Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og barnehagen er en ypperlig arena for å gi barna positive erfaringer med mat som er bra for kroppen og kloden. I Husøy barnehage har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, og med små, kreative og varierte steg, har de gjort store endringer.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Grunnlaget for gode matvaner legges i oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir glad i den maten som er bra for både kroppen og kloden. Men mat handler om så mye mer enn bare råvarene vi spiser. Mat kan blant annet knyttes til fellesskap, lek, kultur, kreativitet, utforskning, mestring, naturglede, miljøbevissthet og språkutvikling, og barnehagen er en ypperlig arena for å sette søkelyset på nettopp dette.
Måltider i barnehagen handler altså om mer enn å bli mett. I Husøy barnehage i Senja kommune har de jobbet lenge med å sette mat- og måltidsglede på dagsordenen, forteller Maria Wala Kalopec, som er konstituert barnehagelærer i barnehagen. Barnehagen har rett og slett vært på en liten matreise, hvor de har jobbet med å forbedre fokuset på mat. Med små steg har både ansatte og barn endret vaner og blitt vant til å smake på nye råvarer. Endringsarbeidet har tatt tid, sier Maria, og peker på at holdningen, kunnskapen og viljen hos ansatte er avgjørende for å gjøre en slik endring. Underveis i prosessen har de jobbet med fokus på måltidsglede hos barna.
Med små steg, stor vilje og med inspirasjon fra blant annet Matjungelen, har barnehagen blant annet gjort endringer i mattilbudet og barnas involvering i matlaging og i mataktiviteter. De har blant annet byttet ut sukker med frukt og bær på havregrøten, de baker sitt eget brød og tar barna med på matlaging og aktiviteter som sanking og dyrking. Til feiringer lager de is av frosne bær og banan. I tillegg har de involvert foreldrene, som har vært engasjerte og kommet med innspill. Da kommunen etterhvert innførte folkehelseprosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) var barnehagen allerede kommet godt i gang.
Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Personalet har et profesjonelt ansvar for å fremme gode matvaner, og er viktige rollemodeller som har innflytelse på barnas kosthold, men også når det kommer til å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt bordet.
I Husøy barnehage har de jobbet sammen for å bli omforent om hvordan de vil jobbe med å skape gode matvaner og måltidsglede. – Vi snakker positivt om maten, forteller Maria. For å skape matro og måltidsglede har vi små grupper rundt måltidene, og får i gang hyggelige samtaler rundt matbordet. Vi forteller om matens opprinnelse, og oppmuntrer barna til å smake på nye ting. Dette gjør vi daglig med barna.
Matglede oppstår ikke bare rundt matbordet. Det er også mulig å finne mye matglede ute på tur i naturen, når barna plukker bær, eller sitter sammen rundt et bål, med nistepakken sin. I Husøy barnehage synes de at maten smaker enda bedre når den spises ute, og de har erfart at det også skaper mye matglede. Frisk luft, bevegelse og naturskjønne omgivelser er med på å skjerpe appetitten.
Hvis man er så heldig og har en gård eller fiskevær i nærheten, slik som Husøy barnehage har, kan det være en stor opplevelse for små barn å se hvor maten kommer fra. Husøya er et fiskevær i Senja i Troms og Finnmark hvor fiske står sterk i befolkningen. – Barna her er nok mer vant til å spise fisk, sier Maria. – I barnehagen har vi servert røkt laks, krydderlaks og ulike fiskeretter og nesten alle barn her spiser det! Vi har tilgang til mange ulike fiskeslag på grunn av fiskebedriften som holder til på øya og vi har også muligheter til å besøke fiskebedriften. – Der kan vi se hvor maten kommer fra og lære om matens opprinnelse. – Vi har også tatt med barna på bærplukking, og vi har satt poteter selv, sier Maria.
Uansett beliggenhet kan det være mye å hente i å fokusere de små øyeblikkene og de arenaene dere allerede har, som kan gi barna mulighet til å oppleve matglede i hverdagen.
