Hvordan styrke barns matmot og måltidsglede?

04.06.2026 i Måltidsglede Matmot Nyheter

Måltidene i barnehagen handler om mer enn påfyll av energi. Det er en unik pedagogisk arena hvor barna kan få viktige erfaringer som å øve på matmot, oppleve måltidsglede, inkludere hverandre i fellesskapet og lære gode matvaner.

Men hvordan jobber man egentlig godt med matmot og måltidsglede i en travel barnehagehverdag?

Det har Malin Holtsdalen, tidligere masterstudent ved NMBU, sett nærmere på. Hun har undersøkt hvordan barnehageansatte som bruker Matjungelen selv opplever arbeidet med matmot og måltidsglede – og hva som faktisk fungerer i praksis.

Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.

– «Kostholdsvaner formes tidlig i livet og legger ofte grunnlaget for videre matvalg. Barn lærer om mat gjennom samspill med andre, og de voksne har stor påvirkning på barnas erfaringer,» sier hun.

Studien viser at det i stor grad koker ned til tre ting: fellesskap, gode rammer – og at barna får være med.

– «Barn kan utvikle matmot og oppleve måltidsglede når de får erfare mestring og selvbestemmelse, samtidig som de er en del av et fellesskap.»

Fellesskapet rundt bordet er avgjørende

Å være en del av et fellesskap hvor alle blir inkludert, trer klart frem som verdifullt i arbeidet med matmot og måltidsglede.

I studien beskriver barnehageansatte hvordan gode erfaringer i et støttende miljø oppleves som fundamentalt for barns forhold til mat og måltid.

Det handler ikke bare om hva som serveres, men om samspillet rundt bordet. Flere peker på at barn lærer gjennom å observere og være en del av fellesskapet – og at det påvirker holdningene deres til mat.

De ansatte er bevisste på hvordan barn påvirker hverandre – og bruker det aktivt. Barn som tør å smake, kan dra med seg andre. Og barn som får være med å lage maten, blir mer nysgjerrige, slik som en av informantene påpekte:

– «… noen sier «æsj» uten å ha smakt en gang, og noen har veldig lett for å få negativ påvirkning til de andre. Så noen ganger prøver vi å sette barn med godt matmot sammen med andre, for å prøve å snu det litt. Vi ser at de barna som er med og lager maten, de har lettere for å smake og reklamere litt til de andre.»

Gode rammer gjør det mulig å lykkes

Samtidig er det ikke tilfeldig når det fungerer. De ansatte er tydelige på at det krever forankring og struktur, og peker på at det er de barnehageansattes rolle å legge til rette for matmot og måltidsglede gjennom god planlegging og organisering.

Måltidet må være trygt, forutsigbart og godt organisert. Det gir barna ro til å utforske maten.

Gode, forutsigbare rammer med tydelige forventninger trekkes frem som viktig for å gjøre måltidet til en god læringsarena.

Små detaljer i organiseringen kan gi store resultater. Når voksne er til stede, tilgjengelige og deltakende, skaper det en helt annen dynamikk rundt måltidet.

Samtidig peker flere på en kjent utfordring – gode intensjoner møter ofte begrensede ressurser. Tid og bemanning kan gjøre det vanskelig å gjennomføre alt man ønsker.

Derfor er forankring i personalgruppa, og det å velge gjennomførbare aktiviteter for egen barnehage, viktig for å lykkes.

Når barna får delta, skjer det noe magisk

Det tredje hovedfunnet er kanskje det mest konkrete: Barn må få være med.

Studien viser at barns medvirkning og selvbestemmelse oppleves som avgjørende for matmot og måltidsglede.

Når barn får delta aktivt – i matlaging, servering og valg – skjer det noe med både motivasjon og mestring. Måltidet blir ikke bare noe de får, men noe de er en del av og medvirker til.

Det henger tett sammen med det de barnehageansatte beskriver som en viktig endring i praksis: å se mat og måltid som en læringsarena. At barna får bruke sansene, utforske, prøve og feile – i et trygt fellesskap.

Matjungelen gjør arbeidet enklere

Mange av informantene trekker frem Matjungelen som en god støtte i arbeidet,med oversiktlige tema, ferdige opplegg og konkrete idéer som sparer tid i planleggingen – samtidig som det er i tråd med rammeplan og kostråd.

