For barna på Norlandia Festtangen er fjære og fjell hverdagskost, og det byr på både læring og næring i naturen.
For barna på Norlandia Festtangen er fjære og fjell hverdagskost, og det byr på både læring og næring i naturen.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden, og den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for de små. Barnehagen kan spille en viktig rolle i å gi barna erfaring med naturen. Det er den maritime barnehagen Norlandia Festtangen et godt eksempel på – her er naturen en sentral læringsarena for barna. Like ved fjæren i Arna, nord for Bergen sentrum, boltrer barna seg i et nærmiljø som byr på både sjø, skog og fjell.
– Vi har en fantastisk beliggenhet, og nærheten til sjøen gir oss mulighet til å utforske det maritime livet og lære barna om økosystemene som finnes der. I tillegg gir skogen oss flere muligheter for små utflukter og utforsking av dyre- og planteliv, forteller pedagogisk leder Sylwia Debowska.
– Vi benytter oss aktivt av det rike nærmiljøet vårt, både for planlagte aktiviteter og spontane opplevelser. Uansett om vi er på tur til sjøen, skogen eller fjellet, er vi opptatt av å gi barna muligheten til å oppdage, undre seg og lære om naturen rundt oss. Dette gir barna en forståelse for sammenhengen mellom mennesket og naturen, og det styrker deres nysgjerrighet og interesse for omverdenen, sier hun.
Barna tilbringer naturlig nok mye tid ute i fjæra, hvor de lar de seg begeistre over krabber, tanglopper, små fisk og reker.
– Det er stor kilde til undring og glede for dem å oppdage disse skapningene. Vi setter også garn og er på fisketur sammen, og sammen med barna observerer vi de ulike sjødyrene vi får opp, både levende og døde. Dette gir oss muligheten til å ha samtaler om livet i sjøen, hva dyrene spiser, og hvordan de lever, sier Sylwia.
Hvordan smaker krabben?
Hvorfor er denne krabben annerledes enn den andre?
Hvordan lever krabber i sjøen?
Barna er fulle av spørsmål om livet i havet, og Sylwia og kollegaene benytter disse spørsmålene og øyeblikkene til å la barna lære om naturens mangfold og de ulike prosessene som skjer i havet.
– Vi har hatt fine opplevelser sammen med å åpne krabber og smake på kjøttet. Og når vi fisker, sløyer vi fisken sammen med barna, og snakker gjerne om de ulike delene av fisken, som finner, skjell og innvoller. Barna er nysgjerrige på hvordan fisken fungerer og hva som skjer i kroppen deres. Dette gir oss en flott mulighet til å utforske både dyreliv og respekt for naturen, samtidig som barna lærer om hvordan mat kan komme fra naturen, forteller Sylwia.
Om høsten har barnehagen en fiskefestival hvor barna får være med på å sette garn og hente mat fra sjøen. Deretter samarbeider de om å tilberede fangsten utendørs – så barna får være med på hele prosessen, fra fiske til matlaging.
– Fisk er en viktig naturressurs i matlagingen vår. Gjennom å få være med på hele prosessen – fra fangst til tilberedning – får barna en bedre forståelse for bærekraftig mat og matkultur, sier Sylwia.
Kokkeleringen stopper for øvrig ikke på kjøkkenet. Sylwia forteller at matlaging på bål eller primus er en viktig aktivitet når de er ute på tur.
– Vi øver på å lage mat sammen med barna, og sørger for å ha med oss nødvendig utstyr slik at barna kan delta i hele prosessen. Vi lager ulike typer retter, og har alltid fokus på et godt balansert kosthold, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer og rammeplanen. Maten lages fra bunnen av, og vi bruker ikke ferdige produkter. Dette gir barna innsikt i matens opprinnelse og hvordan ulike ingredienser kan kombineres, sier hun.
Sylwia har alltid hatt en sterk lidenskap for mat og måltider som pedagogisk arena, og forteller at de ansatte i barnehagen jobber kontinuerlig med bevisstgjøring om betydningen av et sunt kosthold. Har hun noen tips til andre barnehager som ønsker å komme i gang med matlaging sammen med barna?
