Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Hvor kommer poteter fra? Hvordan blir et lite frø til en hel tomatplante? Hva er fiskepinner laget av? Når barna stiller nysgjerrige spørsmål om maten de spiser, finner vi mange av svarene ute i naturen. Og når barna får en større forståelse for hvor maten kommer fra, og at alle årstidene gir oss ulike råvarer, kan det øke både matgleden og matkompetansen. Derfor er ‘Naturens ressurser’ et av de fem hovedtemaene i Matjungelen Barnehage. Her inviteres både barn og voksne til å utforske alt naturen har å by på, gjennom aktiviteter som dyrking i vinduskarmen, og utforskingstur i naturens matskap.
På naturskjønne Frekhaug på Vestlandet boltrer barna i Drømmehagen barnehage seg i naturen. De sanker spiselige vekster om våren, plukker frukt og bær om sommeren, og høster egendyrkede grønnsaker om høsten. Barna tilbringer mye av dagen utendørs, uansett vær, og de tilbereder gjerne maten utendørs, også.
«Hvorfor være inne når alt håp er ute, pleier vi å si», ler Mariann Soltveit, daglig leder i Drømmehagen.
– Naturen er en fantastisk arena for det meste, og vi tenker egentlig at alle fagområdene vi jobber med, kan vi like gjerne jobbe med ute. Vi er opptatt av å gi barna positive naturopplevelser, og vi ser at det har mange gode effekter på barna – både motorisk, språklig og kreativt.
Årstidene setter et tydelig preg på både menyen og aktivitetene i Drømmehagen. Når våren spirer utenfor, begynner jakten på de spiselige vekstene i naturen. – Barna synes det er kjempestas at vi kan plukke råvarer rett fra naturen. Det ligger mye læring i å benytte de ressursene vi finner der – og dessuten gir det barna et engasjement og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen vår, sier Mariann.
Råvareutvalget i gresset, buskene og trærne varierer med sesongen. Utover våren plukker barna og de voksne løvetann og lager løvetannkjeks og -chips, og granskudd som de lager te og sirup av. Om høsten er det sopp som står for tur.
– Når vi sanker ville vekster, er det viktig at barna lærer om hva som er spiselig og uspiselig. Det er god kunnskap som de kan ta med seg videre i livet. Det krever jo at vi voksne holder oss orientert, og tilegner oss den nødvendige kunnskapen – både i forkant av en aktivitet, men også gjerne underveis, sammen med barna. Det kan eksempelvis være ved at vi tar med oss en soppbok ut på tur, men det kan også være ved hjelp av digitale verktøy, hvor vi kan søke kunnskap sammen underveis, og følger barnas nysgjerrighet.
Mariann forteller at de lager mye mat ute på primus, og da kan de ville vekstene sette en ekstra spiss på måltidet.
«En dag da vi skulle tilberede laks utendørs, hadde vi også plukket engsyreblader sammen med barna, som vi laget en engsyresaus av. Det ble kjempegodt! Maten smaker jo alltid ekstra godt når vi er ute på tur, det kjenner jo vi voksne på også», sier Mariann.
– Vi er heldige å ha mange kreative, matglade ansatte hos oss – og det gjelder å se nytten og verdien i det, forteller Mariann. – Rammeplanen trekker frem at barnehagen skal jobbe med mat og kosthold på lik linje med andre fagområder, og da er det viktig å identifisere de ressursene man allerede har i personalgruppen. Hos oss har vi for eksempel ansatte som opprinnelig er kokkeutdannet, vi har en jaktentusiast og en som har gått kjøttskjærerlinjen – og det er veldig gode ressurser å trekke på i arbeidet med mat og måltider. Når det er noen som er entusiastiske rundt å lage mat sammen med barna, eller som har en interesse for dyrking, kan de være rollemodeller for oss andre, og hjelpe med å dra oss i gang, sier hun.
Mat har vært en sentral del av Drømmehagens fokus helt siden oppstarten for ti år siden. Mariann forteller at de har jobbet systematisk for å øke matgleden i bedriften, blant annet gjennom å arrangere personalkvelder med matlagingsaktiviteter. Matjungelen har en egen verktøykasse som er rettet mot nettopp kompetanseheving hos personalet, med en rekke fiks ferdige presentasjoner som fokuserer på blant annet matlaging ute, bærekraft i barnehagen og matlaging med barn.
