Ta barna med på matlagingen – besøk hos Kidsa Myrdal

Å ta barna med i matlagingen bidrar til både lek, undring og mye matglede. Kidsa Myrdal er med i Matjungelen, og har jobbet jevnt og trutt med å involvere barna i matlagingen. Vi dro på besøk for å lære mer om hvordan de får det til i hverdagen.

Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum

Matlaging med barn

Gjennom matlagingsaktiviteter i barnehagen kan barna lære viktige ferdigheter som de vil ha nytte og glede av hele livet. Og med mat som utgangspunkt kan vi sette fokus på mange områder fra rammeplanen, som språk, kultur, matematikk, bærekraftig utvikling, kreativitet, lek og undring. I Matjungelen Barnehage er Matlaging løftet frem som et av de fem hovedtema. Her kan man blant annet finne mange fine pedagogiske matlagingsaktiviteter, som fiskepinnefabrikk, restefest og kremostverksted.

Barn med epler

Inviterer barna inn på kjøkkenet

En torsdag morgen i september tripper små barneføtter rundt på kjøkkenet hos Kidsa Myrdal i Bergen. Fra kjøleskapsdøren kan det høres et lurt “hihi”, der to av barna står med hodet dypt i frukt- og grønnsaksskuffen for å finne frem det de har lyst til å kutte opp til måltidet. De går for epler begge to, et rødt og et grønt. Det er fem ivrige barn fra avdelingen som har fått lov å være med på kjøkkenet denne dagen. Først har de bakt grove rundstykker sammen, og nå skal de i gang med å kutte frukt og grønnsaker, og legge frem pålegg til dagens lunsjbuffet for avdelingen. 

Men spiren til barnas engasjement blir sådd lenge før de står samlet rundt kjøkkenbenken. – I vår barnehage er barna med på å bestemme hva som skal handles inn og lages, og alle gruppene vektlegger å lage mat fra bunnen, forteller Ragnhild Elisabeth Fosse, daglig leder i Kidsa Myrdal.

Barn skreller gulrøtter

Å ta barna med i matlagingen øker matmotet

I rammeplanen for barnehagen er det løftet frem at barna skal få delta og medvirke i matlaging i barnehagen, og at matlagingen skal bidra til deltakelse, samtaler og måltidsglede.

«Det å lage mat sammen er en god pedagogisk aktivitet, hvor barna får utforske, mestre og erfare hvordan et måltid blir til

Og det motiverer barna til å tørre å smake, ifølge Ragnhild:

«Barn som blir involvert i matlaging, våger å smake på ny mat. De liker å spise det de selv har laget.»

Barna lærer om matens reise fra jord til bord

Med naturen som bakgård har barnehagen benyttet muligheten til å la barna dykke dypere ned i hvor maten kommer fra. – Det startet med et gavekort vi fikk på en avslutning fra foreldrene til å kjøpe inn frø og utstyr hos det lokale hagesenteret, sier Ragnhild engasjert. I dag har de både kjøkkenhage og hønsehus i barnehagen. Det er med å vekke barnas nysgjerrighet for maten og samspillet i naturen. – Barna får en økt forståelse for hvor maten kommer fra når de er med på å sette poteter i åkeren, vanne, stelle og følge med, og til slutt høste og spise potetene. Barna er også med på å bestemme hvordan potetene skal tilberedes. Og når retten står klar vil barna spise, fordi de har «laget» disse potetene selv, forteller Ragnhild.