– Fokuser på matglede og matmot. Måltidet skal være en hyggelig opplevelse med gode samtaler, og barna skal være aktive deltakere i prosessen. Når barna er med på å lage maten, blir de mer åpne for å prøve nye retter. Vi har erfart at barna elsker fargerik og variert mat, og at det å inkludere dem i matlagingen gjør at de utvikler en positiv holdning til mat. Vær tålmodig og skap en god atmosfære rundt måltidene, og husk at det er viktig å gjøre matlagingen til en morsom og lærerik aktivitet. Barna får både mestringsfølelse og økt interesse for matlaging når de er med på hele prosessen.
Men selv om Norlandia Festtangen har en naturnær hverdag i idylliske rammer som er få forunt, møter også de utfordringer underveis.
– Det er ikke alltid like enkelt å få alt til. En av de største utfordringene for oss er å få alle med – på samme bølgelengde når det gjelder motivasjon og felles forståelse av hva vi prøver å oppnå. Endringer tar tid, og vi er fortsatt i en prosess der vi prøver å finne ut hva som fungerer best for alle. Det er viktig for oss å skape et felles engasjement, og vi jobber kontinuerlig med å involvere barna i beslutningene og aktivitetene, sier Sylwia.
Tidspress er en annen utfordring. Det kan være vanskelig å få tid til alt de ønsker å gjøre, spesielt når de kombinerer utendørsaktiviteter, matlaging og andre pedagogiske oppgaver.
– I tillegg kan fravær skape ubalanse, og det krever ekstra organisering for at hverdagen skal gå så smidig som mulig. Vi prøver å planlegge godt på forhånd, men vi vet at det alltid vil være behov for fleksibilitet og samarbeid for å få alt til å fungere. Organisering er også en viktig faktor. Matlaging og aktiviteter knyttet til det krever mye planlegging. Vi jobber kontinuerlig med å finne effektive rutiner for å gjøre dette så enkelt og organisert som mulig, men vi erkjenner at det er en prosess som aldri stopper. Vi lærer stadig av erfaringene våre, både de små og de store, og ser på det som en viktig del av vår utvikling som barnehage, sier Sylwia.
Alt i alt handler det om å være realistiske om utfordringene de møter, men også å se dem som muligheter for læring og utvikling.
– Vi er veldig stolte av det vi får til sammen, og selv om det er krevende til tider, ser vi på det som en verdifull prosess hvor både barna og de voksne vokser og lærer sammen, sier hun.
Barnehagens naturskjønne beliggenhet byr ikke bare på fine opplevelser i fjæra – det gir også en nærhet til plast-problemet i havet. Sylwia forteller at de engasjerer barna i arbeidet med forsøpling gjennom ulike aktiviteter, blant annet opprydningsdugnad og museumsbesøk.
– Vi besøkte Universitetsmuseet i Bergen, hvor barna fikk se en utstilling om en hval som døde etter å ha fått i seg store mengder plast. Det var en sterk påminnelse om hvor farlig plast kan være for dyrelivet. Det gjorde stort inntrykk på barna, og har gitt dem en dypere forståelse for hvorfor det er så viktig å beskytte havet og dyrene som lever der, sier Sylwia.
Hun forteller at barna er veldig engasjerte i emnet, og er flinke til å varsle de voksne hvis de ser plast i sjøen når de er ute.
– Vi voksne bruker håv for å fjerne plasten fra vannet, og barna heier på oss i prosessen. De er også ivrige etter å plukke søppel i nærområdet og bidra til å holde miljøet rent. Førskolegruppen har også laget egne skilt som de har hengt opp i nærområdet med budskapet om at «naturen liker ikke søppel». Generelt har barna blitt veldig bevisste på viktigheten av å ta vare på naturen.
Barna på Norlandia Festtangen har også latt seg begeistre av Matjungelen-aktiviteter. Blant annet ‘Søppelmonsteret’, hvor barna lærer mer om kildesortering, og ‘Havets skattekiste’, hvor barna fikk lage sine egne skattekister av fisk og grønnsaker til lunsj.
– Vi bruker aktivitetsoppleggene i samlingsstunder, og noen ganger som utgangspunkt for ulike prosjekter. Matjungelen er også med i årsplanen vår som en del av det pedagogiske arbeidet med mat og helse. Vi bruker oppskrifter fra Matjungelen i matlaging sammen med barna, og det fungerer veldig bra som en inngang til å snakke om matglede, bærekraft og gode matvalg, avslutter Sylwia.