Flere trakk frem at Matjungelen hadde gitt konkrete ideer til hvordan de kunne jobbe med barnas matmot – blant annet gjennom lek:

– «Vi hadde veldig få barn som hadde lyst til å spise paprika en periode. Så hadde vi kafélek, og så fikk barna servere paprika skåret opp og et par andre ting i kaféen. Plutselig var det dobbelt så mange som spiste, for da var det lek.»

Samtidig er det tydelig at verktøyet i seg selv ikke er det viktigste. Det er hvordan det brukes – og hvordan det passer inn i hverdagen.

Som studien konkluderer:
Det er kombinasjonen av fellesskap, planlegging og måltidet som læringsarena som skaper resultater.

Malins råd og tips til barnehager som vil komme i gang med matmot og måltidsglede

Legg til rette for nysgjerrighet og utforskning i trygge rammer. La barna delta aktivt i måltider, matlaging og andre mataktiviteter – her har Matjungelen mange gode idéer og opplegg!

Knytt arbeidet med mat og måltider til rammeplanens fagområder, slik at matmot og måltidsglede blir en naturlig del av barnehagens helhetlige pedagogikk – ikke et ekstra prosjekt.

Vær bevisst på voksenrollen: Barn lærer gjennom observasjon, og voksne som viser nysgjerrighet og glede ved å prøve ny mat, inspirerer barna til å gjøre det samme. Små handlinger som å smake på en ny grønnsak eller studere en fisk sammen med barna kan ha stor betydning.

Start i det små, for eksempel med smakstester eller enkle kokkeprosjekter, fremfor store planer som kan bli krevende å følge opp. Små, gode erfaringer skaper mestring og motivasjon både hos barn og voksne.

Bruk tilgjengelige ressurser og verktøy – Matjungelen tilbyr ferdige opplegg, faglig støtte og inspirasjon som kan hjelpe til å systematisere arbeidet og sikre kontinuitet.

Til slutt – husk at det viktigste er å gi barna positive erfaringer med sunn og variert mat, slik at de får et godt grunnlag for sunne kostholdsvaner og matglede videre i livet.

Om masteroppgaven:

Tittel: Matmot og måltidsglede i barnehagen
Forfatter: Malin Holtsdalen
Master i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
En kvalitativ studie med intervju av 6 ansatte i ulike barnehager, 2025.

Les mer

Fellesskap rundt bordet – i Bygnes Vitenbarnehage

19.03.2026 i Måltidsglede Matmot Nyheter

I Bygnes Vitenbarnehage er måltidene en viktig del av hverdagen, der barna får utforske mat, fellesskap og kultur i trygge rammer. Med nysgjerrighet som kompass og Matjungelen som verktøy skaper de ansatte små øyeblikk av læring rundt bordet hver dag.

Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.

Midt blant skog, sjø og vann ligger Bygnes Vitenbarnehage i Karmøy, der 89 barn tilbringer store deler av sin hverdag. Som Vitenbarnehage legger barnehagen vekt på barns nysgjerrighet og medvirkning, der de ansatte aktivt deltar i barnas lek og utforskning.

Vi har tatt en prat med barnehagestyrer, Elsbeth Normann Ørjansen, som sammen med flere av pedagogene i barnehagen – Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – forteller mer om hvordan de jobber med mat og måltider i sin barnehagehverdag.

Motivasjonen for Matjungelen

For noen år siden valgte kommunen å gi barnehagene et felles løft med et tydelig satsingsområde, nemlig mat og måltider. Temaet ble valgt nettopp fordi måltidene er en grunnleggende del av barnehagehverdagen – både for trivsel, helse og læring.

– Måltidene er mer enn bare å få dekket de grunnleggende behovene. De er arenaer for fellesskap, språk, sosial kompetanse og medvirkning, forteller Elsbeth og kollegaene hennes.

De forteller videre at de ønsket seg et verktøy som ga alle ansatte et felles kunnskapsgrunnlag om kosthold og ernæring, samtidig som det var praktisk og lett å bruke i hverdagen. Og det ble Matjungelen for dem.

