I Bygnes Vitenbarnehage er måltidene en viktig del av hverdagen, der barna får utforske mat, fellesskap og kultur i trygge rammer. Med nysgjerrighet som kompass og Matjungelen som verktøy skaper de ansatte små øyeblikk av læring rundt bordet hver dag.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Midt blant skog, sjø og vann ligger Bygnes Vitenbarnehage i Karmøy, der 89 barn tilbringer store deler av sin hverdag. Som Vitenbarnehage legger barnehagen vekt på barns nysgjerrighet og medvirkning, der de ansatte aktivt deltar i barnas lek og utforskning.
Vi har tatt en prat med barnehagestyrer, Elsbeth Normann Ørjansen, som sammen med flere av pedagogene i barnehagen – Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – forteller mer om hvordan de jobber med mat og måltider i sin barnehagehverdag.
For noen år siden valgte kommunen å gi barnehagene et felles løft med et tydelig satsingsområde, nemlig mat og måltider. Temaet ble valgt nettopp fordi måltidene er en grunnleggende del av barnehagehverdagen – både for trivsel, helse og læring.
– Måltidene er mer enn bare å få dekket de grunnleggende behovene. De er arenaer for fellesskap, språk, sosial kompetanse og medvirkning, forteller Elsbeth og kollegaene hennes.
De forteller videre at de ønsket seg et verktøy som ga alle ansatte et felles kunnskapsgrunnlag om kosthold og ernæring, samtidig som det var praktisk og lett å bruke i hverdagen. Og det ble Matjungelen for dem.
– Gjennom lekbaserte aktiviteter og pedagogiske opplegg gir Matjungelen inspirasjon til å integrere kosthold i det pedagogiske arbeidet, ikke som et tillegg, men som en naturlig del av barnehagens helhetlige læringsmiljø, forteller de.
I 2024 tok kommunen kontakt med Matjungelen for å invitere alle kommunens barnehager til et digitalt Kom i gang-kurs med Matjungelen. Dette kurset gav dem et felles grunnlag for satsingen.
— Det gav fellesskapsfølelse i personalet, og personalet fikk benyttet sine kunnskaper og ferdigheter knyttet til tilberedning av måltider, ifølge kollegaene.
Arbeidet med Matjungelen og måltider har de forankret i både årsplanen og ukeplaner i barnehagen. Blant annet lager de en ti-ukers plan over hva de skal lage, slik at alt bestilles inn på forhånd og det blir enklere å gjennomføre. Det opplever de ansatte som forpliktende, og gir dem et godt grunnlag for vurderinger gjennom året. De ulike gruppene i barnehagen har likevel frihet til å tilrettelegge ut fra sine forutsetninger, muligheter og kompetanse.
Under måltidene har personalet fokus på gleden over å være sammen, og oppfordrer barna til å være nysgjerrige og utforske maten.
– Barna får selv velge hvilke pålegg de vil ha, erfare hvilke pålegg som de synes smaker godt sammen og ikke. Her får de prøve å kjenne om de liker noe eller ikke. Det er viktig å kjenne på kroppen når de er sultne og når de er mette – og å kjenne etter før de finner mer mat om de har behov for det, sier Elsbeth og kollegaene hennes.
For personalet i Bygnes Vitenbarnehage handler måltider om mer enn mat – de er en arena for fellesskap, tilhørighet og kulturforståelse.
– Vi tenker at bordfellesskapet er en viktig tradisjon i Norge, og er viktig å opprettholde for videre generasjoner. For oss er et viktig utgangspunkt at under et måltid er alle like, alle har en fast plass og alle har tilhørighet og samhold.
I måltidene har de fokus på både norsk og internasjonal matkultur, og spesielt de matkulturene de har representert i barnehagen sin. Det er med på å styrke barnas identitet og forståelse for hverandre.
Personalet opplever også at samarbeidet mellom foreldre og barnehagen er styrket som følge av mat- og måltidsløftet.