I Austefjord barnehage får barna smake på både natur og tradisjoner – takket være gode samarbeid og et fokus på realistiske løsninger.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I en liten bygd i Volda kommune, omgitt av ulendt terreng og blåbærlyng, ligger Austefjord barnehage. Her tilbringer 23 barn en stor del av barndommen sin. I disse dager sanker ivrige barnehender bær på strå og i spann – noe forsvinner ned i de små magene underveis, og noe blir frosset ned til senere.
Barnehagen serverer to måltider om dagen, og personalet er opptatt av at måltidene skal handle om mer enn å bare fylle magen – det skal være en arena for læring, samhold og matglede. Anita Gaarder er leder i Austefjord barnehage, og hun forteller at de ofte bruker oppskriftene fra Matjungelen når de skal lage varmmat eller bake.
– I et samfunn der det er mange ulike meiningar, haldningar og ønskjer på kva som er eit godt kosthald for barn, er det krevjande å vite kva som er godt nok. Då er det godt å ha eit verktøy som er basert på retningslinjene barnehagane skal følgje. Å nytte Matjungelen gir dei tilsette tryggheit på at maten er god nok, då den er laga på bestilling frå Helsedirektoratet. Det er også enkle oppskrifter som er mogleg å lage i ein hektisk kvardag.
Barnehagens nærmeste nabo er en gård med grønnsaksåker og dyr. Der får barna høste grønnsaker om høsten, og gi lammene flaske om våren. Anita er opptatt av å skape gode samarbeid i nærmiljøet, og det har gitt barna mange fine opplevelser.
– Vi er heldige å ha eit engasjert lokalsamfunn rundt barnehagen, noko som har vore heilt avgjerande i arbeidet med kjøkkenhage, måltid og matkultur. Oddvar som har eige bakstehus inviterer oss til flatbrødbaking i lag med Bygdekvinnelaget ein gong i året. Då får vi laga noko vi kanskje ikkje hadde hatt kapasitet til i barnehagen. Samtidig vert vi kjend med lokal kultur og tradisjon. Vi prøvar å gi tilbake, og stillar til dømes med Lucia-tog og underhaldning på bygdestova når Bygdekvinnene arrangerer førmiddagskafé i desember, sier Anita.
Hun oppfordrer andre barnehager til å benytte seg av de positive ressursene som finnes i lokalområdet.
– Om økonomien er stram er det ofte moglegheitar i lag og organisasjonar rundt barnehagen. Til dømes har barnehagen fått kraftig kjøkkenmaskin og steiketakke med Bygdekvinnelaget. Ofte kan slike organisasjonar søkje om midlar til å arbeide med kultur og tradisjon ilag med barn og unge, og kan ofte bistå med både utstyr og hjelp, til dømes på ein bakedag i barnehagen, sier hun.
Samarbeidene i lokalmiljøet kan også være av det mer uformelle og praktiske slaget.
– Når vi skal ha uteveke i fjøra, får vi låne lavvo av idrettslaget, som foreldra setter opp dagen før. Då får vi ein fin plass til å lage mat utandørs. Og om ein ikkje har frukttre i barnehagen er det garantert nokre naboar som har. Ofte er det ei lokal kjøp-og-sal-side på sosiale medier, der en kan leggje ut eit lite innlegg om at barnehagen ønskjer å plukke epler eller plommer om nokon har for mykje på trea. Er ein heldig, så er det i gåavstand til barnehagen, og då kan ein leggje turdagen dit.
Anita og resten av personalet bruker Matjungelen som en del av et større fokus på bærekraft. Barnehagen bruker naturens ressurser som utgangspunkt for lærerike og hyggelige aktiviteter gjennom hele året.
– Vi har nokre store ripsbusker, og har begynt å opparbeide oss større kjøkkenhage, der barna har fått lov til å vere med på å bestemme kva vi skal så. Vi har også prøvd oss på å nytte frø frå maten, blant anna ved å så paprikafrø frå paprikaen vi åt til lunsj. Noko vert meir vellukka enn anna, men det er berre fantasien som sett grenser. Vi nyttar òg andre ting frå naturen som vi ikkje har dyrka sjølve – om våren når løvetanna kjem prøvar vi oss på å bake gule løvetannkjeks.
