Nysgjerrige og ivrige barnestemmer, små hender og hjertelig latter – barn kan spre uendelig mye glede til eldre, og omvent. Og når vi legger til rette for slike generasjonsmøter, er maten en god fellesnevner å møtes om.
Nysgjerrige og ivrige barnestemmer, små hender og hjertelig latter – barn kan spre uendelig mye glede til eldre, og omvent. Og når vi legger til rette for slike generasjonsmøter, er maten en god fellesnevner å møtes om.
Da organisasjonen Livsglede for Eldre skulle utarbeide et nytt e-læringskurs til generasjonsmøter, utvalgte de en god håndfull Matjungelen-aktiviteter som passer for både barn og eldre. For mat kan nemlig skape et godt utgangspunkt for fellesskap på tvers av generasjonene, forteller Linda Fahle-Johansen. Hun er fagleder for frivillighet og generasjonsmøter i Livsglede for Eldre.
– Mat er kultur, tradisjoner, en sosial arena, og sansestimuli på alle måter! Når generasjonene møtes i mat- og måltidsaktiviteter, får de unge og eldre en fellesskapsfølelse. Her kan de dele og erverve seg ny kunnskap, ferdigheter og erfaringer. Maten kan også bidra til å gi en felles referanseramme i generasjonsmøtene, og være utgangspunkt for gode og brede samtaleemner. Mat og matlaging kan fremme gode minner og historier som trekker frem kulturarv og bidrar til hverdagsglede, sier Linda.
Livsglede for Eldre driver konseptene livsgledebarnehager og livsgledeskoler, som er et lavterskeltilbud for barnehager og skoler i hele landet. Her bidrar barna til å skape glade, meningsfylte dager for eldre i nærmiljøet. Det gjør de ved å dra på besøk på sykehjem, omsorgsboliger, dagsenter og andre møteplasser for eldre, og delta i felles aktiviteter på tvers av generasjoner.
– Vi arbeider for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag. Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere de sosiale, åndelige og kulturelle behovene til den enkelte eldre ved livsgledehjemmet. Gjennom konseptene livsgledebarnehage og livsgledeskole får barna og elevene anledning til å oppleve at de er betydningsfulle og til glede for andre. Under generasjonsmøtene erfarer deltakerne at gode opplevelser, vennskap og interesser ikke har noen aldersgrense. Møter som dette er med på å bygge bro mellom generasjonene og skaper gode og inkluderende nærmiljøer, sier Linda.
Mange eldre er småspiste, men det å være en del av et måltidsfellesskap kan ha stor betydning for både appetitt og måltidsglede.
– Å skape en fin ramme rundt måltidene og spise sammen med andre, kan bidra til å øke matinntaket. Vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett, og når man spiser sammen, blir man synlige for hverandre. Derfor mener vi at mat og måltider er en god aktivitet å legge til rette for under generasjonsmøter, sier Linda.
Hun forteller at mange jobber med frukt, bær og grønnsaker som tema – spesielt om høsten, hvor det er mange gode norske råvarer i sesong:
– For eksempel har barnehager deltatt i generasjonsmøter ved sykehjem som har sansehager med bærbusker. Her har barna og de eldre plukket bær sammen, og fått oppleve gleden av å plukke bær og putte dem rett i munnen. Når de har plukket bærene, har de vasket og renset dem og rørt dem sammen med litt sukker, og spist det på brødskivene sine til lunsj. Latter og gode samtaler har oppstått, og de har delt kunnskap om bær og hva man kan bruke dem til. Bærplukking er en kulturarv i Norge, og barna er viktige kulturbærere, sier Linda.
I dag er det 550 livsgledebarnehager og 235 livsgledeskoler som skaper generasjonsmøter over hele landet. Hva er Lindas beste råd til de som ønsker å komme i gang med generasjonsmøter?