– Foreldre spør gjerne etter hva vi lager, og ønsker oppskrifter for å lage det samme hjemme også. Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre om større matmot og matglede hos barna hjemme også. Og vi blir fortalt at når barna er med på butikken velger de gjerne frukt og grønt som familien kanskje ikke har hatt så mye av tidligere.
De forteller videre at de også har hatt prosjekter i barnehagen der personalet inviterte foreldre med bakgrunn fra ulike kulturer til å dele oppskrift på en rett som var typisk fra deres kultur.
– Dette fikk barnet være med å lage, noe som løftet barnet. Vi opplevde en ekstra glede den dagen barnet skulle være med å lage mat fra sin kultur eller fra en av foreldrene sitt hjemland.
Det ga barna mersmak til å lære mer om de ulike nasjonene.
– Barna ble veldig opptatt av ulike land. Ute har vi et stort kart og bilde av flaggene, og her var barna sammen og studerte hvordan flaggene så ut og hvor landene lå i forhold til hverandre.
Den siste tiden har barnehagen hatt et særlig fokus på matmot og matglede. Nå våger barna å smake mer, og er ivrige på å delta i både aktiviteter og matlaging.
– Vi gir barna mulighet til å smake, men også å spytte det ut igjen om de ikke liker det. Og så roser vi at de prøvde. Samtidig må vi bruke tid og servere de samme ingrediensene og måltidene flere ganger over tid.
Flere av gruppene har også prøvd seg på gjendyrking sammen med barna, blant annet med kinakål. Ikke bare vokste det ut en ny kål, de lekte seg frem til en helt ny farge på den også!
– Vi har satt vann med konditorfarge under for eksempel kinakål, for å se hvordan fargen jobber og hva som skjer i den prosessen.
Det syntes barna var spennende. Og i etterkant måtte de selvsagt bruke kinakålen til noe.
– Da ble det taco, etter barnas ønske, forteller kollegaene.
Til våren gleder de seg til å bruke mer av naturen – smake, se og undre seg sammen med barna om det naturen har å by på, for eksempel lage geitramssaft, løvetannskjeks, granskuddssirup og smake på kløver!
Både Elsbeth, Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – og alle de andre ansatte i Bygnes Vitenbarnehage gjør en formidabel innsats for å skape matglede for barna. Derfor måtte vi også høre hvilke tips de vil gi andre som vil jobbe mer med mat og måltider i barnehagen.
Dagene i barnehagen kan være lange og travle, og derfor er måltidene viktige samlingspunkter for barna. Men har du tenkt over hvor mye potensial som egentlig ligger i måltidene vi spiser i barnehagen?
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I løpet av barnehageårene spiser et barn omtrent 3000 måltider i barnehagen. Tre tusen! Det blir til mange timer rundt bordet – og de timene er fulle av potensial for både næring og nærvær.
Selv om vi møtes rundt bordet for å få mat i magen, handler måltidene om mye mer enn bare å bli mett. Måltidene kan skape trygge og forutsigbare rammer for hverdagen, og gi en følelse av tilhørighet til fellesskapet. De kan legge grunnlaget for et godt og variert kosthold, og servere gode smaksopplevelser. Måltidene kan også skape plass til gode samtaler, diskusjoner og fortellinger. Det å spise i fellesskap kan også fremme barnas matmot og dermed skape mestringsfølelse. Dessuten er det en god anledning til å utforske og forstå både egen og andres matkultur.
I rammeplanen, under «kropp, bevegelse, mat og helse», trekkes det frem at personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Måltidene i løpet av dagen kan også brukes til å jobbe med andre områder av rammeplanen – og, ikke minst, bidra til å skape små glimt av hverdagslykke!
Så hvordan kan vi få dette til i praksis? Her kommer noen råd og oppmerksomhetspunkter som kan hjelpe med å skape gode måltider i barnehagehverdagen.