«Hvis man trenger inspirasjon til å jobbe med mat og måltider, er jo Matjungelen en gavepakke. Der finner man egentlig alt man trenger», sier Mariann.
Hun anbefaler også å identifisere de barrierene som står i veien for å eksempelvis lage mer mat utendørs. – For mange handler det kanskje om å være litt usikre på bruk av utstyr som primus. I så fall kan man sette av litt tid på personalmøter for å vise hvordan man enkelt kan bruke en primus, sånn at man senker terskelen for det. Generelt er vår erfaring at det viktigste er å ha en god plan, og å prøve å være litt på forkant. Når man har planlagt en matfaglig aktivitet, kan man gjerne begynne å forberede seg en dag eller to i forveien – gjerne sammen med barna.
Selv om Drømmehagen unektelig har drømme-rammer, med både gård og egen kokk, mener Mariann at det å jobbe med naturens ressurser kan la seg gjøre hvor som helst.
«Man kan for eksempel gå på oppdagelsesferd i nærområdet eller lage mat på bålpanne eller primus på barnehagens område. Og man kan snekre dyrkingskasser av billig gjenbruksmateriale – det trenger ikke være flott eller dyrt», poengterer Mariann.
Som nevnt står det jo i rammeplanen at mat og kosthold skal være en del av det faglige opplegget i barnehagen, og da er det viktig å jobbe med det ut fra de mulighetene man har. Her er Matjungelen et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å jobbe med mataktiviteter i barnehagen, uansett hvordan rammene i barnehagen ser ut.
For et par år siden fikk barna i Drømmehagen være med på hele prosessen med å bygge kjøkkenhage – fra design, til å snekre pallekarmer av gjenbruksmaterialer. Og nå som det er vår, begynner planleggingen av årets dyrkesesong.
– Det å få være med på hele dyrkingsprosessen gir barna en helt ny forståelse av råvarene. Gulrøttene ser jo ikke like fine ut som de fra butikken, for eksempel – de har mange forskjellige, rare fasonger, og kan se ganske så komiske ut. Når barna får være med å plante, vanne, høste, vaske, kutte gulrøttene, og til slutt lage en gulrotsuppe av dem – da er det ekstra stas å smake, og det smaker ekstra godt. Selv de barna som ellers er litt skeptiske til å smake, får som regel mer lyst til å smake når de hadde vært med på hele veien fra jord til bord. Og så er det en fantastisk pedagogisk aktivitet, sier Mariann. Hun avslutter:
– Mat er en generelt kjempeviktig pedagogisk arena. Mat og ernæring er så viktig for oss mennesker, og det har alltid vært en stor motivasjon for oss. Når man ser på mat på den måten, tror jeg også det blir lettere å sette av mer tid til det i hverdagen.
Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.
Å ta barna med i matlagingen bidrar til både lek, undring og mye matglede. Kidsa Myrdal er med i Matjungelen, og har jobbet jevnt og trutt med å involvere barna i matlagingen. Vi dro på besøk for å lære mer om hvordan de får det til i hverdagen.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum
Gjennom matlagingsaktiviteter i barnehagen kan barna lære viktige ferdigheter som de vil ha nytte og glede av hele livet. Og med mat som utgangspunkt kan vi sette fokus på mange områder fra rammeplanen, som språk, kultur, matematikk, bærekraftig utvikling, kreativitet, lek og undring. I Matjungelen Barnehage er Matlaging løftet frem som et av de fem hovedtema. Her kan man blant annet finne mange fine pedagogiske matlagingsaktiviteter, som fiskepinnefabrikk, restefest og kremostverksted.