De startet også sin første kompost for et års tid siden, som har bidratt til å gjøre barna mer bevisste på avfall og sortering.
– Vi nyttar Bokashi-kompost, med lufttette bøtter og pallekarmar. Dette er lågterskel kompost som er mogleg å halde på med ilag med barna. Det har vore viktig med nokre «ekspertar» blant dei tilsette som er drivarar – arbeidet hadde ikkje vore like vellukka om vi ikkje hadde hatt dei å spele på!
Anita understreker at det er viktig å spille på de kompetansene som er blant de ansatte for å få (mat-)hverdagen til å flyte best mulig.
– Nokre av dei tilsette har eigen kjøkkenhage og matkompost heime, og har tatt med seg kunnskapen til barnehagen. Nokre er gode på å lage mat på sparket, og andre er betre på å følgje oppskrifter. Vi utfordrar kvarandre og har aksept for at vi gjer ting ulikt. Blant anna har den eine avdelinga valt at kvar tilsett har kvar si veke der dei lagar varmmat. Då er det opp til kvar enkelt kva dei vil lage – om dei ønskjer å lage ein enkel rett eller velje ei meir avansert oppskrift. Vi tilpasser òg barnegruppa som er med å lage mat. For å få dette til er det viktig at ein er i flytsona og at det ikkje vert for komplisert, sier Anita.
Nå som høysesongen for norske råvarer er her, får barna smake forskjellige grønnsaker – servert på forskjellig vis.
– Når vi lagar mat med grønsaker som vi har hausta sjølve eller har henta på nabogarden, så har vi fokus på den eine grønsaken, men då gjerne i ulike formar. Blant anna squash servert rå, steikt (dyppa i mel/egg først) eller i ein matmuffins. Då er det enklare å utforske smaken, samt at det er overkommeleg å lage utan at ein skal skrelle og kappe opp mange ulike sorter.
Som alle andre barnehager opplever Austefjord hektiske hverdager, hvor det er krevende å få tid til alt. En måte Anita og de andre prøver å løse dette på, er å avgrense fokusområdene sine.
– Barnehagen har dette barnehageåret valt å ha fokus på berekraft og matavfall. Mykje av det vi jobbar med vert knytt opp mot dette, og på denne måten avgrensar vi kor mange «prosjekt» vi held på med om gongen. Vi har fokus på det vi faktisk kan gjere noko med. Vi skulle gjerne hatt moderne kompostbøtter og behaldarar, og utbetra kjøkken slik at arbeidet med mat og berekraft hadde vore enklare – men det er det ikkje økonomi til. Men lufttette bøtter var enkelt og billig å få tak i. Og så lagar vi den maten vi kan med det kjøkkenutstyret vi har. Vi prøvar å lage planar som er mogleg å gjennomføre og som vi er motiverte til å få gjennomført.
Anita forteller videre at de er opptatt av å lage realistiske planer, som de ansatte har både mulighet og motivasjon for å gjennomføre.
– Men det er jo ikkje kvar dag eller veke at planane våre går igjennom. Dei viktigaste faktorane for å lukkast har vore å ha planar som er lågterskel, – å nytte motivasjonen som er i gruppa (både barn og tilsette), – at alle bidreg med det dei kan, – å invitere inn ressursar utanfrå, og å nytte verktøy som gjer at ein ikkje må «finne opp kruttet på nytt». Vi nyttar Matjungelen nesten kvar veke, og er veldig nøgde!
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Og den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for de små. Det har Mjær FUS barnehage i Enebakk fått erfare, etter at de satte natur og bærekraft øverst på menyen i sin barnehage.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Naturen er et skattkammer av yrende dyreliv, spennende vekster og opplevelser.
– Når vi ser på verden med barns øyne oppdager vi at naturen og fantasien ikke kjenner noen grenser. For barn kan en pinne bli til en tryllestav og et jordbær bli til et festmåltid, særlig når de voksne lar seg rive med og blir med på leken, sier Stine Kathrud, daglig leder i Mjær FUS barnehage.