De gode matopplevelsene blir forsterket når vi kan dele dem med andre. Når det er god stemning og ro rundt måltidene, fremmes følelsen av måltidsglede og fellesskap. Her er det viktig at vi voksne deltar aktivt, er bevisst på å involvere alle rundt bordet, og viser barna hvordan vi inkluderer alle i flokken. Vi kan anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for å bidra til å utvide samtalene under måltidet.
Sørg for at måltidet har gode og tydelige rammer som skaper matro, samspill og dialog rundt bordet. Tenk gjerne over hvordan vi kan plassere bord og stoler for å lage et hyggelig spisemiljø som fremmer måltidsglede.
Når barna får være med på matlagingen, blir de også mer åpne for å smake på den. Det er også en god arena for mestring og læring, og det kan i aller høyeste grad bidra til å øke barnas mat- og måltidsglede! Så inndra barna så ofte dere har tid og mulighet – spesielt i matlagingen, men også i servering, dekking og rydding av bordet.
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen anbefaler å sette av minst en halv time til spisetid. Da får barna ro til å spise, og tid til å spise seg god og mett. Oppleves det vanskelig å sette av nok tid til måltidene, eller ender måltidene ofte med å bli urolige? Det å investere litt tid i planlegging, kan hjelpe med å spare tid og slippe stress i gjennomføringen av måltidene. Når dere først har brukt litt tid på å finne en organisering som fungerer for dere, kan dere bruke den igjen og igjen.
Som voksne har vi innflytelse på barnas matvaner gjennom hva vi selv spiser og drikker, og hva vi formidler om mat og kosthold. Vi må “walk the talk”, og vise at vi selv setter pris på mat som er bra for kropp og klode! Det kan hjelpe barna med å tørre å smake på nye matvarer, og få positive assosiasjoner til maten som er bra for oss.
Å vise at vi anerkjenner alle barns identitet og matkultur kan være med på å fremme inkludering i fellesskapet, og å fremme aksept og nysgjerrighet for andre kulturer og mennesker. Maten er et fint utgangspunkt for å snakke om likheter og forskjeller – for mat er noe vi alle har erfaring med.
Matglede og gode måltidsopplevelser trenger ikke alltid skje rundt et bord. Det kan også skje rundt et bål, eller ute på bærtur! Fokuser på de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
Høsten i barnehagen kan være en travel tid, med mange spente barn som skal bli kjent med en ny hverdag. I Søndre Egge barnehage er måltidene et viktig samlingspunkt – med trygge rammer, hvor barna kan oppleve mestring, måltidsglede og fellesskap.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I Søndre Egge barnehage i Steinkjer tilbringer 62 nysgjerrige barn store deler av sin hverdag. Med skogen som nærmeste nabo starter de dagene med felles frokost ute. Barna møter et frokostbord dekket med duk, blomster og lys på de mørke høst- og vinterdagene. En varm og innbydende start på dagen, med andre ord!
I Søndre Egge har barna med frokost hjemmefra, mens barnehagen serverer lunsj og frukt. Felles for måltidene er at de er viktige samlingspunkter i barnehagedagen.
– Og det er viktig at det gir oss så mye mer enn bare å bli mett, forteller Lise T. Mjøsund, pedagogisk leder i Søndre Egge barnehage.
Lise forteller at det er viktig for dem å skape en god arena og atmosfære for matro og trivsel.
– Vi har sammenlignet det med oss selv. Når vi ønsker å samle venner, er gjerne dette rundt et pent dekket bord med god mat og godt fellesskap. Og det er nettopp dette vi ønsker å gi barna hos oss. Gode erfaringer med at måltidet er noe mer enn bare å spise seg mette. Hva er vel bedre enn å sitte sammen med vennene sine og le, spise og kose seg? spør Lise.
Lise forteller videre at de har mye fokus på dette med måltidsglede i fellesskap for de yngste barna i tilvenningsperioden.