En torsdag morgen i september tripper små barneføtter rundt på kjøkkenet hos Kidsa Myrdal i Bergen. Fra kjøleskapsdøren kan det høres et lurt “hihi”, der to av barna står med hodet dypt i frukt- og grønnsaksskuffen for å finne frem det de har lyst til å kutte opp til måltidet. De går for epler begge to, et rødt og et grønt. Det er fem ivrige barn fra avdelingen som har fått lov å være med på kjøkkenet denne dagen. Først har de bakt grove rundstykker sammen, og nå skal de i gang med å kutte frukt og grønnsaker, og legge frem pålegg til dagens lunsjbuffet for avdelingen.
Men spiren til barnas engasjement blir sådd lenge før de står samlet rundt kjøkkenbenken. – I vår barnehage er barna med på å bestemme hva som skal handles inn og lages, og alle gruppene vektlegger å lage mat fra bunnen, forteller Ragnhild Elisabeth Fosse, daglig leder i Kidsa Myrdal.
I rammeplanen for barnehagen er det løftet frem at barna skal få delta og medvirke i matlaging i barnehagen, og at matlagingen skal bidra til deltakelse, samtaler og måltidsglede.
«Det å lage mat sammen er en god pedagogisk aktivitet, hvor barna får utforske, mestre og erfare hvordan et måltid blir til.»
Og det motiverer barna til å tørre å smake, ifølge Ragnhild:
«Barn som blir involvert i matlaging, våger å smake på ny mat. De liker å spise det de selv har laget.»
Med naturen som bakgård har barnehagen benyttet muligheten til å la barna dykke dypere ned i hvor maten kommer fra. – Det startet med et gavekort vi fikk på en avslutning fra foreldrene til å kjøpe inn frø og utstyr hos det lokale hagesenteret, sier Ragnhild engasjert. I dag har de både kjøkkenhage og hønsehus i barnehagen. Det er med å vekke barnas nysgjerrighet for maten og samspillet i naturen. – Barna får en økt forståelse for hvor maten kommer fra når de er med på å sette poteter i åkeren, vanne, stelle og følge med, og til slutt høste og spise potetene. Barna er også med på å bestemme hvordan potetene skal tilberedes. Og når retten står klar vil barna spise, fordi de har «laget» disse potetene selv, forteller Ragnhild.
I dag er personalet flinke til å ta barna med i matlagingen – hele veien fra i forberedelsene til gjennomføringen. Men det har vært en lang reise for å få dette til over tid. – Vi har jobbet lenge med å komme dit vi er i dag som barnehage. I starten av arbeidet vårt opplevde vi at de ulike avdelingene kom veldig ulikt i gang. Mange gjorde de nødvendige endringene umiddelbart, mens andre hang igjen med gamle vaner, forteller Ragnhild. – Det har vært nødvendig å være utholdende i arbeidet, og som daglig leder har jeg måtte sørge for å bruke de gode eksemplene fra de avdelingene som fikk dette til. Vi har også hatt intern kursing og laget en prosjektgruppe hvor hver avdeling er representert. På den måten sikrer vi at alle avdelingene får ny kunnskap, og at vi innfører det som er nytt.
«Vi har blant annet brukt refleksjonsspørsmålene som ligger på Matjungelen sine nettsider og vi har satt fokus på matmot. Her ble vi tidlig klar over at barna har mer matmot enn de ansatte.» Sier Ragnhild.
Nøkkelpersoner i personalgruppen har vært gull verdt i arbeidet. – Det er mange som er dyktige på mat i Kidsa Myrdal, og det har vært avgjørende å bruke deres kompetanse ut mot hele personalgruppen, sier Ragnhild. – Vi har også måtte tåle å stå i motgang dersom noen ikke har forstått hensikten med en endring. I dag er det slik at vi korrigerer hverandre på en vennlig måte dersom vi ser at vi ikke jobber med mat slik som intensjonen vår er.
Uansett hvordan dere velger å involvere barna på kjøkkenet, er det viktig å ta det steg for steg. – Start i det små. Begynn med ett måltid om gangen. Barna kan for eksempel være med og dekke bord, finne frem ingredienser eller kutte opp grønnsaker. Gjerne la barna smake på noe av råvarene i en samling før maten skal lages, sier Ragnhild.