I Matjungelen finnes det flere korte, lekne aktiviteter hvor barna får rom til å undre seg, bruke sansene og utforske maten på egne premisser. Det kan bidra til økt matmot og mer matglede. Dere kan for eksempel lage matkunst med frukt og grønt, eller prøve ulike sanseaktiviteter, som for eksempel aktiviteten “Sanselek”. Her kan barna bruke sansene til å bli bedre kjent med en råvare, for eksempel en gulrot. La barna få utforske gulrot tilberedt på ulike måter, og la dem undre seg over hvordan de ulike variantene smaker, føles og lukter forskjellig. Samtidig kan dere snakke om hvor gulrøtter kommer fra og hvilke erfaringer barna har med gulrot fra før. Dette er en fin og lystbetont måte å jobbe på for å introdusere en ny rett eller råvare til barna, slik at de får tid og rom til å smake på egne premisser.
Hjelp oss med å bli enda bedre – og bli med i trekningen av et råvare-gavekort på 1000 kroner, til innkjøp av fisk og sjømat til barnehagen! Vi trekker 5 heldige vinnere.
I forrige uke sendte vi ut den årlige spørreundersøkelsen til alle som er påmeldt i Matjungelen SFO. Vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med å besvare undersøkelsen, så vi kan lære mer om hva som fungerer bra i jungelen og hva som kan bli enda bedre.
Som takk, blir alle som deltar med i trekningen av 5 råvare-gavekort til innkjøp av fisk og sjømat til SFO/barnehage, i tillegg til et sett med oppskriftshefter og barneforklær. Så hvis du ikke har svart på undersøkelsen enda, håper vi at du vil scrolle deg frem til den i innboksen din og dele dine erfaringer med oss. Hvis du ikke finner undersøkelsen i innboksen din (og barnehagen din har vært påmeldt siden før 1. juli i år), så gi en lyd til kathrine@matjungelen.no, så sender vi lenken til deg!
Fristen for å svare er forresten 25. november – men hvorfor ikke få det unnagjort med en gang?
Det er skikkelig stas å lese alle de gode og nyttige tilbakemeldingene som har tikket inn allerede – tusen takk for hjelpen! Vi gleder oss til å lese enda flere svar fra dere jungelhelter der ute.
Vi gjentar suksessen og gir dere enda flere oppskrifter til barnehagen. De er både raske, rimelige, i tråd med kostråd og kan lages til mange, på lite budsjett, med norske råvarer i sesong. Og, ikke minst: De smaker skikkelig godt.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi utviklet et knippe nye oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil – det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt:
«Alle rettene falt i smak, både hos små og store. Det er absolutt noe vi kommer til å lage flere ganger.» (Sitat fra en matansvarlig som har testet oppskriftene)
Selv om oppskriftene er gjennomgått og testet av flere, er vi alltid nysgjerrige på hvordan de fungerer ute i virkelige barnehager. Derfor er vi veldig åpen for innspill fra deg! Så ikke nøl med å gi oss en lyd eller tagg oss når du har prøvd en eller flere av de nye oppskriftene. Vi håper de faller i smak!
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Lykke til med det viktige mat- og måltidsarbeidet – dere gjør en viktig innsats for barnas fremtidige matvaner!
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt i barnehagen!
De finnes en jungel av ulike sorter kål der ute, som det er gøy å utforske. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. De kan brukes til mange ulike typer retter, og egner seg blant annet godt til både steking, damping, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen, sjekk gjerne frukt.no sin sesongkalender.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er en fin grønnsak for barnehagen å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak. Kål kan smake litt bittert, spesielt for barn som er skeptisk til bitre smaker. Men visste du at noen kålsorter, som grønnkål, smaker enda søtere etter første frostnatt? Noen kålsorter tåler nemlig å overvintre, og kan høstes så lenge det er mulig å grave dem opp av snøen.
Kål gir oss mange viktige stoffer som kroppen vår trenger, blant annet vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et godt inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
En eller flere typer kål i sesong kan være en ypperlig råvare å fokusere på i denne gøyale sanseaktiviteten!
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 3: Lær å dyrke i pallekarm!
Dyrking i pallekarm er en enkel måte å lage et dyrkingsbed på, og den kan plasseres nesten hvor som helst. Man trenger ikke store grøntarealer for å dyrke i pallekarm i barnehagen. Dessuten er det fort gjort å luke.