– Måltidsglede handler jo mye om atmosfæren rundt måltidet. Måltidene er et fast holdepunkt for de nye barna, og med faste plasser rundt bordet, med hyggelig belysning, porselensfat og god mat, føler vi at det hjelper oss med å gjøre barna ekstra trygge.
De bruker mye tid på måltidene, og smaker på både kjente og nye matvarer. Det gir et godt grunnlag for gode samtaler – både samtaler mellom barna, og mellom voksne og barn.
– Måltidene er lange og gode. Her får barna god tid til å bli mette, og alle blir sett og hørt og anerkjent! Her er det mye måltidsglede – selv når det kan være litt hektisk i barnehagehverdagen, sier Lise.
Hun fortsetter: – Barna gleder seg fort over disse faste holdepunktene i hverdagen. Det blir trygt og gir fort en tilhørighet som ikke alle de andre hverdagsaktivitetene gir like godt.
Arbeidet med måltidglede og matmot skjøt fart da barnehagen oppdaget Matjungelen etter pandemien. Under Covid-19 måtte barna ha med egne matbokser, og etter gjenåpningen opplevde de økt matskepsis og utrygghet rundt ny mat. Det inspirerte til et målrettet arbeid med å bryte mønstre og utfordre barnas kresenhet.
Gjennom aktiviteter som Smakstreet fikk barna utforske nye råvarer og styrket matmotet sitt. Derfra rullet ballen videre, og refleksjonsspørsmålene på Matjungelen sine temasider ble brukt flittig i både personal- og foreldremøter.
– Vi har hatt stort utbytte av Matjungelen, og særlig disse refleksjonsspørsmålene som har fått oss til å reflektere over egne holdninger, væremåte og synet på dette med matglede, matmot og hvordan skape et koselig og trivelig måltid sammen. Slik at det ikke bare ble noe vi måtte gjennomføre som ei sjekkliste, forteller Lise.
Foreldrene har også involvert seg på ulike måter.
– De har kommet med rype, gås, fisk, frukt og grønt inn til barnehagen, som vi har benyttet oss av og laget mye god mat sammen med barnegruppa. Vi har også hatt nytte av en far som er utdannet kokk. Han har vært her flere dager og laget mat sammen med barna, sier Lise.
Personalet har brukt mye tid på å reflektere og utvikle rutiner for hvordan barna skal oppleve matglede og fellesskap. Arbeidet med måltidet har også styrket deres forståelse av voksenrollen – ikke bare under måltidet, men i samspill med barna generelt.
– Hvordan vi viser at vi spiser sammen, smaker på det samme som de, undrer oss sammen med barna og ikke minst lar barna delta i alle deler av det å lage et måltid. Særlig på storbarn har dette med å la barna få være med fra start til slutt vært et moment som har fungert særdeles godt. Barna får delta i å bestemme hva vi skal lage til lunsj, komme med forslag og vi har satt opp planer for hva vi ønsker å lage. Barna får så delta i eventuelt kutting, steking og klargjøring, forteller Lise.
Med andre ord involveres barna i alle prosesser – fra forberedelser, til gjennomføring og opprydding.
– Deres medvirkning og medbestemmelse er viktig, og det å tørre å la barna få prøve er også et viktig moment. Det har fungert veldig godt hos oss, legger Lise til.
I Søndre Egge spiser de voksne alltid sammen med barna.
– På den måten deltar voksne i fellesskapet. Da unngår vi ovenfra og ned, men er likestilt – og har trivsel rundt måltidet, sier Lise og legger til: – Dette med faste voksne, og voksne som sitter i ro under frokosten, har også en merverdi for barna.
Ifølge Lise er dialogen under måltidene viktig, både mellom barna – men også mellom barn og voksne. Sammen undrer de seg over maten som blir servert. Hvem liker fiskekaker? Hva med paprika, eller syltet agurk?