Det kan ta litt lengre tid å lage mat sammen med barn – for de skal få lov til å prøve, feile og lære underveis. Men husk at veien er målet! Barna kan lære mye om de bare får et par oppgaver underveis i matlagingen, som å mose, røre eller smake til maten. – La barna velge hva de vil være med på. Om de mister interessen er det greit, de må få gå til og fra.
En viktig del av måltidet og det å oppleve mestring er å tilrettelegge for at de faktisk skal klare det, sier Ragnhild. Det handler om størrelsen på kniven når de smører maten, størrelsen på bestikket de bruker, og at de har kopper som er gode å holde i. Det at barna sitter godt, er også viktig. Når maten serveres, skjer også det i barnas høyde, slik at de kan forsyne seg selv.
Det å sette gode rammer rundt måltidet er også avgjørende for at barna har lyst til å smake og delta i matlagingen og måltidene. Det er viktig at de voksne sitter i ro sammen med barna og deltar i det som skjer rundt bordet, ifølge Ragnhild. – Samtidig må vi ikke sitte helt stiv i kroppen og bare snakke lavt med den ved siden av, det kan være litt lyd og samtaler på tvers av bordet for å skape god stemning. I Kidsa Myrdal har de laget interne retningslinjer på at de ikke skal servere “kosemat” som is, pølser, boller. Her er Ragnhild klar på at det ikke betyr at de ikke koser seg med maten. – Vi dekker på fine bord og presenterer maten på en innbydende måte, og skaper en felles opplevelse ved bordet. Vi serverer frukt og grønt til alle måltider, og varme måltider flere ganger i uken, forteller Ragnhild. – Vi lar måltidene ta den tiden som trengs og koser oss med det.
Å lage smør med barna kan være en lærerik opplevelse. Barna i Rakkerungan barnehage har fått et innblikk i hvordan naturens ressurser blir til mat – gjennom å se hvordan kuens melk blir til smør.
Hvor kommer smør fra, egentlig? Det spørsmålet undret en gjeng tre-fireåringer i Rakkerungan barnehage seg over. Sammen med de voksne fikk de være med på å undersøke hva smør er laget av. Da de hadde kommet frem til at det er laget av kuens melk, var det tid for å prøve å lage det selv. Inspirasjonen kom fra Matjungelen-aktiviteten Barnas egne kremoster, der et tips til variasjon og videreføring er å prøve å lage sitt eget smør av kremfløte.
Barna fikk lukte og smake på fløten og sammen med de voksne fylte de fløten i rene syltetøyglass. Så var det bare én ting å gjøre: Rist, rist, rist! Det tok litt tid, men barna synes det var spennende å se hvordan fløten forandret seg litt etter litt. Det ble smør til slutt. Så blandet de inn litt salt i noe av smøret, så de hadde to varianter å velge mellom: En nøytral og en tilsatt salt.
Lunsjen ble ferske hjemmelagde rundstykker servert med hjemmelaget smør. Barna synes det var spennende å smake, og mange smurte seg ekstra mange rundstykker denne dagen.
Barna var deltakende og nysgjerrige gjennom hele prosessen – fra vi smakte, luktet og kjente på fløten, og frem til vi brukte det ferdige smøret til lunsj. Alle som ville fikk riste på glasset, og barna var så engasjerte i arbeidet at glasset gikk på rundgang uten problemer. De stoppet underveis for å undersøke hvordan fløten forandret seg, og barna valgte selv når vi skulle stoppe, og smøret var ferdig og klar til smaking. De synes det var gøy, og litt rart at vi kunne “riste frem smør”. De gleder seg til å utforske flere måter å bruke melk og fløte på!
Aktiviteten gir barna erfaringer med hvordan mennesker bruker naturressurser i produksjon og fremstilling av mat. Vi snakker om viktigheten av å ta vare på dyrene og det å ha fokus på bærekraftig utvikling. Barna får brukt sansene sine, undrer seg, og får utvidet erfaringene sine om hvor maten vi spiser kommer fra.