Fra jord til bord

Slik har de fått det til, steg for steg

I dag er personalet flinke til å ta barna med i matlagingen – hele veien fra i forberedelsene til gjennomføringen. Men det har vært en lang reise for å få dette til over tid. – Vi har jobbet lenge med å komme dit vi er i dag som barnehage. I starten av arbeidet vårt opplevde vi at de ulike avdelingene kom veldig ulikt i gang. Mange gjorde de nødvendige endringene umiddelbart, mens andre hang igjen med gamle vaner, forteller Ragnhild. – Det har vært nødvendig å være utholdende i arbeidet, og som daglig leder har jeg måtte sørge for å bruke de gode eksemplene fra de avdelingene som fikk dette til. Vi har også hatt intern kursing og laget en prosjektgruppe hvor hver avdeling er representert. På den måten sikrer vi at alle avdelingene får ny kunnskap, og at vi innfører det som er nytt.

«Vi har blant annet brukt refleksjonsspørsmålene som ligger på Matjungelen sine nettsider og vi har satt fokus på matmot. Her ble vi tidlig klar over at barna har mer matmot enn de ansatte.» Sier Ragnhild.

Bruker kompetansen i personalgruppen

Nøkkelpersoner i personalgruppen har vært gull verdt i arbeidet. – Det er mange som er dyktige på mat i Kidsa Myrdal, og det har vært avgjørende å bruke deres kompetanse ut mot hele personalgruppen, sier Ragnhild. – Vi har også måtte tåle å stå i motgang dersom noen ikke har forstått hensikten med en endring. I dag er det slik at vi korrigerer hverandre på en vennlig måte dersom vi ser at vi ikke jobber med mat slik som intensjonen vår er.

Smøremåltid i barnehagen

Fire tips for å ta barna med på matlagingen

    1. Start i det små

      Uansett hvordan dere velger å involvere barna på kjøkkenet, er det viktig å ta det steg for steg. – Start i det små. Begynn med ett måltid om gangen. Barna kan for eksempel være med og dekke bord, finne frem ingredienser eller kutte opp grønnsaker. Gjerne la barna smake på noe av råvarene i en samling før maten skal lages, sier Ragnhild.

    2. Gi barna rom til å prøve, feile og lære

      Det kan ta litt lengre tid å lage mat sammen med barn – for de skal få lov til å prøve, feile og lære underveis. Men husk at veien er målet! Barna kan lære mye om de bare får et par oppgaver underveis i matlagingen, som å mose, røre eller smake til maten. – La barna velge hva de vil være med på. Om de mister interessen er det greit, de må få gå til og fra.

    3. Bruk utstyr tilpasset barn

      En viktig del av måltidet og det å oppleve mestring er å tilrettelegge for at de faktisk skal klare det, sier Ragnhild. Det handler om størrelsen på kniven når de smører maten, størrelsen på bestikket de bruker, og at de har kopper som er gode å holde i. Det at barna sitter godt, er også viktig. Når maten serveres, skjer også det i barnas høyde, slik at de kan forsyne seg selv.

    4. Lag en hyggelig stemning rundt bordet

      Det å sette gode rammer rundt måltidet er også avgjørende for at barna har lyst til å smake og delta i matlagingen og måltidene. Det er viktig at de voksne sitter i ro sammen med barna og deltar i det som skjer rundt bordet, ifølge Ragnhild. – Samtidig må vi ikke sitte helt stiv i kroppen og bare snakke lavt med den ved siden av, det kan være litt lyd og samtaler på tvers av bordet for å skape god stemning. I Kidsa Myrdal har de laget interne retningslinjer på at de ikke skal servere “kosemat” som is, pølser, boller. Her er Ragnhild klar på at det ikke betyr at de ikke koser seg med maten. – Vi dekker på fine bord og presenterer maten på en innbydende måte, og skaper en felles opplevelse ved bordet. Vi serverer frukt og grønt til alle måltider, og varme måltider flere ganger i uken, forteller Ragnhild. – Vi lar måltidene ta den tiden som trengs og koser oss med det.

Flere nyhter fra Jungeltelegrafen

Les mer

Lage smør med barna? Gjør som Rakkerungan barnehage!

Å lage smør med barna kan være en lærerik opplevelse. Barna i Rakkerungan barnehage har fått et innblikk i hvordan naturens ressurser blir til mat – gjennom å se hvordan kuens melk blir til smør.