– Måltidet skal være en samlende arena hvor vi aktivt jobber for å finne hva som for eksempel er felles samtaletema, sier Lise.
Å jobbe med mat og måltider i barnehagen gir mange fine muligheter, men det byr også på en del utfordringer.
– Det er alt fra økonomi, det organisatoriske rundt hvor mange voksne er på jobb denne dagen, er alle forberedelser gjort, barnegruppas størrelse, voksnes holdninger og barnesyn, felles regler rundt måltidet, og «vær og føre» ettersom vi spiser mange måltider ute året rundt, ramser Lise opp.
– Noen opplever det vanskelig med å få barnegruppen til å holde fokus, dette med å klare å sitte rolig ved måltidet, det å skape denne roen vi strever etter å skape. Det å planlegge og organisere godt, slik at vi slipper å gå til og fra bordet. For noen kan det være det å tørre å la barna bruke den skarpe kniven, eller det å la barna søle under måltidet, forteller Lise.
Utfordringene løses med felles refleksjoner i personalgruppen, hvor de finner felles kriterier for hvordan de ønsker å gjennomføre måltidene i sin barnehage.
– For det handler om å finne veien sammen – ikke “min måte eller ingen måte” – men sammen som personal, og sammen med barnegruppa vi har sammen med oss, poengterer Lise.
– Det å bruke tid har også vært et viktig moment for å løse utfordringer. Det å tørre å bruke tid, og prøve igjen og igjen. Det har vært alfa omega for at barnegruppa skal kunne føle seg trygge og falle til ro under måltidet. Noen barn blir urolige under måltidet, og da har vi jobbet aktivt med voksenrollen i å håndtere nettopp det – hvordan skape en ro som bidrar til at barna ønsker å sitte litt lengre ved matbordet sammen med oss.
Lises tips til andre som vil sette fokus på måltidsglede i barnehagen, er først og fremst å tørre å gjøre det!
– Skap en god atmosfære og ramme rundt, med fokus på det estetiske. Bruk tid og utforsk sammen med barna. Lag maten sammen med barna, legg bort klokka og tørr å puste, sier Lise.
Hvorfor ikke la påskekos i barnehagen bestå av noe helt annet enn sjokolade, godteri, saft og kaker? Det er jo heldigvis på ingen måte sukkermengden som avgjør mengden kos og glede! Her kommer noen idéer til hvordan dere kan gjøre ekstra stas på påsketiden i barnehagen.
Kanskje dere vil stelle i stand påskefrokost sammen med barna? Det å få være med på forberedelsene av – og selvfølgelig også å delta i – høytidsmåltider, kan gjøre stort inntrykk og skape mulighet for viktig læring. Ved å ha et høytidsmåltid i barnehagen, kan dere sammen med barna reflektere rundt måltidets rolle i ulike høytider.
Utfordre hverandre til å finne på flest mulig påskegule matvarer å servere i løpet av påsketiden! Dere kan ta utgangspunkt i denne fargefest-aktiviteten og skifte fokus fra grønt til gult. Her er noen flere gøyale, gule idéer:
Egg er ett av de viktigste påskesymbolene vi har – og det er også en råvare som gir oss utallige muligheter, både på kjøkkenet og i kreative aktiviteter.
Vi ønsker dere en finfin påsketid med matglede og påskekos i barnehagen!
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir glad i den maten som er bra for både kroppen og kloden. Men mat handler om så mye mer enn bare råvarene vi spiser. Mat kan blant annet knyttes til fellesskap, lek, kultur, kreativitet, utforskning, mestring, naturglede, miljøbevissthet og språkutvikling, og barnehagen er en ypperlig arena for å sette søkelyset på nettopp dette.