I pallekarmer kan dere dyrke alt dere kan dyrke på friland. Gulrøtter, poteter, squash, gresskar, mais, rødbeter, reddiker, salat, rabarbra, løk, tomat, kål, alt går! Her er det deres ønsker og kanskje klimaet som setter begrensningene. Det er fint å dyrke noe det blir mange av, eller som blir stort. Poteter, squash og gresskar, reddiker, grønnkål og rosenkål kan være fine å prøve, og de blir ikke modne midt i sommerferien. Ha gjerne noen pene blomster sammen med dem, for eksempel blomkarse og ringblomst. Alt dette er godt å spise for både to- og seksbeinte.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Tenk igjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien.
Plasser kassen et sted hvor den får minst 6 timer med direkte sol hver dag om sommeren, og et sted hvor dere ser den og går forbi den hver dag. Fyll kassen med jord. Fyll ca. ⅔ opp. Ha i et par gode never hønsegjødsel. Fyll videre til det er igjen 5-10 cm til kanten. Dere trenger ikke å trykke jorda sammen, bare hell/spa oppi. Det vil synke litt sammen når dere vanner. Ha eventuelt i litt mer jord, til 5-10 cm fra kanten. Det vil også synke sammen i løpet av sesongen, så hver vår bør dere ha på littegrann ny jord, helst kompost.
Så i rette rader, så vet dere hva som er plante, og hva som er ugress. Og husk å merke hva som er hvor.
Eksempler på hva som egner seg å så rett ut: salat, rødbeter, reddiker, spinat, bondebønner, sukkererter, mangold, gulerøtter, pastinakk, ringblomst, kornblomst.
Eksempler på hva som er lurt å så inne først: gresskar, bønner, tomat, solsikke, all slags kål, urter.
Etter at dere har sådd er det viktig å vanne jevnlig, men ikke for mye. Frøene vil ha jevn fuktighet, men hvis det blir for vått, råtner de.
Ta med barna, stikk fingeren godt ned i jorda (men ikke akkurat der dere har sådd) og kjenn etter! Se på værmeldingen, skal det regne seinere på dagen, trenger dere nok ikke å vanne. Og etter at dere har vannet, stikk fingeren i jorda igjen. Ble det vått nedover, eller ligger vannet bare i overflata? Hvis det ikke har blitt vått nedover i jorda, må dere vanne mer.
Husk å vanne forsiktig, så frøene ikke spruter til alle kanter og småplantene blir slått i bakken.
Å høste det vi har sådd er skikkelig stas. Kanskje dere kan lage til en høsttakkefest? Det er en fin anledning til å takke naturen for alle ressursene vi kan høste, og feire at vi klarte å dyrke vår egen mat.
Når det blir nattefrost om høsten kan det være lurt å dekke pallekarmene med et klede om natta. Det kan være et gammelt laken eller en gardin, eller dere kan kjøpe «badehetter» til pallekarmer på Clas Ohlson. Kanskje det trenger noen pinner for å holde seg oppe. Finn noen myke pinner i skogen, og bøy dem til en bøyle som står i spenn inni pallekarmen. Legg stoffet over.
Vintersalaten (og kanskje ruccolaen) kan overvintre, så ikke fjern de før vinteren. I de kassene/delene av kassene som er spist tomme går det an å gjødsle litt og sette noen hvitløksfedd, så får dere hvitløk til sommeren! Og så er det lurt å dekke alt med tørre løv før snøen kommer.
Klar for flere dyrkeeventyr? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 2: Dyrking i potetbøtte.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Velkomment til nivå 2 – her skal vi dyrke i potetbøtte!
Å dyrke poteter er ikke så veldig vanskelig, og det kan faktisk gjøres i en bøtte. Det er er en morsom reise hvor barna kan følge med på de forskjellige stadiene og hvordan EN potet kan bli til en hel haug! Dere kan selv velge om dere vil prøve med en enkelt bøtte, eller flere.
Dette jungelprosjektet begynner på våren, og kan vare til ut på høsten, litt avhengig av hvilken type potet dere velger å dyrke. Siden potetene bruker forskjellig tid på å vokse kan dere lese på pakken med settepoteter og regne ut når dere må sette dem for at det skal passe med høsting. Temperaturen i jorden bør være over 10 grader, da trives potetene best. Normal settetid for potet som høstes i september er mellom 5.mai og 25. mai.