I barnehagen deres har naturopplevelser fått en sentral plass i hverdagen. Og det har bidratt til både fellesskap, inkludering, undring og mening hos barna.
Når vi lar barna utforske jungelen av mat som naturen har å by på – enten det er gjennom pottene i vinduskarmen eller blåbærlyngen ute i skogen – kan det øke både matgleden og matkompetansen.
– Ved å være nysgjerrige sammen med barna og støtte deres utforsking av naturen, kan vi bidra til å gi barna en tilhørighet til naturen, slik at de blir glad i den og utvikler kunnskap om og holdninger til hvordan de kan ta vare på den. Som en bonus får også barna erfaringer i hvor maten kommer fra, og veien fra mat til måltid, forteller Stine.
I barnehagen kan vi involvere barna i aktiviteter som å dyrke, sanke og høste. Det gir barna en forståelse for hvor maten kommer fra, og hvordan alle årstidene gir oss ulike råvarer. I Mjær FUS barnehage er de heldige med å være omringet av natur på alle kanter. Med utsikt over et delta med rikt fugleliv og vann, kort vei til skog og mark, og et jorde som bugner av korn som nærmeste nabo, har de gode muligheter til å nyte godt av det naturen har å by på.
– Det gir oss en unik mulighet til å gi barna gode førstehåndserfaringer, der de kan se, smake, høre, undersøke og lære – enten det er i barnehagens eget uteområde eller i nærmiljøet vårt, sier Stine.
– Vi følger utviklingen av kornets vekst på jordet, og snakker om dette når barna er med på å bake brød av kornet vi bestiller hos den lokale mølla, forteller Stine videre.
På sitt eget uteområde har barnehagen plantet frukttrær, og satt opp noen pallekarmer for å dyrke grønnsaker.
– Det varierer litt hvor stor suksess vi har her, men barna er med på å så og avle frem alt fra tomater, urter, gulrøtter og sukkererter, sier Stine og fortsetter:
– Det er ikke alltid vi kommer helt dit hvor det er noe å høste, da mye blir spist underveis eller dratt opp med rota av nysgjerrige barnehender før det rekker å bli særlig modent. Men, vi tenker det er en del av prosessen. Barna skal være med, lære og erfare – og da må man regne med litt svinn. Potetene får ofte stå til de er modne, og da er gleden stor når de får være med å grave i jorda og å smake på ferdig produkt.
Hos Mjær barnehage har de satt bærekraft på agendaen, og det er et tema som gjennomsyrer flere deler av barnehagehverdagen. Et smart grep er at de har delt personalet inn i fire små arbeidsgrupper. Hver gruppe jobber med hvert sitt område, som samlet skal bidra til å øke barnehagens fokus på bærekraft i tiden fremover. Blant annet friluftsliv og hvordan de kan nyttiggjøre seg bedre av nærmiljøet. De har også en prosjektgruppe som setter i gang mindre prosjekter, som dyrking, blant annet hentet fra aktivitetsbanken i Matjungelen. For å få til dette har det vært viktig å sette av tid på planleggingsdager og personalmøter til å jobbe felles om satsingen. Hele personalet har vært involvert i idemyldringer om hva gruppene skal jobbe med, og siden bærekraft kan være så mye – har avgrensning vært viktig.
– Jeg vil heller at vi skal ta små skritt i riktig retning enn å gå oss bort på veien, poengterer Stine.
Ifølge Stine er medvirkning fra personalet helt essensielt for at de skal få til satsingen sin på bærekraft:
– Personalets engasjement og lojalitet til prosjektet er nok det som betyr mest for at vi får det til.
Arbeidsgruppene de har satt opp jobber både hver for seg og sammen, slik at det blir en rød tråd i alt arbeidet de gjør.
– Vi hadde for eksempel felles opplæring av hvordan man tenner bål og hvordan man henger opp hengekøyer på vårens planleggingsdag, slik at alle kan bruke dette i sitt videre arbeid.
På høstens planleggingsdag så de Matjungelens webinar om naturens ressurser i fellesskap. Det brukte de som utgangspunkt når hver gruppe skulle i gang å lage årsplan. Ifølge Stine er det viktig at personalet får god tid, kunnskap og mulighet til å prøve seg frem og øve på ferdigheter selv først.