Vi har hatt mye fokus på naturens ressurser, og barna har vært med å høste blåbær og rognebær. Det har blitt til både syltetøy, muffins og gelé. For en stund siden begynte vi å se nærmere på hvilke råvarer den norske bonden forsyner oss med. Spesielt kuen har vært i fokus. Sammen med barna har vi utforsket smak og konsistens på melk, ost, butikksmør, yoghurt og rømme. Etter at barna fikk se med egne øyne hvordan fløte kunne bli forvandlet til smør, ble de nysgjerrige på hvilke andre produkter som lages av melk og fløte. Derfor bestemte vi oss for å videreføre dette til å utforske andre melkeprodukter. På bakgrunn av dette har vi sammen valgt at det neste prosjektet vårt skal være å prøve å lage ost.
Å høste frukt med barna er både gøy og godt. I Myrå barnehage på Randaberg er de så heldige å ha matskapet rett utenfor barnehagedøren. Her har de stort potensiale for å høste ulike frukt- og bærarter – og det benytter de seg av!
En dag da barna var ute og gikk på tur, oppdaget de et plommetre i hagen til en av de voksne – helt smekkfullt av plommer. Det skulle bli starten på et fantastisk plommeprosjekt, inspirert av Matjungelen-aktiviteten Naturens matskap. Barna fikk lov til å plukke så mange plommer de ville, og med en kasse fylt til randen av plommer, trasket gjengen tilbake til barnehagen mens de diskuterte ivrig hva de skulle lage av plommene. Plommesaft og plommesyltetøy, foreslo barna, kanskje til og med is!
Tilbake i barnehagen samlet alle barna seg i garderoben, og inspiserte fangsten nøye. Alle som ville fikk ta på, lukte og selvfølgelig også smake på en plomme. Noen smakte plommer for første gang, andre var godt kjent med frukten. Noen var søte, andre var harde og sure. Noen var store, noen var små. Noen var mer modne enn andre. Til og med fargen var forskjellig – noen plommer var helt lilla, andre var fortsatt litt grønne.
«De er helt unike, akkurat som oss» sa en jente på 5 år.
Dagen etter ble barna organisert i grupper, som tok for seg hver sin plommeaktivitet. Den første gruppen skulle prøve å plante et plommetre med plommesteinene de gravde ut, den andre gruppen laget plommesaft, og den tredje laget plommesyltetøy. Etterpå møttes de til fellessamling, hvor de fortalte om opplevelsene og erfaringene fra gruppearbeidet. Etterpå var det klart for lunsj – og det ble såklart nystekte rundstykker med plommesyltetøy og plommesaft.
«Jeg visste ikke at det gikk an å lage så mye godt av plommer!» Kom det fra en fireårig gutt.
Aleksandra Sperling er en av de ansatte i Myrå barnehage, og her forteller hun mer om plommeprosjektet
Turen som prosjektet startet med, hadde egentlig ingen klar plan. Plommeprosjektet ble skapt på barnas premisser, ved at vi lyttet og viste interesse og engasjement i deres undring over plommene. Det var viktig for oss at barna var involvert i hele prosessen – de bidro med både planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet. Med aktiv deltakelse fikk barna en innsikt i og begynnende forståelse for matens vei fra jord til bord.
Når barna er aktive deltakere gjennom hele prosessen bidrar det til å skape trygghet og ufarliggjøre den “nye” maten som lages og skal spises. Selv de mest kresne barna viste interesse i å smake, og snakket positivt om maten. Vi opplevde også at barna fikk bedre kjennskap til og interesse for naturen, og mer forståelse for hvor maten kommer fra. En fireårig jente kommenterte at “Jeg har et epletre i hagen, kanskje vi kan lage eplejuice?”, og en fireårig gutt fulgte opp med “Går det an å plante andre frø – kan vi plante eplefrø også?” Denne undringen inspirerte oss til et nytt prosjekt om epler.
Her har vi valgt å fokusere på to fagområder. Under fagområdet “Kropp, bevegelse, mat og helse” står det at barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Under “Nærmiljø og samfunn” står det at barnehagen skal bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunn og verden, gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer. Plommeprosjektet ga oss direkte kontakt med både matens opprinnelse og med nærmiljøet.
Dessuten fokuserer rammeplanen på bærekraftig utvikling – og gjennom plommeprosjektet kan vi snakke om hva som er bra for kroppen og hva som er bra for naturen, og fremme verdier for et mer bærekraftig samfunn. I tillegg blir barna kjente med naturens mangfold og opplever en tilhørighet til naturen.