Dersom dere har poteter som skal gro gjennom sommeren kan det kanskje være lurt at noen tar med seg potetbøttene hjem slik at de får vann dersom barnehagen er stengt.
Hvis dere ikke har noe erfaring med dyrking fra før kan det være litt skummelt å sette i gang, men husk at det er masse å lære, også om dere skulle være uheldig å ikke få det til. Da kan vi prøve å dyrke i potetbøtte igjen til neste år, med masse nyttig jungelkunnskap under beltet.
Sett knollen midt i potten ca. 10-12 cm under jordoverflaten. Dekk gjerne til jorden i bøtten med gressklipp, tørt løv eller lignende. La barna gjøre så mye som mulig selv, de kan blant annet få ansvar for å sette potetene i bøtten. Dersom dere er mange barn og har flere bøtter, kan de gjerne deles inn i grupper og få ansvar for hver sin bøtte.
Et tips for å få flere poteter er å ha bare litt jord i bunnen av bøtten først, legge potet i jorden og dekke med 10-12 cm jord. Så når potetplanten har kommet et stykke opp av jorda kan dere fylle på mer jord, og gjøre denne prosessen et par ganger. Da kan dere få flere etasjer med poteter!
Sørg for at det er 5-6 cm opp til kanten, slik at det blir enkelt å vanne. Jorden holdes jevnt fuktig hele sesongen. Vann når jorda kjennes tørr. Siden somrene i Norge ofte kan være våte er det lurt å lage noen hull i bunnen av bøtten for drenering av vann.
Når potetplanten blomstrer begynner det å dannes knoller under planten. Dere kan begynne å høste så smått til egen middag. Bruk greip, ikke spade. Da unngår dere å skade potetene. Når potetrisene (hele potetplanten) begynner å visne og dere skal ta opp alle potetene, bør dere gjøre dette i finvær for å unngå tørråte.
Plantene vil fortelle dere når dere skal ta opp potetene. Vanligvis vil plantene begynne å bli gule og falle over ende og dette er tegn på at det er tid for å ta opp potetene. Dere kan også se på beskrivelsen på den potettypen dere har kjøpt hvor lang tid det tar for poteten å vokse. For eksempel vil en Yukon Gold potet bruke rundt 100 dager fra setting til høsting.
Dere kan velge om dere vil høste alle potetene på en gang, eller om dere vil hente ut etter behov. Hvis dere vil høste det dere trenger der og da, ta opp en av plantene. Ta av de potetene dere trenger og sett planten tilbake i jorden. Vann den godt. Dette kan også potensielt føre til at planten vokser frem større poteter eller at det kommer helt nye poteter innen neste gang du skal høste litt. Dere kan faktisk vente med å høste alle potetene helt frem til potetplanten har visnet ganske så mye.
Etter at dere har høstet potetene bør dere sjekke tilstanden på skallet. Dersom skallet er fast og litt glatt og det ikke skallet av når dere gnir litt på det, betyr det at den er perfekt til å oppbevares. Dersom dere ser en potet som skaller litt av når dere gnir på det betyr det at disse potetene ikke er ¨modne¨ nok i form av at skallet ikke er fast nok til å kunne oppbevares noe særlig. Disse potetene er best å spise raskest mulig.
Plasser potetene i et mørkt sted i opptil to uker for å la dem sette seg og tørke litt før dere vasker bort jorden. Dette bidrar til at potetene ikke råtner så fort. Ved oppbevaring bør dere plassere potetene på et mørkt og godt ventilert sted slik at de får tørke ut skikkelig. Potetene trives best oppbevart i temperatur mellom 4-6 grader. En kald bod, kjeller eller lignende er gode plasseringer.
Hvis dere får mange poteter, og trenger gode oppskrifter å bruke dem i, kan dere for eksempel prøve denne deilige laksegratengen med squash og potet!
Er du klar for flere dyrkeprosjekter? Her finner du nivå 1: Dyrking i vinduskarmen, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.
Nysgjerrige og ivrige barnestemmer, små hender og hjertelig latter – barn kan spre uendelig mye glede til eldre, og omvent. Og når vi legger til rette for slike generasjonsmøter, er maten en god fellesnevner å møtes om.