– Ta kontakt med den aktuelle eldreinstitusjonen eller møteplassen i nærmiljøet og avtal et møte. Det er viktig for å danne et godt grunnlag for samarbeid og for å avklare forventninger. På et slikt møte kan man avklare hvilke aktiviteter som kan være aktuelle, varighet og hyppighet av generasjonsmøtene, og ansvarsfordeling for gjennomføringen av møtene og aktivitetene. Da har man et godt utgangspunkt for å forberede både de unge og eldre på møtene og tilpasse innholdet. Og da får gylne øyeblikk og meningsfulle generasjonsmøter oppstå, sier Linda.
Livsglede for Eldre har utviklet en generasjonsmøtemodell og e-læringskurset «Hvordan legge til rette for gode generasjonsmøter», som alle barnehager og skoler som registrerer seg får tilsendt ved oppstart. De har også laget et eget e-læringskurs med Matjungelen-aktiviteter som passer til generasjonsmøter. Her finner vi blant annet sanseløype, Kims lek og dyrking i vinduskarmen.
– Bakgrunnen for at vi har valgt disse, er at de er aktiviteter som de eldre både mestrer og vil ha stor glede av. Her kan alle eldre delta på en eller annen måte, og det er aktiviteter som de kjenner igjen. Det som kjennetegner aktiviteter som egner seg til generasjonsmøter, er at alle deltakerne kan oppleve mestring, og at aktivitetene er enkle å legge til rette for. Det er viktig at alle deltakerne kan inkluderes i aktiviteten og oppleve at de er en del av fellesskapet, avslutter Linda.
Vil du gi barna mer matmot? Så bra – for når vi fremmer barnas matmot, gir vi dem gode forutsetninger for sunne og gode matvaner de kan ta med seg resten av livet.
Måltider kan være en kilde til mye glede. Til gode samtaler rundt bordet, spennende smaksopplevelser og fellesskap med familie og venner. Men måltider kan også noen ganger være kilde til en god porsjon frustrasjon. Som når yngstemann lar torsken ligge uspist på tallerkenen for n-te gang, eller når storesøster har bestemt seg for at alle grønnsaker er ekle. Hvis du sliter rundt middagsbordet av og til, er du ikke alene. For kresenhet blant barn er vanlig – men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. Motsetningen til kresenhet er nemlig matmot, og det kan vi hjelpe barna til å få mer av!
En norsk studie har vist at barnehagebarn er mye mer åpne for ny mat enn man kanskje skulle tro. Spesielt de yngste er åpne for nye smaker, og de kan dermed fungere som forbilder for de større barna, og motivere dem til å tørre å smake. I studien begynte ettåringene å elske både brokkoli, minestronesuppe og selleri – når bare de fikk servert maten flere ganger. Repetisjon er altså et nøkkelord når det kommer til matmot. Barna må ofte smake en ny råvare mange, mange ganger før de begynner å like den.
For å få bukt med kresenheten, må vi altså gå i gang med å øve. Øve på å ha mot til å smake, selvfølgelig. Men også på å lukte, se, ta på – ja, til og med høre. For når vi spiser og drikker, bruker vi faktisk alle sansene våre. Så når vi skal jobbe med å fremme barnas matmot, må de få lov til å bruke alle sansene sine. De må rett og slett få lov til å leke med maten! Vi fremmer barnas matmot ved å la dem oppleve maten med alle sansene, og ved å skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Når barna får utforske nye matvarer og øve seg på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Du kan lære enda mer om matmot hos barn på Matjungelens temaside om Matmot!
Her kommer noen tips til deg som vil oppfordre barna til mer matmot, og ta knekken på kresenheten:
● Servér noe nytt sammen med noe velkjent. Det gjør det nemlig mindre skummelt å smake på det nye! Det kan for eksempel være torsk med tacokrydder eller brokkoli med smeltet ost. Husk at det ikke finnes “riktig” og “feil” mat når vi snakker om smaksopplevelser – det handler om å utforske mat med alle sanser og bli kjent med egen smaksopplevelse.
● Vær tålmodig. Hvis barnet spytter ut ertene for andre dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men av og til må vi smake på en ny matvare helt opp til 15-20 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel er at alle skal smake – men man trenger ikke å spise opp.