Hvor kommer smør fra, egentlig? Det spørsmålet undret en gjeng tre-fireåringer i Rakkerungan barnehage seg over. Sammen med de voksne fikk de være med på å undersøke hva smør er laget av. Da de hadde kommet frem til at det er laget av kuens melk, var det tid for å prøve å lage det selv. Inspirasjonen kom fra Matjungelen-aktiviteten Barnas egne kremoster, der et tips til variasjon og videreføring er å prøve å lage sitt eget smør av kremfløte. 

Barna fikk lukte og smake på fløten og sammen med de voksne fylte de fløten i rene syltetøyglass. Så var det bare én ting å gjøre: Rist, rist, rist! Det tok litt tid, men barna synes det var spennende å se hvordan fløten forandret seg litt etter litt. Det ble smør til slutt. Så blandet de inn litt salt i noe av smøret, så de hadde to varianter å velge mellom: En nøytral og en tilsatt salt.


Lunsjen ble ferske hjemmelagde rundstykker servert med hjemmelaget smør. Barna synes det var spennende å smake, og mange smurte seg ekstra mange rundstykker denne dagen.

Hvordan medvirket barna i aktiviteten?

Barna var deltakende og nysgjerrige gjennom hele prosessen – fra vi smakte, luktet og kjente på fløten, og frem til vi brukte det ferdige smøret til lunsj. Alle som ville fikk riste på glasset, og barna var så engasjerte i arbeidet at glasset gikk på rundgang uten problemer. De stoppet underveis for å undersøke hvordan fløten forandret seg, og barna valgte selv når vi skulle stoppe, og smøret var ferdig og klar til smaking. De synes det var gøy, og litt rart at vi kunne “riste frem smør”. De gleder seg til å utforske flere måter å bruke melk og fløte på!

 

Hva lærte barna gjennom å lage smør?

Aktiviteten gir barna erfaringer med hvordan mennesker bruker naturressurser i produksjon og fremstilling av mat. Vi snakker om viktigheten av å ta vare på dyrene og det å ha fokus på bærekraftig utvikling. Barna får brukt sansene sine, undrer seg, og får utvidet erfaringene sine om hvor maten vi spiser kommer fra.

 

Har dere planer om å videreføre prosjektet?

Vi har hatt mye fokus på naturens ressurser, og barna har vært med å høste blåbær og rognebær. Det har blitt til både syltetøy, muffins og gelé. For en stund siden begynte vi å se nærmere på hvilke råvarer den norske bonden forsyner oss med. Spesielt kuen har vært i fokus. Sammen med barna har vi utforsket smak og konsistens på melk, ost, butikksmør, yoghurt og rømme. Etter at barna fikk se med egne øyne hvordan fløte kunne bli forvandlet til smør, ble de nysgjerrige på hvilke andre produkter som lages av melk og fløte. Derfor bestemte vi oss for å videreføre dette til å utforske andre melkeprodukter. På bakgrunn av dette har vi sammen valgt at det neste prosjektet vårt skal være å prøve å lage ost.

Les mer

La barna høste frukt, som plommeplukkerne i Myrå!

Å høste frukt med barna er både gøy og godt. I Myrå barnehage på Randaberg er de så heldige å ha matskapet rett utenfor barnehagedøren. Her har de stort potensiale for å høste ulike frukt- og bærarter – og det benytter de seg av!

Arbeidet med Matjungelen

En dag da barna var ute og gikk på tur, oppdaget de et plommetre i hagen til en av de voksne – helt smekkfullt av plommer. Det skulle bli starten på et fantastisk plommeprosjekt, inspirert av Matjungelen-aktiviteten Naturens matskap. Barna fikk lov til å plukke så mange plommer de ville, og med en kasse fylt til randen av plommer, trasket gjengen tilbake til barnehagen mens de diskuterte ivrig hva de skulle lage av plommene. Plommesaft og plommesyltetøy, foreslo barna, kanskje til og med is!