– Da blir videreformidlingen til barna god, og personalet kan gå frem med god selvsikkerhet og engasjement som smitter over på barna med engasjert formidling. Det er samtidig viktig å ikke gape over for mye, eller bli skuffet om ikke alt går som planlagt. Veien blir til mens vi går, og vi finner ut av det sammen. Vi må tørre å prøve og være rause med hverandre, sier Stine.
I Matjungelen finnes mange korte og lekne aktiviteter som gir barna rom til å utforske mat på egne premisser. Hos Mjær FUS barnehage har de blant annet brukt Matjungelen for å lære mer om turmat, slik at de kan lage mer mat på tur på bål og stormkjøkken. De har også hatt gode erfaringer med aktiviteten Fargefest, som er lett å gjennomføre både for liten og stor. Her får barna bruke sansene sine og utforske ulike fargerike råvarer.
– Vi tok for oss en ny farge hver uke, og det ble en aktivitet barna gledet seg til fra uke til uke. Til slutt avsluttet vi med en fargefest der alle fargene fikk komme sammen og nytes i fin symfoni, sier Stine.
Fargefest er en engasjerende aktivitet som gir barna positive opplevelser med frukt og grønt. På denne måten kan de lære seg å like – og bli glad i – flere matvarer som er bra for kroppen og kloden. Og aktiviteten passer ypperlig for å utforske sesongens råvarer med utgangspunkt i ulike farger. Prøv dere også!
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 3: Lær å dyrke i pallekarm!
Dyrking i pallekarm er en enkel måte å lage et dyrkingsbed på, og den kan plasseres nesten hvor som helst. Man trenger ikke store grøntarealer for å dyrke i pallekarm i barnehagen. Dessuten er det fort gjort å luke.
I pallekarmer kan dere dyrke alt dere kan dyrke på friland. Gulrøtter, poteter, squash, gresskar, mais, rødbeter, reddiker, salat, rabarbra, løk, tomat, kål, alt går! Her er det deres ønsker og kanskje klimaet som setter begrensningene. Det er fint å dyrke noe det blir mange av, eller som blir stort. Poteter, squash og gresskar, reddiker, grønnkål og rosenkål kan være fine å prøve, og de blir ikke modne midt i sommerferien. Ha gjerne noen pene blomster sammen med dem, for eksempel blomkarse og ringblomst. Alt dette er godt å spise for både to- og seksbeinte.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Tenk igjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien.
Plasser kassen et sted hvor den får minst 6 timer med direkte sol hver dag om sommeren, og et sted hvor dere ser den og går forbi den hver dag. Fyll kassen med jord. Fyll ca. ⅔ opp. Ha i et par gode never hønsegjødsel. Fyll videre til det er igjen 5-10 cm til kanten. Dere trenger ikke å trykke jorda sammen, bare hell/spa oppi. Det vil synke litt sammen når dere vanner. Ha eventuelt i litt mer jord, til 5-10 cm fra kanten. Det vil også synke sammen i løpet av sesongen, så hver vår bør dere ha på littegrann ny jord, helst kompost.
Så i rette rader, så vet dere hva som er plante, og hva som er ugress. Og husk å merke hva som er hvor.
Eksempler på hva som egner seg å så rett ut: salat, rødbeter, reddiker, spinat, bondebønner, sukkererter, mangold, gulerøtter, pastinakk, ringblomst, kornblomst.
Eksempler på hva som er lurt å så inne først: gresskar, bønner, tomat, solsikke, all slags kål, urter.
Etter at dere har sådd er det viktig å vanne jevnlig, men ikke for mye. Frøene vil ha jevn fuktighet, men hvis det blir for vått, råtner de.
Ta med barna, stikk fingeren godt ned i jorda (men ikke akkurat der dere har sådd) og kjenn etter! Se på værmeldingen, skal det regne seinere på dagen, trenger dere nok ikke å vanne. Og etter at dere har vannet, stikk fingeren i jorda igjen. Ble det vått nedover, eller ligger vannet bare i overflata? Hvis det ikke har blitt vått nedover i jorda, må dere vanne mer.
Husk å vanne forsiktig, så frøene ikke spruter til alle kanter og småplantene blir slått i bakken.