– Gjennom lekbaserte aktiviteter og pedagogiske opplegg gir Matjungelen inspirasjon til å integrere kosthold i det pedagogiske arbeidet, ikke som et tillegg, men som en naturlig del av barnehagens helhetlige læringsmiljø, forteller de.

I 2024 tok kommunen kontakt med Matjungelen for å invitere alle kommunens barnehager til et digitalt Kom i gang-kurs med Matjungelen. Dette kurset gav dem et felles grunnlag for satsingen.

— Det gav fellesskapsfølelse i personalet, og personalet fikk benyttet sine kunnskaper og ferdigheter knyttet til tilberedning av måltider, ifølge kollegaene.

Forankring og medvirkning

Arbeidet med Matjungelen og måltider har de forankret i både årsplanen og ukeplaner i barnehagen. Blant annet lager de en ti-ukers plan over hva de skal lage, slik at alt bestilles inn på forhånd og det blir enklere å gjennomføre. Det opplever de ansatte som forpliktende, og gir dem et godt grunnlag for vurderinger gjennom året. De ulike gruppene i barnehagen har likevel frihet til å tilrettelegge ut fra sine forutsetninger, muligheter og kompetanse.

Under måltidene har personalet fokus på gleden over å være sammen, og oppfordrer barna til å være nysgjerrige og utforske maten.

– Barna får selv velge hvilke pålegg de vil ha, erfare hvilke pålegg som de synes smaker godt sammen og ikke. Her får de prøve å kjenne om de liker noe eller ikke. Det er viktig å kjenne på kroppen når de er sultne og når de er mette – og å kjenne etter før de finner mer mat om de har behov for det, sier Elsbeth og kollegaene hennes.

Fellesskap rundt matbordet

For personalet i Bygnes Vitenbarnehage handler måltider om mer enn mat – de er en arena for fellesskap, tilhørighet og kulturforståelse.

– Vi tenker at bordfellesskapet er en viktig tradisjon i Norge, og er viktig å opprettholde for videre generasjoner. For oss er et viktig utgangspunkt at under et måltid er alle like, alle har en fast plass og alle har tilhørighet og samhold.

I måltidene har de fokus på både norsk og internasjonal matkultur, og spesielt de matkulturene de har representert i barnehagen sin. Det er med på å styrke barnas identitet og forståelse for hverandre.

Foreldreinvolvering

Personalet opplever også at samarbeidet mellom foreldre og barnehagen er styrket som følge av mat- og måltidsløftet.

– Foreldre spør gjerne etter hva vi lager, og ønsker oppskrifter for å lage det samme hjemme også. Vi har også fått tilbakemeldinger fra foreldre om større matmot og matglede hos barna hjemme også. Og vi blir fortalt at når barna er med på butikken velger de gjerne frukt og grønt som familien kanskje ikke har hatt så mye av tidligere.

De forteller videre at de også har hatt prosjekter i barnehagen der personalet inviterte foreldre med bakgrunn fra ulike kulturer til å dele oppskrift på en rett som var typisk fra deres kultur.

– Dette fikk barnet være med å lage, noe som løftet barnet. Vi opplevde en ekstra glede den dagen barnet skulle være med å lage mat fra sin kultur eller fra en av foreldrene sitt hjemland.

Det ga barna mersmak til å lære mer om de ulike nasjonene.

– Barna ble veldig opptatt av ulike land. Ute har vi et stort kart og bilde av flaggene, og her var barna sammen og studerte hvordan flaggene så ut og hvor landene lå i forhold til hverandre.

Matmot og farget kål

Den siste tiden har barnehagen hatt et særlig fokus på matmot og matglede. Nå våger barna å smake mer, og er ivrige på å delta i både aktiviteter og matlaging.

– Vi gir barna mulighet til å smake, men også å spytte det ut igjen om de ikke liker det. Og så roser vi at de prøvde. Samtidig må vi bruke tid og servere de samme ingrediensene og måltidene flere ganger over tid.

Flere av gruppene har også prøvd seg på gjendyrking sammen med barna, blant annet med kinakål. Ikke bare vokste det ut en ny kål, de lekte seg frem til en helt ny farge på den også!