Måltider i barnehagen handler altså om mer enn å bli mett. I Husøy barnehage i Senja kommune har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, forteller Maria Wala Kalopec, som er konstituert barnehagelærer i barnehagen. Barnehagen har rett og slett vært på en liten matreise, hvor de har jobbet med å forbedre fokuset på mat. Med små steg har både ansatte og barn endret vaner og blitt vant til å smake på nye råvarer. Endringsarbeidet har tatt tid, sier Maria, og peker på at holdningen, kunnskapen og viljen hos ansatte er avgjørende for å gjøre en slik endring. Underveis i prosessen har de jobbet med fokus på måltidsglede hos barna.
Med små steg, stor vilje og med inspirasjon fra blant annet Matjungelen, har barnehagen blant annet gjort endringer i mattilbudet og barnas involvering i matlaging og i mataktiviteter. De har blant annet byttet ut sukker med frukt og bær på havregrøten, de baker sitt eget brød og tar barna med på matlaging og aktiviteter som sanking og dyrking. Til feiringer lager de is av frosne bær og banan. I tillegg har de involvert foreldrene, som har vært engasjerte og kommet med innspill. Da kommunen etterhvert innførte folkehelseprosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) var barnehagen allerede kommet godt i gang.
Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Personalet har et profesjonelt ansvar for å fremme gode matvaner, og er viktige rollemodeller som har innflytelse på barnas kosthold, men også når det kommer til å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt bordet.
I Husøy barnehage har de jobbet sammen for å bli omforent om hvordan de vil jobbe med å skape gode matvaner og måltidsglede. – Vi snakker positivt om maten, forteller Maria. For å skape matro og måltidsglede har vi små grupper rundt måltidene, og får i gang hyggelige samtaler rundt matbordet. Vi forteller om matens opprinnelse, og oppmuntrer barna til å smake på nye ting. Dette gjør vi daglig med barna.
Matglede oppstår ikke bare rundt matbordet. Det er også mulig å finne mye matglede ute på tur i naturen, når barna plukker bær, eller sitter sammen rundt et bål, med nistepakken sin. I Husøy barnehage synes de at maten smaker enda bedre når den spises ute, og de har erfart at det også skaper mye matglede. Frisk luft, bevegelse og naturskjønne omgivelser er med på å skjerpe appetitten.
Hvis man er så heldig og har en gård eller fiskevær i nærheten, slik som Husøy barnehage har, kan det være en stor opplevelse for små barn å se hvor maten kommer fra. Husøya er et fiskevær i Senja i Troms og Finnmark hvor fiske står sterk i befolkningen. – Barna her er nok mer vant til å spise fisk, sier Maria. – I barnehagen har vi servert røkt laks, krydderlaks og ulike fiskeretter og nesten alle barn her spiser det! Vi har tilgang til mange ulike fiskeslag på grunn av fiskebedriften som holder til på øya og vi har også muligheter til å besøke fiskebedriften. – Der kan vi se hvor maten kommer fra og lære om matens opprinnelse. – Vi har også tatt med barna på bærplukking, og vi har satt poteter selv, sier Maria.
Uansett beliggenhet kan det være mye å hente i å fokusere de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
I Matjungelen finnes det flere korte, lekne aktiviteter hvor barna får rom til å undre seg, bruke sansene og utforske maten på egne premisser. Det kan bidra til økt matmot og mer matglede. Dere kan for eksempel lage matkunst med frukt og grønt, eller prøve ulike sanseaktiviteter, som for eksempel aktiviteten “Sanselek”. Her kan barna bruke sansene til å bli bedre kjent med en råvare, for eksempel en gulrot. La barna få utforske gulrot tilberedt på ulike måter, og la dem undre seg over hvordan de ulike variantene smaker, føles og lukter forskjellig. Samtidig kan dere snakke om hvor gulrøtter kommer fra og hvilke erfaringer barna har med gulrot fra før. Dette er en fin og lystbetont måte å jobbe på for å introdusere en ny rett eller råvare til barna, slik at de får tid og rom til å smake på egne premisser.