Å høste det vi har sådd er skikkelig stas. Kanskje dere kan lage til en høsttakkefest? Det er en fin anledning til å takke naturen for alle ressursene vi kan høste, og feire at vi klarte å dyrke vår egen mat.
Når det blir nattefrost om høsten kan det være lurt å dekke pallekarmene med et klede om natta. Det kan være et gammelt laken eller en gardin, eller dere kan kjøpe «badehetter» til pallekarmer på Clas Ohlson. Kanskje det trenger noen pinner for å holde seg oppe. Finn noen myke pinner i skogen, og bøy dem til en bøyle som står i spenn inni pallekarmen. Legg stoffet over.
Vintersalaten (og kanskje ruccolaen) kan overvintre, så ikke fjern de før vinteren. I de kassene/delene av kassene som er spist tomme går det an å gjødsle litt og sette noen hvitløksfedd, så får dere hvitløk til sommeren! Og så er det lurt å dekke alt med tørre løv før snøen kommer.
Klar for flere dyrkeeventyr? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 2: Dyrking i potetbøtte.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Velkomment til nivå 2 – her skal vi dyrke i potetbøtte!
Å dyrke poteter er ikke så veldig vanskelig, og det kan faktisk gjøres i en bøtte. Det er er en morsom reise hvor barna kan følge med på de forskjellige stadiene og hvordan EN potet kan bli til en hel haug! Dere kan selv velge om dere vil prøve med en enkelt bøtte, eller flere.
Dette jungelprosjektet begynner på våren, og kan vare til ut på høsten, litt avhengig av hvilken type potet dere velger å dyrke. Siden potetene bruker forskjellig tid på å vokse kan dere lese på pakken med settepoteter og regne ut når dere må sette dem for at det skal passe med høsting. Temperaturen i jorden bør være over 10 grader, da trives potetene best. Normal settetid for potet som høstes i september er mellom 5.mai og 25. mai.
Dersom dere har poteter som skal gro gjennom sommeren kan det kanskje være lurt at noen tar med seg potetbøttene hjem slik at de får vann dersom barnehagen er stengt.
Hvis dere ikke har noe erfaring med dyrking fra før kan det være litt skummelt å sette i gang, men husk at det er masse å lære, også om dere skulle være uheldig å ikke få det til. Da kan vi prøve å dyrke i potetbøtte igjen til neste år, med masse nyttig jungelkunnskap under beltet.
Sett knollen midt i potten ca. 10-12 cm under jordoverflaten. Dekk gjerne til jorden i bøtten med gressklipp, tørt løv eller lignende. La barna gjøre så mye som mulig selv, de kan blant annet få ansvar for å sette potetene i bøtten. Dersom dere er mange barn og har flere bøtter, kan de gjerne deles inn i grupper og få ansvar for hver sin bøtte.
Et tips for å få flere poteter er å ha bare litt jord i bunnen av bøtten først, legge potet i jorden og dekke med 10-12 cm jord. Så når potetplanten har kommet et stykke opp av jorda kan dere fylle på mer jord, og gjøre denne prosessen et par ganger. Da kan dere få flere etasjer med poteter!
Sørg for at det er 5-6 cm opp til kanten, slik at det blir enkelt å vanne. Jorden holdes jevnt fuktig hele sesongen. Vann når jorda kjennes tørr. Siden somrene i Norge ofte kan være våte er det lurt å lage noen hull i bunnen av bøtten for drenering av vann.
Når potetplanten blomstrer begynner det å dannes knoller under planten. Dere kan begynne å høste så smått til egen middag. Bruk greip, ikke spade. Da unngår dere å skade potetene. Når potetrisene (hele potetplanten) begynner å visne og dere skal ta opp alle potetene, bør dere gjøre dette i finvær for å unngå tørråte.
Plantene vil fortelle dere når dere skal ta opp potetene. Vanligvis vil plantene begynne å bli gule og falle over ende og dette er tegn på at det er tid for å ta opp potetene. Dere kan også se på beskrivelsen på den potettypen dere har kjøpt hvor lang tid det tar for poteten å vokse. For eksempel vil en Yukon Gold potet bruke rundt 100 dager fra setting til høsting.