– Vi har satt vann med konditorfarge under for eksempel kinakål, for å se hvordan fargen jobber og hva som skjer i den prosessen.

Det syntes barna var spennende. Og i etterkant måtte de selvsagt bruke kinakålen til noe.

– Da ble det taco, etter barnas ønske, forteller kollegaene.

Til våren gleder de seg til å bruke mer av naturen – smake, se og undre seg sammen med barna om det naturen har å by på, for eksempel lage geitramssaft, løvetannskjeks, granskuddssirup og smake på kløver!

Tips til andre barnehager

Både Elsbeth, Beate, Liv Olen, Randi, Kristin og Cecilie – og alle de andre ansatte i Bygnes Vitenbarnehage gjør en formidabel innsats for å skape matglede for barna. Derfor måtte vi også høre hvilke tips de vil gi andre som vil jobbe mer med mat og måltider i barnehagen.

Bruk Matjungelen. Det ligger mye materiell på nettsiden som gir inspirasjon, og koblingen til rammeplanen har vært en nyttig støtte i arbeidet vårt.
Styrk det interne fellesskapet. Samhold i personalgruppen har vært en viktig drivkraft, og en god delekultur gjør det lettere å løfte arbeidet sammen.
Begynn på barnas nivå. Start med små, enkle aktiviteter som passer gruppen – slik vi gjorde da barna fikk smake på regnbuens farger.
Husk på formålet. Mat er en naturlig del av hverdagen; fokuset bør ligge på måltidet, opplevelsen og det å lage noe for fellesskapet.

Les mer

Mer matmot

10.12.2024 i Matmot Nyheter

Barnehagen kan spille en viktig rolle i å bidra til å bygge opp sunne og gode matvaner og redusere kresenhet. Det gjør vi ved å jobbe med matmot.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.

“Åneeei, jeg liker ikke brokkoli!”

“Æsj, fisk er ekkelt!”

Høres det kjent ut? Selv om mange barn kan være skeptiske til ny mat, trenger det ikke å forbli sånn. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å utvikle matmot, som på sikt kan bidra til at barna utvikler et sunt og variert kosthold. Matmot er det motsatte av kresenhet, og handler om å ha mot til å utforske og smake på ny mat. Og heldigvis er barn mye mer åpen for ny mat enn man kanskje skulle tro – vi må bare hjelpe dem litt på vei.

Snakk om smak

Vi spiser og drikker med alle sansene våre: Vi ser, hører, lukter, føler og smaker oss fram til opplevelsen av det vi spiser. I barnehagen kan vi gi barna tid til å oppleve maten med alle sansene sine, og skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Vi kan eksponere dem for mange ulike smaksopplevelser gjennom Matjungelen-aktiviteter som sanseløype, smakstreet eller sanselek. Dette bidrar til å utvide repertoaret av mat som barna kan glede seg over, samtidig som vi legger til rette for at de kan utvikle gode matvaner og et variert kosthold. Når barna utforsker nye matvaner og øver på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.

Akkurat dette med viktigheten av ordbruk, var noe som slo matforsker Siril Alm da hun var i gang med studiene sine i fiskeri- og havbruksvitenskap. Hun hadde bitt seg merke i at alle gikk ut fra at barn ikke likte fisk – til tross for at det ikke var gjort noen ordentlige undersøkelser på det. Så Siril bestemte seg for å undersøke det selv.

– Konklusjonen min var at de fleste barn liker fisk og sjømat. Men hvis du spør dem “Liker du fisk?” svarer de som regel nei. Hvis du spør dem hva favorittmiddagen deres er, derimot, svarer de både sushi, fiskegrateng, ovnsbakt laks, fiskeboller… Masse fisk! Men de tenker ikke nødvendigvis på det som fisk, for ordet “fisk” har fått negative assosiasjoner for mange. Derfor bør vi si “I dag skal vi ha fiskegrateng” eller “Nå skal vi ha ovnsbakt laks”, i stedet for “I dag skal vi ha fisk”, for det vil mange reagere negativt på. Vi bør bli bedre til å utvide ordforrådet vårt når vi snakker om mat.

Spis sammen

I 2015 tok Siril doktorgrad i hvordan sosiale faktorer påvirker barns matvalg. Hun understreker hvor viktig det er at voksne fungerer som rollemodeller for barna rundt bordet.