Da organisasjonen Livsglede for Eldre skulle utarbeide et nytt e-læringskurs til generasjonsmøter, utvalgte de en god håndfull Matjungelen-aktiviteter som passer for både barn og eldre. For mat kan nemlig skape et godt utgangspunkt for fellesskap på tvers av generasjonene, forteller Linda Fahle-Johansen. Hun er fagleder for frivillighet og generasjonsmøter i Livsglede for Eldre.
– Mat er kultur, tradisjoner, en sosial arena, og sansestimuli på alle måter! Når generasjonene møtes i mat- og måltidsaktiviteter, får de unge og eldre en fellesskapsfølelse. Her kan de dele og erverve seg ny kunnskap, ferdigheter og erfaringer. Maten kan også bidra til å gi en felles referanseramme i generasjonsmøtene, og være utgangspunkt for gode og brede samtaleemner. Mat og matlaging kan fremme gode minner og historier som trekker frem kulturarv og bidrar til hverdagsglede, sier Linda.
Livsglede for Eldre driver konseptene livsgledebarnehager og livsgledeskoler, som er et lavterskeltilbud for barnehager og skoler i hele landet. Her bidrar barna til å skape glade, meningsfylte dager for eldre i nærmiljøet. Det gjør de ved å dra på besøk på sykehjem, omsorgsboliger, dagsenter og andre møteplasser for eldre, og delta i felles aktiviteter på tvers av generasjoner.
– Vi arbeider for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag. Gjennom gode opplevelser skal vi stimulere de sosiale, åndelige og kulturelle behovene til den enkelte eldre ved livsgledehjemmet. Gjennom konseptene livsgledebarnehage og livsgledeskole får barna og elevene anledning til å oppleve at de er betydningsfulle og til glede for andre. Under generasjonsmøtene erfarer deltakerne at gode opplevelser, vennskap og interesser ikke har noen aldersgrense. Møter som dette er med på å bygge bro mellom generasjonene og skaper gode og inkluderende nærmiljøer, sier Linda.
Mange eldre er småspiste, men det å være en del av et måltidsfellesskap kan ha stor betydning for både appetitt og måltidsglede.
– Å skape en fin ramme rundt måltidene og spise sammen med andre, kan bidra til å øke matinntaket. Vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett, og når man spiser sammen, blir man synlige for hverandre. Derfor mener vi at mat og måltider er en god aktivitet å legge til rette for under generasjonsmøter, sier Linda.
Hun forteller at mange jobber med frukt, bær og grønnsaker som tema – spesielt om høsten, hvor det er mange gode norske råvarer i sesong:
– For eksempel har barnehager deltatt i generasjonsmøter ved sykehjem som har sansehager med bærbusker. Her har barna og de eldre plukket bær sammen, og fått oppleve gleden av å plukke bær og putte dem rett i munnen. Når de har plukket bærene, har de vasket og renset dem og rørt dem sammen med litt sukker, og spist det på brødskivene sine til lunsj. Latter og gode samtaler har oppstått, og de har delt kunnskap om bær og hva man kan bruke dem til. Bærplukking er en kulturarv i Norge, og barna er viktige kulturbærere, sier Linda.
I dag er det 550 livsgledebarnehager og 235 livsgledeskoler som skaper generasjonsmøter over hele landet. Hva er Lindas beste råd til de som ønsker å komme i gang med generasjonsmøter?
– Ta kontakt med den aktuelle eldreinstitusjonen eller møteplassen i nærmiljøet og avtal et møte. Det er viktig for å danne et godt grunnlag for samarbeid og for å avklare forventninger. På et slikt møte kan man avklare hvilke aktiviteter som kan være aktuelle, varighet og hyppighet av generasjonsmøtene, og ansvarsfordeling for gjennomføringen av møtene og aktivitetene. Da har man et godt utgangspunkt for å forberede både de unge og eldre på møtene og tilpasse innholdet. Og da får gylne øyeblikk og meningsfulle generasjonsmøter oppstå, sier Linda.
Livsglede for Eldre har utviklet en generasjonsmøtemodell og e-læringskurset «Hvordan legge til rette for gode generasjonsmøter», som alle barnehager og skoler som registrerer seg får tilsendt ved oppstart. De har også laget et eget e-læringskurs med Matjungelen-aktiviteter som passer til generasjonsmøter. Her finner vi blant annet sanseløype, Kims lek og dyrking i vinduskarmen.
