Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Hvor kommer poteter fra? Hvordan blir et lite frø til en hel tomatplante? Hva er fiskepinner laget av? Når barna stiller nysgjerrige spørsmål om maten de spiser, finner vi mange av svarene ute i naturen. Og når barna får en større forståelse for hvor maten kommer fra, og at alle årstidene gir oss ulike råvarer, kan det øke både matgleden og matkompetansen. Derfor er ‘Naturens ressurser’ et av de fem hovedtemaene i Matjungelen Barnehage. Her inviteres både barn og voksne til å utforske alt naturen har å by på, gjennom aktiviteter som dyrking i vinduskarmen, og utforskingstur i naturens matskap.
På naturskjønne Frekhaug på Vestlandet boltrer barna i Drømmehagen barnehage seg i naturen. De sanker spiselige vekster om våren, plukker frukt og bær om sommeren, og høster egendyrkede grønnsaker om høsten. Barna tilbringer mye av dagen utendørs, uansett vær, og de tilbereder gjerne maten utendørs, også.
«Hvorfor være inne når alt håp er ute, pleier vi å si», ler Mariann Soltveit, daglig leder i Drømmehagen.
– Naturen er en fantastisk arena for det meste, og vi tenker egentlig at alle fagområdene vi jobber med, kan vi like gjerne jobbe med ute. Vi er opptatt av å gi barna positive naturopplevelser, og vi ser at det har mange gode effekter på barna – både motorisk, språklig og kreativt.
Årstidene setter et tydelig preg på både menyen og aktivitetene i Drømmehagen. Når våren spirer utenfor, begynner jakten på de spiselige vekstene i naturen. – Barna synes det er kjempestas at vi kan plukke råvarer rett fra naturen. Det ligger mye læring i å benytte de ressursene vi finner der – og dessuten gir det barna et engasjement og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen vår, sier Mariann.
Råvareutvalget i gresset, buskene og trærne varierer med sesongen. Utover våren plukker barna og de voksne løvetann og lager løvetannkjeks og -chips, og granskudd som de lager te og sirup av. Om høsten er det sopp som står for tur.
– Når vi sanker ville vekster, er det viktig at barna lærer om hva som er spiselig og uspiselig. Det er god kunnskap som de kan ta med seg videre i livet. Det krever jo at vi voksne holder oss orientert, og tilegner oss den nødvendige kunnskapen – både i forkant av en aktivitet, men også gjerne underveis, sammen med barna. Det kan eksempelvis være ved at vi tar med oss en soppbok ut på tur, men det kan også være ved hjelp av digitale verktøy, hvor vi kan søke kunnskap sammen underveis, og følger barnas nysgjerrighet.
Mariann forteller at de lager mye mat ute på primus, og da kan de ville vekstene sette en ekstra spiss på måltidet.
«En dag da vi skulle tilberede laks utendørs, hadde vi også plukket engsyreblader sammen med barna, som vi laget en engsyresaus av. Det ble kjempegodt! Maten smaker jo alltid ekstra godt når vi er ute på tur, det kjenner jo vi voksne på også», sier Mariann.
– Vi er heldige å ha mange kreative, matglade ansatte hos oss – og det gjelder å se nytten og verdien i det, forteller Mariann. – Rammeplanen trekker frem at barnehagen skal jobbe med mat og kosthold på lik linje med andre fagområder, og da er det viktig å identifisere de ressursene man allerede har i personalgruppen. Hos oss har vi for eksempel ansatte som opprinnelig er kokkeutdannet, vi har en jaktentusiast og en som har gått kjøttskjærerlinjen – og det er veldig gode ressurser å trekke på i arbeidet med mat og måltider. Når det er noen som er entusiastiske rundt å lage mat sammen med barna, eller som har en interesse for dyrking, kan de være rollemodeller for oss andre, og hjelpe med å dra oss i gang, sier hun.
Mat har vært en sentral del av Drømmehagens fokus helt siden oppstarten for ti år siden. Mariann forteller at de har jobbet systematisk for å øke matgleden i bedriften, blant annet gjennom å arrangere personalkvelder med matlagingsaktiviteter. Matjungelen har en egen verktøykasse som er rettet mot nettopp kompetanseheving hos personalet, med en rekke fiks ferdige presentasjoner som fokuserer på blant annet matlaging ute, bærekraft i barnehagen og matlaging med barn.
«Hvis man trenger inspirasjon til å jobbe med mat og måltider, er jo Matjungelen en gavepakke. Der finner man egentlig alt man trenger», sier Mariann.
Hun anbefaler også å identifisere de barrierene som står i veien for å eksempelvis lage mer mat utendørs. – For mange handler det kanskje om å være litt usikre på bruk av utstyr som primus. I så fall kan man sette av litt tid på personalmøter for å vise hvordan man enkelt kan bruke en primus, sånn at man senker terskelen for det. Generelt er vår erfaring at det viktigste er å ha en god plan, og å prøve å være litt på forkant. Når man har planlagt en matfaglig aktivitet, kan man gjerne begynne å forberede seg en dag eller to i forveien – gjerne sammen med barna.
Selv om Drømmehagen unektelig har drømme-rammer, med både gård og egen kokk, mener Mariann at det å jobbe med naturens ressurser kan la seg gjøre hvor som helst.
«Man kan for eksempel gå på oppdagelsesferd i nærområdet eller lage mat på bålpanne eller primus på barnehagens område. Og man kan snekre dyrkingskasser av billig gjenbruksmateriale – det trenger ikke være flott eller dyrt», poengterer Mariann.
Som nevnt står det jo i rammeplanen at mat og kosthold skal være en del av det faglige opplegget i barnehagen, og da er det viktig å jobbe med det ut fra de mulighetene man har. Her er Matjungelen et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å jobbe med mataktiviteter i barnehagen, uansett hvordan rammene i barnehagen ser ut.
For et par år siden fikk barna i Drømmehagen være med på hele prosessen med å bygge kjøkkenhage – fra design, til å snekre pallekarmer av gjenbruksmaterialer. Og nå som det er vår, begynner planleggingen av årets dyrkesesong.
– Det å få være med på hele dyrkingsprosessen gir barna en helt ny forståelse av råvarene. Gulrøttene ser jo ikke like fine ut som de fra butikken, for eksempel – de har mange forskjellige, rare fasonger, og kan se ganske så komiske ut. Når barna får være med å plante, vanne, høste, vaske, kutte gulrøttene, og til slutt lage en gulrotsuppe av dem – da er det ekstra stas å smake, og det smaker ekstra godt. Selv de barna som ellers er litt skeptiske til å smake, får som regel mer lyst til å smake når de hadde vært med på hele veien fra jord til bord. Og så er det en fantastisk pedagogisk aktivitet, sier Mariann. Hun avslutter:
– Mat er en generelt kjempeviktig pedagogisk arena. Mat og ernæring er så viktig for oss mennesker, og det har alltid vært en stor motivasjon for oss. Når man ser på mat på den måten, tror jeg også det blir lettere å sette av mer tid til det i hverdagen.
Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.