– I forskningen min la jeg merke til at de voksne ikke spiste sammen med barna i barnehagen. Deres oppgave var bare å servere maten. Men barn er veldig påvirket av menneskene rundt seg – og for at de skal motiveres til å smake på mat de ikke er vant til må de kunne observere at de voksne spiser den maten. Derfor er det viktig at barnehageansatte og foreldre er bevisst på at de er rollemodeller for barna. Selv om man kanskje ikke har ressurser til at alle de ansatte kan spise sammen med barna, kan i hvert fall de voksne som er tilstede spise og smake på den maten som barna får servert, sier Siril.

Siril forklarer videre at vi som voksne bør bli bedre til å lytte til barna når vi snakker om mat.

– Barnehagebarn er veldig sensitive for tekstur, blant annet – noen foretrekker grønnsakene rå, mens andre foretrekker en mykere konsistens. Vi bør lytte til hvordan barna liker maten tilberedt. Det kan være stor forskjell mellom en stekt og en dampet fisk, for eksempel. Dessuten er det viktig at vi som voksne gjør de sunne alternativene tilgjengelig på en måte som gjør det lett for barna å spise dem. For eksempel kan vi kutte gulrøtter i staver og stille dem i et glass på bordet, så det er lett for barna å nå dem og å spise dem. Mange av barna jeg intervjuet snakket om at de likte “knaske-effekten” i grønnsaker, og da er jo gulrotstaver et bra sted å begynne.

Kopi av Bilder til bloggposter Matjungelen 1200x630(8)

Lettere sagt enn gjort

Men til tross for at Siril Alm selv gikk i gang med å eksponere sine egne barn for ulike smaker da de var små, har hun i dag en altetende femåring – og en skikkelig kresen syvåring.

– Det er jo ikke alltid like lett i virkeligheten. Så jeg har all medfølelse for alle foreldre som sliter rundt middagsbordet, for jeg kjenner det på kroppen hver eneste dag, sier hun.

Det kan være mange grunner til at syvåringen er kresen, og handler sannsynligvis om en kombinasjon av miljø og biologi, tror Siril. Hun mistenker at datteren kanskje er en såkalt supersmaker, som er ekstra sensitiv overfor smaker. Dessuten kan arvelighet spille en rolle – mannen hennes var også kresen som barn, men vokste det av seg da han begynte å nærme seg tenårene. Men hun håper at det snart snur.

– Flere studier antyder jo at til tross for kresenhet i barndommen, vil de fleste barn komme over det til slutt, og tørre å smake på ukjent mat. Så jeg har ikke gitt opp enda. Jeg håper og tror at hun får mer matmot etter hvert.

Igjen og igjen og igjen…

Et av Sirils beste råd mot kresenhet er eksponeringstrening. Som regel må barna smake mange ganger før de begynner å like noe nytt – og jo eldre barna er, jo flere eksponeringer trenger de. Det kan faktisk ta opp mot 15 ganger før noe nytt faller i smak hos barn. Og når de skal smake såpass mange ganger, er det viktig at smakingen blir en positiv opplevelse, så de tør å smake igjen og igjen – også på det de kanskje ikke likte ved første forsøk. Siril har et konkret tips til hvordan barnehagene kan gi barna gode og gøyale erfaringer med å utforske nye råvarer.

– Man kan for eksempel lage et pedagogisk opplegg hvor man introduserer barna for én ny matvare i uken. Man kan gjerne tilberede den på forskjellige måter, for eksempel en potet som er kokt, bakt i båter eller laget til potetmos. Og det beste er hvis barna får være med på tilberedningen også, og får eierskap til maten på den måten. Eller, det aller beste er jo hvis de til og med får være med å dyrke og høste potetene også! Men uansett hvordan man løser det, er det viktig å snakke om maten. Hvordan lukter det? Hvordan smaker det? Hvordan er den å tygge?

For husk: Barna spiser helst den maten de liker – og de liker best den maten de kjenner. I barnehagen kan vi hjelpe dem med å bli kjent med, og på sikt like, den maten som gjør dem godt. Det er en gave de kan ta med seg resten av livet.

Les mer