Dere kan velge om dere vil høste alle potetene på en gang, eller om dere vil hente ut etter behov. Hvis dere vil høste det dere trenger der og da, ta opp en av plantene. Ta av de potetene dere trenger og sett planten tilbake i jorden. Vann den godt. Dette kan også potensielt føre til at planten vokser frem større poteter eller at det kommer helt nye poteter innen neste gang du skal høste litt. Dere kan faktisk vente med å høste alle potetene helt frem til potetplanten har visnet ganske så mye.
Etter at dere har høstet potetene bør dere sjekke tilstanden på skallet. Dersom skallet er fast og litt glatt og det ikke skallet av når dere gnir litt på det, betyr det at den er perfekt til å oppbevares. Dersom dere ser en potet som skaller litt av når dere gnir på det betyr det at disse potetene ikke er ¨modne¨ nok i form av at skallet ikke er fast nok til å kunne oppbevares noe særlig. Disse potetene er best å spise raskest mulig.
Plasser potetene i et mørkt sted i opptil to uker for å la dem sette seg og tørke litt før dere vasker bort jorden. Dette bidrar til at potetene ikke råtner så fort. Ved oppbevaring bør dere plassere potetene på et mørkt og godt ventilert sted slik at de får tørke ut skikkelig. Potetene trives best oppbevart i temperatur mellom 4-6 grader. En kald bod, kjeller eller lignende er gode plasseringer.
Hvis dere får mange poteter, og trenger gode oppskrifter å bruke dem i, kan dere for eksempel prøve denne deilige laksegratengen med squash og potet!
Er du klar for flere dyrkeprosjekter? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 1: Dyrking i vinduskarmen!
Ikke plass til å dyrke ute? Eller kanskje dere ikke er helt klare for et hageprosjekt? Prøv å dyrke med barna i vinduskarmen, da vel! Det kan bli mye god mat i vinduet også.
Erteskudd og alle slags mikrogrønt funker bra å dyrke i vinduskarmen. Mikrogrønt er planter man spiser som små spirer, i stedet for å la dem vokse seg store. Reddik, kål, erter, karse, ruccola og solsikke egner seg godt til mikrogrønt.
Urter fungerer også bra, særlig de litt sarte, som basilikum og koriander. De trenger at det er lunt og varmt.
Det samme trenger agurk, paprika og chili. Eller hva med en Jungelagurk? Den er ikke større enn ei drue, men ligner på en mikro-vannmelon. Frisk og god smak, og så klatrer den og blir som en gardin i vinduet.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Barna kan også dekorere sine egne plantepotter. Tenk gjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien. Tenk også på hvor mye dere har mulighet til å følge opp jungelen i vinduskarmen. Det lureste er å begynne med noe dere er komfortabel med så kan dere heller utvide jungelen etter hvert.
Det står på posen når de bør sås, hvor dypt og hvor tett. Husk å vanne godt før dere sår, legg frøene i potta, strø jord over og trykk lett til, sånn at det blir god kontakt mellom frø og jord. Jorda skal likevel ikke bli for hard og kompakt, da blir det vanskelig for spiren å trenge igjennom. Tenk at du pakker dyna godt rundt frøet. Så er det bare å vanne og vente. Hold jorda fuktig, men ikke klissvåt. Da råtner frøet. De fleste frø liker at det er godt og varmt når de skal spire, men trenger ikke lys.
Når frøet har spirt, må det ha lys. Hvis dere dyrker mikrogrønt og ertespirer, er de klare til å spises i løpet av 1-2 uker. De andre frøene trenger lenger tid, vanligvis flere måneder. Les på frøpakken, der står det.
Etter hvert som plantene blir større, må dere bytte potter, så plantene får nok plass. Det er ikke lurt å så i kjempestor potte med en gang, plantene liker ikke å ha for mye plass.
Husk å gjødsle fra plantene har fått 2-3 ekte bladpar. De aller første bladene kalles frøblader, og ser ofte annerledes ut en de ekte bladene. Planter får energien sin fra sola, men for å kunne bygge blader, blomst, frukt og frø, trenger de byggesteiner. De byggesteinene kan vi gi dem i form av gjødsel.
Gled dere over veksten – Høst, spis og kos dere!
Er du allerede klar for neste nivå? Her finner du nivå 2: Dyrking i potetbøtte, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.