Tilbake i barnehagen samlet alle barna seg i garderoben, og inspiserte fangsten nøye. Alle som ville fikk ta på, lukte og selvfølgelig også smake på en plomme. Noen smakte plommer for første gang, andre var godt kjent med frukten. Noen var søte, andre var harde og sure. Noen var store, noen var små. Noen var mer modne enn andre. Til og med fargen var forskjellig – noen plommer var helt lilla, andre var fortsatt litt grønne.

«De er helt unike, akkurat som oss» sa en jente på 5 år.

Dagen etter ble barna organisert i grupper, som tok for seg hver sin plommeaktivitet. Den første gruppen skulle prøve å plante et plommetre med plommesteinene de gravde ut, den andre gruppen laget plommesaft, og den tredje laget plommesyltetøy. Etterpå møttes de til fellessamling, hvor de fortalte om opplevelsene og erfaringene fra gruppearbeidet. Etterpå var det klart for lunsj – og det ble såklart nystekte rundstykker med plommesyltetøy og plommesaft.

«Jeg visste ikke at det gikk an å lage så mye godt av plommer!» Kom det fra en fireårig gutt.

Aleksandra Sperling er en av de ansatte i Myrå barnehage, og her forteller hun mer om plommeprosjektet

Prosjekt med plommer i Matjungelen

Hvordan jobbet dere med barnas medvirkning?

Turen som prosjektet startet med, hadde egentlig ingen klar plan. Plommeprosjektet ble skapt på barnas premisser, ved at vi lyttet og viste interesse og engasjement i deres undring over plommene. Det var viktig for oss at barna var involvert i hele prosessen – de bidro med både planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet. Med aktiv deltakelse fikk barna en innsikt i og begynnende forståelse for matens vei fra jord til bord.

Hvordan responderte barna?

Når barna er aktive deltakere gjennom hele prosessen bidrar det til å skape trygghet og ufarliggjøre den “nye” maten som lages og skal spises. Selv de mest kresne barna viste interesse i å smake, og snakket positivt om maten. Vi opplevde også at barna fikk bedre kjennskap til og interesse for naturen, og mer forståelse for hvor maten kommer fra. En fireårig jente kommenterte at “Jeg har et epletre i hagen, kanskje vi kan lage eplejuice?”, og en fireårig gutt fulgte opp med “Går det an å plante andre frø – kan vi plante eplefrø også?” Denne undringen inspirerte oss til et nytt prosjekt om epler.

Hvordan kan det å høste frukt med barna knyttes til rammeplanen?

Her har vi valgt å fokusere på to fagområder. Under fagområdet “Kropp, bevegelse, mat og helse” står det at barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Under “Nærmiljø og samfunn” står det at barnehagen skal bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunn og verden, gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer. Plommeprosjektet ga oss direkte kontakt med både matens opprinnelse og med nærmiljøet. 


Dessuten fokuserer rammeplanen på bærekraftig utvikling – og gjennom plommeprosjektet kan vi snakke om hva som er bra for kroppen og hva som er bra for naturen, og fremme verdier for et mer bærekraftig samfunn. I tillegg blir barna kjente med naturens mangfold og opplever en tilhørighet til naturen.


Rammeplanen sier også at “Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner” – og plommeprosjektet ble avsluttet med et måltid med glede og motivasjon for å smake og spise!

Hvordan bruker Myrå barnehage Matjungelen?

Vi bruker Matjungelen til inspirasjon i hverdagen. Når vi plutselig står litt fast eller trenger tips til spennende aktiviteter, titter vi innom Matjungelen. Både nettsiden og heftet er i stadig bruk. Matjungelen gir oss konkrete eksempler til enkle aktiviteter, som er godt forklart og begrunnet faglig. Aktivitetene passer godt både for tre- og fem-åringer, og barna har vist stor interesse for aktivitetene.