– Bakgrunnen for at vi har valgt disse, er at de er aktiviteter som de eldre både mestrer og vil ha stor glede av. Her kan alle eldre delta på en eller annen måte, og det er aktiviteter som de kjenner igjen. Det som kjennetegner aktiviteter som egner seg til generasjonsmøter, er at alle deltakerne kan oppleve mestring, og at aktivitetene er enkle å legge til rette for. Det er viktig at alle deltakerne kan inkluderes i aktiviteten og oppleve at de er en del av fellesskapet, avslutter Linda.
Vil du gi barna mer matmot? Så bra – for når vi fremmer barnas matmot, gir vi dem gode forutsetninger for sunne og gode matvaner de kan ta med seg resten av livet.
Måltider kan være en kilde til mye glede. Til gode samtaler rundt bordet, spennende smaksopplevelser og fellesskap med familie og venner. Men måltider kan også noen ganger være kilde til en god porsjon frustrasjon. Som når yngstemann lar torsken ligge uspist på tallerkenen for n-te gang, eller når storesøster har bestemt seg for at alle grønnsaker er ekle. Hvis du sliter rundt middagsbordet av og til, er du ikke alene. For kresenhet blant barn er vanlig – men i de aller fleste tilfeller kan det heldigvis overvinnes. Motsetningen til kresenhet er nemlig matmot, og det kan vi hjelpe barna til å få mer av!
En norsk studie har vist at barnehagebarn er mye mer åpne for ny mat enn man kanskje skulle tro. Spesielt de yngste er åpne for nye smaker, og de kan dermed fungere som forbilder for de større barna, og motivere dem til å tørre å smake. I studien begynte ettåringene å elske både brokkoli, minestronesuppe og selleri – når bare de fikk servert maten flere ganger. Repetisjon er altså et nøkkelord når det kommer til matmot. Barna må ofte smake en ny råvare mange, mange ganger før de begynner å like den.
For å få bukt med kresenheten, må vi altså gå i gang med å øve. Øve på å ha mot til å smake, selvfølgelig. Men også på å lukte, se, ta på – ja, til og med høre. For når vi spiser og drikker, bruker vi faktisk alle sansene våre. Så når vi skal jobbe med å fremme barnas matmot, må de få lov til å bruke alle sansene sine. De må rett og slett få lov til å leke med maten! Vi fremmer barnas matmot ved å la dem oppleve maten med alle sansene, og ved å skape et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat. Når barna får utforske nye matvarer og øve seg på å sette ord på hvordan de opplever maten, blir de også bedre kjent med seg selv og sitt eget forhold til mat.
Du kan lære enda mer om matmot hos barn på Matjungelens temaside om Matmot!
Her kommer noen tips til deg som vil oppfordre barna til mer matmot, og ta knekken på kresenheten:
● Servér noe nytt sammen med noe velkjent. Det gjør det nemlig mindre skummelt å smake på det nye! Det kan for eksempel være torsk med tacokrydder eller brokkoli med smeltet ost. Husk at det ikke finnes “riktig” og “feil” mat når vi snakker om smaksopplevelser – det handler om å utforske mat med alle sanser og bli kjent med egen smaksopplevelse.
● Vær tålmodig. Hvis barnet spytter ut ertene for andre dag på rad, er det lett for å gi helt opp på erter. Men av og til må vi smake på en ny matvare helt opp til 15-20 ganger før vi liker den! Oppmuntre derfor barnet til å smake, og prøv gjerne å servere de aktuelle matvarene i forskjellige retter. En fin huskeregel er at alle skal smake – men man trenger ikke å spise opp.
● For husk: Gjør smaking til en positiv opplevelse. Ikke tving barnet til å spise opp. Hvis barna blir presset til å spise opp maten sin, kan de få en negativ assosiasjon til maten – og dermed vil de kvie seg ekstra mye til å smake på den igjen. Gjør heller smakingen til en morsom opplevelse, for eksempel med blindtester og leker.
● Ikke bruk dessert som belønning. Det å bruke dessert som belønning for å spise opp mat barnet ikke liker ser ut til å virke mot sin hensikt. Det vil forsterke den positive assosiasjonen til desserten og samtidig forsterke den negative assosiasjonen til maten du ønsker at barnet skal spise opp.
