakende, skaper det en helt annen dynamikk rundt måltidet.

Samtidig peker flere på en kjent utfordring – gode intensjoner møter ofte begrensede ressurser. Tid og bemanning kan gjøre det vanskelig å gjennomføre alt man ønsker.

Derfor er forankring i personalgruppa, og det å velge gjennomførbare aktiviteter for egen barnehage, viktig for å lykkes. 

Når barna får delta, skjer det noe magisk

Det tredje hovedfunnet er kanskje det mest konkrete: Barn må få være med.

Studien viser at barns medvirkning og selvbestemmelse oppleves som avgjørende for matmot og måltidsglede.

Når barn får delta aktivt – i matlaging, servering og valg – skjer det noe med både motivasjon og mestring. Måltidet blir ikke bare noe de får, men noe de er en del av og medvirker til.

Det henger tett sammen med det de barnehageansatte beskriver som en viktig endring i praksis: å se mat og måltid som en læringsarena. At barna får bruke sansene, utforske, prøve og feile – i et trygt fellesskap.

Barn skreller gulrøtter - m

Matjungelen gjør arbeidet enklere

Mange av informantene trekker frem Matjungelen som en god støtte i arbeidet,med oversiktlige tema, ferdige opplegg og konkrete idéer som sparer tid i planleggingen – samtidig som det er i tråd med rammeplan og kostråd. 

Flere trakk frem at Matjungelen hadde gitt konkrete ideer til hvordan de kunne jobbe med barnas matmot – blant annet gjennom lek:

– «Vi hadde veldig få barn som hadde lyst til å spise paprika en periode. Så hadde vi kafélek, og så fikk barna servere paprika skåret opp og et par andre ting i kaféen. Plutselig var det dobbelt så mange som spiste, for da var det lek.»

Samtidig er det tydelig at verktøyet i seg selv ikke er det viktigste. Det er hvordan det brukes – og hvordan det passer inn i hverdagen.

Som studien konkluderer:
Det er kombinasjonen av fellesskap, planlegging og måltidet som læringsarena som skaper resultater.

Malins råd og tips til barnehager som vil komme i gang med matmot og måltidsglede

Legg til rette for nysgjerrighet og utforskning i trygge rammer. La barna delta aktivt i måltider, matlaging og andre mataktiviteter – her har Matjungelen mange gode idéer og opplegg!

Knytt arbeidet med mat og måltider til rammeplanens fagområder, slik at matmot og måltidsglede blir en naturlig del av barnehagens helhetlige pedagogikk – ikke et ekstra prosjekt. 

Vær bevisst på voksenrollen: Barn lærer gjennom observasjon, og voksne som viser nysgjerrighet og glede ved å prøve ny mat, inspirerer barna til å gjøre det samme. Små handlinger som å smake på en ny grønnsak eller studere en fisk sammen med barna kan ha stor betydning.

Start i det små, for eksempel med smakstester eller enkle kokkeprosjekter, fremfor store planer som kan bli krevende å følge opp. Små, gode erfaringer skaper mestring og motivasjon både hos barn og voksne. 

Bruk tilgjengelige ressurser og verktøy – Matjungelen tilbyr ferdige opplegg, faglig støtte og inspirasjon som kan hjelpe til å systematisere arbeidet og sikre kontinuitet.

Til slutt – husk at det viktigste er å gi barna positive erfaringer med sunn og variert mat, slik at de får et godt grunnlag for sunne kostholdsvaner og matglede videre i livet.

Om masteroppgaven:

Tittel: Matmot og måltidsglede i barnehagen
Forfatter: Malin Holtsdalen
Master i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
En kvalitativ studie med intervju av 6 ansatte i ulike barnehager, 2025.