Les mer

Dyrk i barnehagen – som Vasset barnehage

Å dyrke i barnehagen er både gøy og lærerikt. Det har Vasset barnehage fått erfaring med – her har barna blitt med grønnsakene hele veien fra jord til bord. De dyrket så mange grønnsaker at de kunne holde høstmarked for foreldrene!

Arbeidet med Matjungelen

Når vi kjøper en pakke tomater i butikken er det lett å glemme hvordan de egentlig ble til. At de har vokst frem fra et bittelite frø, som ble til en større og større plante. At planten fikk blomster som ble til bittesmå grønne tomater. At tomatene vokste og vokste og ble rødere og rødere. Men barna i Vasset barnehage har fått følge prosessen tett. Og ikke bare med tomater, men også med gulrøtter, agurker, chili, sukkererter, mais, kålrot og purre!

Aktiviteten begynte tidlig om våren, mens frosten fortsatt lå på bakken. Inne i samlingsrommet på Vasset satt barna og snakket om grønnsaker, og valgte ut hvilke de skulle dyrke i barnehagen. De lærte om voksetider og plantedybder. Vinduskarmene og benker ble sakte men sikkert fylt av forskjellige potter og melkekartonger med jord og frø. Etter en periode med vanning og spent venting, begynte små spirer å dukke opp. I mai flyttet plantene ut i pallekarmene, som var fylt med egenprodusert kompost. 

Barna vannet og gjødslet gjennom sommeren, og litt etter litt dukket det opp flere og flere grønnsaker. Noen av dem ble dessverre litt for fristende for sneglene, men det ble likevel til mange deilige middager og mellommåltider. Faktisk ble det til slutt så mange grønnsaker at de kunne selges på et høstmarked for foreldrene, sammen med saft og syltetøy av bær og frukt fra nærområdet. Her kunne de stolt fortelle foreldrene hva de kunne bruke de forskjellige grønnsakene til. Noen av barna mente til og med at de smakte bedre enn de fra butikken. 

– Dette er den beste gulroten jeg har smakt, og jeg liker ikke gulrot engang! kom det fra en femåring.

Bildekollasj vasset

Hvordan var barnas medvirkning?

Barna var med i hele prosessen, fra valg av frø og planting, til stell, høsting og videreforedling. De var også med på matlagingen, og var stolte over å spise noe de hadde plantet selv.


Hvordan responderte barna på å dyrke i barnehagen?

Barna synes det var gøy å jobbe med jord og vann. Det var lett å få gjengen engasjerte i selve såingen, mens å få dem involvert i det vedvarende stellet krevde litt mer innsats fra personalet. Når grønnsakene begynte å ta form ble det lettere, og den daglige sommervanningen gikk som en lek – da fylte vi et stort kar med vann og gav barna bøtter og vannkanner. Høstingen var selvfølgelig favorittaktiviteten!

 

Hvordan kan det å dyrke i barnehagen knyttes til rammeplanen?

Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av råvarer, og veien fra mat til måltid. Personalet skal vise gode verdier, holdninger og handlinger til hvordan de selv kan bidra til et bærekraftig samfunn og lære seg hvordan de på best mulig måte kan ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Denne aktiviteten kan øke bevisstheten til barn og voksne når det gjelder å ta gode valg med tanke på bærekraft og kortreist mat, samt øke matkompetansen og matgleden.

 

Hvordan bruker dere Matjungelen?

I vår barnehage har vi lenge hatt fokus på miljø og bærekraft. Aktivitetsbanken i Matjungelen har vært et kjærkomment bidrag med gode tips og ideer til hvordan vi kunne fortsette å utvide arbeidet vårt. Vi har prøvd både falafel-oppskriften og gjendyrking av forskjellige grønnsaker, og snart er det tid for enda flere av aktivitetene.

Les mer