Rammeplanen sier også at “Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner” – og plommeprosjektet ble avsluttet med et måltid med glede og motivasjon for å smake og spise!
Vi bruker Matjungelen til inspirasjon i hverdagen. Når vi plutselig står litt fast eller trenger tips til spennende aktiviteter, titter vi innom Matjungelen. Både nettsiden og heftet er i stadig bruk. Matjungelen gir oss konkrete eksempler til enkle aktiviteter, som er godt forklart og begrunnet faglig. Aktivitetene passer godt både for tre- og fem-åringer, og barna har vist stor interesse for aktivitetene.
Å dyrke i barnehagen er både gøy og lærerikt. Det har Vasset barnehage fått erfaring med – her har barna blitt med grønnsakene hele veien fra jord til bord. De dyrket så mange grønnsaker at de kunne holde høstmarked for foreldrene!
Når vi kjøper en pakke tomater i butikken er det lett å glemme hvordan de egentlig ble til. At de har vokst frem fra et bittelite frø, som ble til en større og større plante. At planten fikk blomster som ble til bittesmå grønne tomater. At tomatene vokste og vokste og ble rødere og rødere. Men barna i Vasset barnehage har fått følge prosessen tett. Og ikke bare med tomater, men også med gulrøtter, agurker, chili, sukkererter, mais, kålrot og purre!
Aktiviteten begynte tidlig om våren, mens frosten fortsatt lå på bakken. Inne i samlingsrommet på Vasset satt barna og snakket om grønnsaker, og valgte ut hvilke de skulle dyrke i barnehagen. De lærte om voksetider og plantedybder. Vinduskarmene og benker ble sakte men sikkert fylt av forskjellige potter og melkekartonger med jord og frø. Etter en periode med vanning og spent venting, begynte små spirer å dukke opp. I mai flyttet plantene ut i pallekarmene, som var fylt med egenprodusert kompost.
Barna vannet og gjødslet gjennom sommeren, og litt etter litt dukket det opp flere og flere grønnsaker. Noen av dem ble dessverre litt for fristende for sneglene, men det ble likevel til mange deilige middager og mellommåltider. Faktisk ble det til slutt så mange grønnsaker at de kunne selges på et høstmarked for foreldrene, sammen med saft og syltetøy av bær og frukt fra nærområdet. Her kunne de stolt fortelle foreldrene hva de kunne bruke de forskjellige grønnsakene til. Noen av barna mente til og med at de smakte bedre enn de fra butikken.
– Dette er den beste gulroten jeg har smakt, og jeg liker ikke gulrot engang! kom det fra en femåring.
Barna var med i hele prosessen, fra valg av frø og planting, til stell, høsting og videreforedling. De var også med på matlagingen, og var stolte over å spise noe de hadde plantet selv.
Barna synes det var gøy å jobbe med jord og vann. Det var lett å få gjengen engasjerte i selve såingen, mens å få dem involvert i det vedvarende stellet krevde litt mer innsats fra personalet. Når grønnsakene begynte å ta form ble det lettere, og den daglige sommervanningen gikk som en lek – da fylte vi et stort kar med vann og gav barna bøtter og vannkanner. Høstingen var selvfølgelig favorittaktiviteten!
Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av råvarer, og veien fra mat til måltid. Personalet skal vise gode verdier, holdninger og handlinger til hvordan de selv kan bidra til et bærekraftig samfunn og lære seg hvordan de på best mulig måte kan ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Denne aktiviteten kan øke bevisstheten til barn og voksne når det gjelder å ta gode valg med tanke på bærekraft og kortreist mat, samt øke matkompetansen og matgleden.
I vår barnehage har vi lenge hatt fokus på miljø og bærekraft. Aktivitetsbanken i Matjungelen har vært et kjærkomment bidrag med gode tips og ideer til hvordan vi kunne fortsette å utvide arbeidet vårt. Vi har prøvd både falafel-oppskriften og gjendyrking av forskjellige grønnsaker, og snart er det tid for enda flere av aktivitetene.