● Invitér barna med på kjøkkenet! Hvis barna får delta i matlagingen, med rom til å utforske og eksperimentere med smaker, kan det senke terskelen for å smake på det de selv har laget. Barna blir mer motivert til å smake på nye ting når de får være med å lage maten og bli kjent med råvarene først. De får også mer eierskap til det de har laget, og syns det er gøy å spise noe de har laget selv.
● Lag ett måltid. Lag et stort måltid til alle, og la så barna bestemme hvor mye de spiser. Det er større sannsynlighet for at barnet prøver ny mat dersom det vet at man ikke automatisk får favorittmaten sin når man nekter å spise.
● Vær en god rollemodell. Prøv å være en god rollemodell ved å vise at du synes det er spennende å smake, og at du koser deg med maten. Over tid kan det påvirke barnet til å prøve flere nye smaker selv.
Å dyrke med barn er en fin måte å lære om hvordan maten vi spiser blir til. Vi viser vei til dyrking i barnehagen, i tre vanskelighetsgrader. Her er nivå 1: Dyrking i vinduskarmen!
Ikke plass til å dyrke ute? Eller kanskje dere ikke er helt klare for et hageprosjekt? Prøv å dyrke med barna i vinduskarmen, da vel! Det kan bli mye god mat i vinduet også.
Erteskudd og alle slags mikrogrønt funker bra å dyrke i vinduskarmen. Mikrogrønt er planter man spiser som små spirer, i stedet for å la dem vokse seg store. Reddik, kål, erter, karse, ruccola og solsikke egner seg godt til mikrogrønt.
Urter fungerer også bra, særlig de litt sarte, som basilikum og koriander. De trenger at det er lunt og varmt.
Det samme trenger agurk, paprika og chili. Eller hva med en Jungelagurk? Den er ikke større enn ei drue, men ligner på en mikro-vannmelon. Frisk og god smak, og så klatrer den og blir som en gardin i vinduet.
Involver barna i planleggingen og spør hva de vil dyrke. Vil dere ta bilder og dokumentere de ulike stegene av prosessen kan dere gjerne planlegge for dette. Barna kan også dekorere sine egne plantepotter. Tenk gjennom hvor lang tid dere har, med tanke på hvilke vekster dere vil dyrke. Bestem dere gjerne for noe som dere kan spise før sommerferien. Tenk også på hvor mye dere har mulighet til å følge opp jungelen i vinduskarmen. Det lureste er å begynne med noe dere er komfortabel med så kan dere heller utvide jungelen etter hvert.
Det står på posen når de bør sås, hvor dypt og hvor tett. Husk å vanne godt før dere sår, legg frøene i potta, strø jord over og trykk lett til, sånn at det blir god kontakt mellom frø og jord. Jorda skal likevel ikke bli for hard og kompakt, da blir det vanskelig for spiren å trenge igjennom. Tenk at du pakker dyna godt rundt frøet. Så er det bare å vanne og vente. Hold jorda fuktig, men ikke klissvåt. Da råtner frøet. De fleste frø liker at det er godt og varmt når de skal spire, men trenger ikke lys.
Når frøet har spirt, må det ha lys. Hvis dere dyrker mikrogrønt og ertespirer, er de klare til å spises i løpet av 1-2 uker. De andre frøene trenger lenger tid, vanligvis flere måneder. Les på frøpakken, der står det.
Etter hvert som plantene blir større, må dere bytte potter, så plantene får nok plass. Det er ikke lurt å så i kjempestor potte med en gang, plantene liker ikke å ha for mye plass.
Husk å gjødsle fra plantene har fått 2-3 ekte bladpar. De aller første bladene kalles frøblader, og ser ofte annerledes ut en de ekte bladene. Planter får energien sin fra sola, men for å kunne bygge blader, blomst, frukt og frø, trenger de byggesteiner. De byggesteinene kan vi gi dem i form av gjødsel.
Gled dere over veksten – Høst, spis og kos dere!
Er du allerede klar for neste nivå? Her finner du nivå 2: Dyrking i potetbøtte, og nivå 3: Dyrking i pallekarm.