● For husk: Gjør smaking til en positiv opplevelse. Ikke tving barnet til å spise opp. Hvis barna blir presset til å spise opp maten sin, kan de få en negativ assosiasjon til maten – og dermed vil de kvie seg ekstra mye til å smake på den igjen. Gjør heller smakingen til en morsom opplevelse, for eksempel med blindtester og leker.
● Ikke bruk dessert som belønning. Det å bruke dessert som belønning for å spise opp mat barnet ikke liker ser ut til å virke mot sin hensikt. Det vil forsterke den positive assosiasjonen til desserten og samtidig forsterke den negative assosiasjonen til maten du ønsker at barnet skal spise opp.
● Invitér barna med på kjøkkenet! Hvis barna får delta i matlagingen, med rom til å utforske og eksperimentere med smaker, kan det senke terskelen for å smake på det de selv har laget. Barna blir mer motivert til å smake på nye ting når de får være med å lage maten og bli kjent med råvarene først. De får også mer eierskap til det de har laget, og syns det er gøy å spise noe de har laget selv.
● Lag ett måltid. Lag et stort måltid til alle, og la så barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise.
● Vær en god rollemodell. Prøv å være en god rollemodell ved å vise at du synes det er spennende å smake, og at du koser deg med maten. Over tid kan det påvirke barnet til å prøve flere nye smaker selv.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 1: Dyrking i vinduskarmen!
Ikke plass til å dyrke ute? Eller kanskje dere ikke er helt klare for et hageprosjekt? Prøv å dyrke med barna i vinduskarmen, da vel! Det kan bli mye god mat i vinduet også.
Erteskudd og alle slags mikrogrønt funker bra å dyrke i vinduskarmen. Mikrogrønt er planter man spiser som små spirer, i stedet for å la dem vokse seg store. Reddik, kål, erter, karse, ruccola og solsikke egner seg godt til mikrogrønt.
Urter fungerer også bra, særlig de litt sarte, som basilikum og koriander. De trenger at det er lunt og varmt.
Det samme trenger agurk, paprika og chili. Eller hva med en Jungelagurk? Den er ikke større enn ei drue, men ligner på en mikro-vannmelon. Frisk og god smak, og så klatrer den og blir som en gardin i vinduet.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Barna kan også dekorere sine egne plantepotter. Tenk gjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien. Tenk også på hvor mye dere har mulighet til å følge opp jungelen i vinduskarmen. Det lureste er å begynne med noe dere er komfortabel med så kan dere heller utvide jungelen etter hvert.
Det står på posen når de bør sås, hvor dypt og hvor tett. Husk å vanne godt før dere sår, legg frøene i potta, strø jord over og trykk lett til, sånn at det blir god kontakt mellom frø og jord. Jorda skal likevel ikke bli for hard og kompakt, da blir det vanskelig for spiren å trenge igjennom. Tenk at du pakker dyna godt rundt frøet. Så er det bare å vanne og vente. Hold jorda fuktig, men ikke klissvåt. Da råtner frøet. De fleste frø liker at det er godt og varmt når de skal spire, men trenger ikke lys.
Når frøet har spirt, må det ha lys. Hvis dere dyrker mikrogrønt og ertespirer, er de klare til å spises i løpet av 1-2 uker. De andre frøene trenger lenger tid, vanligvis flere måneder. Les på frøpakken, der står det.
Etter hvert som plantene blir større, må dere bytte potter, så plantene får nok plass. Det er ikke lurt å så i kjempestor potte med en gang, plantene liker ikke å ha for mye plass.
Husk å gjødsle fra plantene har fått 2-3 ekte bladpar. De aller første bladene kalles frøblader, og ser ofte annerledes ut en de ekte bladene. Planter får energien sin fra sola, men for å kunne bygge blader, blomst, frukt og frø, trenger de byggesteiner. De byggesteinene kan vi gi dem i form av gjødsel.
Gled dere over veksten – Høst, spis og kos dere!
Er du allerede klar for neste nivå? Her finner du nivå 2: Dyrking i potetbøtte, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.