I Bygnes Vitenbarnehage er måltidene en viktig del av hverdagen, der barna får utforske mat, fellesskap og kultur i trygge rammer. Med nysgjerrighet som kompass og Matjungelen som verktøy skaper de ansatte små øyeblikk av læring rundt bordet hver dag.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Midt blant skog, sjø og vann ligger Bygnes Vitenbarnehage i Karmøy, der 89 barn tilbringer store deler av sin hverdag. Som Vitenbarnehage legger barnehagen vekt på barns nysgjerrighet og medvirkning, der de ansatte aktivt deltar i barnas lek og utforskning.
Vi har tatt en prat med barnehagestyrer, Elsbeth Normann Ørjansen, som sammen med flere av pedagogene i barnehagen – Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – forteller mer om hvordan de jobber med mat og måltider i sin barnehagehverdag.
For noen år siden valgte kommunen å gi barnehagene et felles løft med et tydelig satsingsområde, nemlig mat og måltider. Temaet ble valgt nettopp fordi måltidene er en grunnleggende del av barnehagehverdagen – både for trivsel, helse og læring.
– Måltidene er mer enn bare å få dekket de grunnleggende behovene. De er arenaer for fellesskap, språk, sosial kompetanse og medvirkning, forteller Elsbeth og kollegaene hennes.
De forteller videre at de ønsket seg et verktøy som ga alle ansatte et felles kunnskapsgrunnlag om kosthold og ernæring, samtidig som det var praktisk og lett å bruke i hverdagen. Og det ble Matjungelen for dem.
– Gjennom lekbaserte aktiviteter og pedagogiske opplegg gir Matjungelen inspirasjon til å integrere kosthold i det pedagogiske arbeidet, ikke som et tillegg, men som en naturlig del av barnehagens helhetlige læringsmiljø, forteller de.
I 2024 tok kommunen kontakt med Matjungelen for å invitere alle kommunens barnehager til et digitalt Kom i gang-kurs med Matjungelen. Dette kurset gav dem et felles grunnlag for satsingen.
— Det gav fellesskapsfølelse i personalet, og personalet fikk benyttet sine kunnskaper og ferdigheter knyttet til tilberedning av måltider, ifølge kollegaene.
Arbeidet med Matjungelen og måltider har de forankret i både årsplanen og ukeplaner i barnehagen. Blant annet lager de en ti-ukers plan over hva de skal lage, slik at alt bestilles inn på forhånd og det blir enklere å gjennomføre. Det opplever de ansatte som forpliktende, og gir dem et godt grunnlag for vurderinger gjennom året. De ulike gruppene i barnehagen har likevel frihet til å tilrettelegge ut fra sine forutsetninger, muligheter og kompetanse.
Under måltidene har personalet fokus på gleden over å være sammen, og oppfordrer barna til å være nysgjerrige og utforske maten.
– Barna får selv velge hvilke pålegg de vil ha, erfare hvilke pålegg som de synes smaker godt sammen og ikke. Her får de prøve å kjenne om de liker noe eller ikke. Det er viktig å kjenne på kroppen når de er sultne og når de er mette – og å kjenne etter før de finner mer mat om de har behov for det, sier Elsbeth og kollegaene hennes.
For personalet i Bygnes Vitenbarnehage handler måltider om mer enn mat – de er en arena for fellesskap, tilhørighet og kulturforståelse.
– Vi tenker at bordfellesskapet er en viktig tradisjon i Norge, og er viktig å opprettholde for videre generasjoner. For oss er et viktig utgangspunkt at under et måltid er alle like, alle har en fast plass og alle har tilhørighet og samhold.
I måltidene har de fokus på både norsk og internasjonal matkultur, og spesielt de matkulturene de har representert i barnehagen sin. Det er med på å styrke barnas identitet og forståelse for hverandre.
Personalet opplever også at samarbeidet mellom foreldre og barnehagen er styrket som følge av mat- og måltidsløftet.
– Foreldre spør gjerne etter hva vi lager, og ønsker oppskrifter for å lage det samme hjemme også. Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre om større matmot og matglede hos barna hjemme også. Og vi blir fortalt at når barna er med på butikken velger de gjerne frukt og grønt som familien kanskje ikke har hatt så mye av tidligere.
De forteller videre at de også har hatt prosjekter i barnehagen der personalet inviterte foreldre med bakgrunn fra ulike kulturer til å dele oppskrift på en rett som var typisk fra deres kultur.
– Dette fikk barnet være med å lage, noe som løftet barnet. Vi opplevde en ekstra glede den dagen barnet skulle være med å lage mat fra sin kultur eller fra en av foreldrene sitt hjemland.
Det ga barna mersmak til å lære mer om de ulike nasjonene.
– Barna ble veldig opptatt av ulike land. Ute har vi et stort kart og bilde av flaggene, og her var barna sammen og studerte hvordan flaggene så ut og hvor landene lå i forhold til hverandre.
Den siste tiden har barnehagen hatt et særlig fokus på matmot og matglede. Nå våger barna å smake mer, og er ivrige på å delta i både aktiviteter og matlaging.
– Vi gir barna mulighet til å smake, men også å spytte det ut igjen om de ikke liker det. Og så roser vi at de prøvde. Samtidig må vi bruke tid og servere de samme ingrediensene og måltidene flere ganger over tid.
Flere av gruppene har også prøvd seg på gjendyrking sammen med barna, blant annet med kinakål. Ikke bare vokste det ut en ny kål, de lekte seg frem til en helt ny farge på den også!
– Vi har satt vann med konditorfarge under for eksempel kinakål, for å se hvordan fargen jobber og hva som skjer i den prosessen.
Det syntes barna var spennende. Og i etterkant måtte de selvsagt bruke kinakålen til noe.
– Da ble det taco, etter barnas ønske, forteller kollegaene.
Til våren gleder de seg til å bruke mer av naturen – smake, se og undre seg sammen med barna om det naturen har å by på, for eksempel lage geitramssaft, løvetannskjeks, granskuddssirup og smake på kløver!
Både Elsbeth, Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – og alle de andre ansatte i Bygnes Vitenbarnehage gjør en formidabel innsats for å skape matglede for barna. Derfor måtte vi også høre hvilke tips de vil gi andre som vil jobbe mer med mat og måltider i barnehagen.
Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
“Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!”
“Æsj, fisk er ekkelt!”
Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at barna utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet, og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.
Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine, og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Akkurat dette med viktigheten av ordbruk, var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.
– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem “Liker du fisk?” svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot, svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller… Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet “fisk” har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si “I dag skal vi ha fiskegrateng” eller “Nå skal vi ha ovnsbakt laks”, i stedet for “I dag skal vi ha fisk”, for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.
I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.
– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er tilstede spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.
Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.
– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet snakket om at de likte “knaske-effekten” i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.
Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.
– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.
Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.
– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen, vil de fleste barn komme over det til slutt, og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.
Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.
– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?
For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.