Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.
Å ta barna med i matlagingen bidrar til både lek, undring og mye matglede. Kidsa Myrdal er med i Matjungelen, og har jobbet jevnt og trutt med å involvere barna i matlagingen. Vi dro på besøk for å lære mer om hvordan de får det til i hverdagen.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum
Gjennom matlagingsaktiviteter i barnehagen kan barna lære viktige ferdigheter som de vil ha nytte og glede av hele livet. Og med mat som utgangspunkt kan vi sette fokus på mange områder fra rammeplanen, som språk, kultur, matematikk, bærekraftig utvikling, kreativitet, lek og undring. I Matjungelen Barnehage er Matlaging løftet frem som et av de fem hovedtema. Her kan man blant annet finne mange fine pedagogiske matlagingsaktiviteter, som fiskepinnefabrikk, restefest og kremostverksted.
En torsdag morgen i september tripper små barneføtter rundt på kjøkkenet hos Kidsa Myrdal i Bergen. Fra kjøleskapsdøren kan det høres et lurt “hihi”, der to av barna står med hodet dypt i frukt- og grønnsaksskuffen for å finne frem det de har lyst til å kutte opp til måltidet. De går for epler begge to, et rødt og et grønt. Det er fem ivrige barn fra avdelingen som har fått lov å være med på kjøkkenet denne dagen. Først har de bakt grove rundstykker sammen, og nå skal de i gang med å kutte frukt og grønnsaker, og legge frem pålegg til dagens lunsjbuffet for avdelingen.
Men spiren til barnas engasjement blir sådd lenge før de står samlet rundt kjøkkenbenken. – I vår barnehage er barna med på å bestemme hva som skal handles inn og lages, og alle gruppene vektlegger å lage mat fra bunnen, forteller Ragnhild Elisabeth Fosse, daglig leder i Kidsa Myrdal.
I rammeplanen for barnehagen er det løftet frem at barna skal få delta og medvirke i matlaging i barnehagen, og at matlagingen skal bidra til deltakelse, samtaler og måltidsglede.
«Det å lage mat sammen er en god pedagogisk aktivitet, hvor barna får utforske, mestre og erfare hvordan et måltid blir til.»
Og det motiverer barna til å tørre å smake, ifølge Ragnhild:
«Barn som blir involvert i matlaging, våger å smake på ny mat. De liker å spise det de selv har laget.»
Med naturen som bakgård har barnehagen benyttet muligheten til å la barna dykke dypere ned i hvor maten kommer fra. – Det startet med et gavekort vi fikk på en avslutning fra foreldrene til å kjøpe inn frø og utstyr hos det lokale hagesenteret, sier Ragnhild engasjert. I dag har de både kjøkkenhage og hønsehus i barnehagen. Det er med å vekke barnas nysgjerrighet for maten og samspillet i naturen. – Barna får en økt forståelse for hvor maten kommer fra når de er med på å sette poteter i åkeren, vanne, stelle og følge med, og til slutt høste og spise potetene. Barna er også med på å bestemme hvordan potetene skal tilberedes. Og når retten står klar vil barna spise, fordi de har «laget» disse potetene selv, forteller Ragnhild.
I dag er personalet flinke til å ta barna med i matlagingen – hele veien fra i forberedelsene til gjennomføringen. Men det har vært en lang reise for å få dette til over tid. – Vi har jobbet lenge med å komme dit vi er i dag som barnehage. I starten av arbeidet vårt opplevde vi at de ulike avdelingene kom veldig ulikt i gang. Mange gjorde de nødvendige endringene umiddelbart, mens andre hang igjen med gamle vaner, forteller Ragnhild. – Det har vært nødvendig å være utholdende i arbeidet, og som daglig leder har jeg måtte sørge for å bruke de gode eksemplene fra de avdelingene som fikk dette til. Vi har også hatt intern kursing og laget en prosjektgruppe hvor hver avdeling er representert. På den måten sikrer vi at alle avdelingene får ny kunnskap, og at vi innfører det som er nytt.
«Vi har blant annet brukt refleksjonsspørsmålene som ligger på Matjungelen sine nettsider og vi har satt fokus på matmot. Her ble vi tidlig klar over at barna har mer matmot enn de ansatte.» Sier Ragnhild.
Nøkkelpersoner i personalgruppen har vært gull verdt i arbeidet. – Det er mange som er dyktige på mat i Kidsa Myrdal, og det har vært avgjørende å bruke deres kompetanse ut mot hele personalgruppen, sier Ragnhild. – Vi har også måtte tåle å stå i motgang dersom noen ikke har forstått hensikten med en endring. I dag er det slik at vi korrigerer hverandre på en vennlig måte dersom vi ser at vi ikke jobber med mat slik som intensjonen vår er.
Uansett hvordan dere velger å involvere barna på kjøkkenet, er det viktig å ta det steg for steg. – Start i det små. Begynn med ett måltid om gangen. Barna kan for eksempel være med og dekke bord, finne frem ingredienser eller kutte opp grønnsaker. Gjerne la barna smake på noe av råvarene i en samling før maten skal lages, sier Ragnhild.
Det kan ta litt lengre tid å lage mat sammen med barn – for de skal få lov til å prøve, feile og lære underveis. Men husk at veien er målet! Barna kan lære mye om de bare får et par oppgaver underveis i matlagingen, som å mose, røre eller smake til maten. – La barna velge hva de vil være med på. Om de mister interessen er det greit, de må få gå til og fra.
En viktig del av måltidet og det å oppleve mestring er å tilrettelegge for at de faktisk skal klare det, sier Ragnhild. Det handler om størrelsen på kniven når de smører maten, størrelsen på bestikket de bruker, og at de har kopper som er gode å holde i. Det at barna sitter godt, er også viktig. Når maten serveres, skjer også det i barnas høyde, slik at de kan forsyne seg selv.
Det å sette gode rammer rundt måltidet er også avgjørende for at barna har lyst til å smake og delta i matlagingen og måltidene. Det er viktig at de voksne sitter i ro sammen med barna og deltar i det som skjer rundt bordet, ifølge Ragnhild. – Samtidig må vi ikke sitte helt stiv i kroppen og bare snakke lavt med den ved siden av, det kan være litt lyd og samtaler på tvers av bordet for å skape god stemning. I Kidsa Myrdal har de laget interne retningslinjer på at de ikke skal servere “kosemat” som is, pølser, boller. Her er Ragnhild klar på at det ikke betyr at de ikke koser seg med maten. – Vi dekker på fine bord og presenterer maten på en innbydende måte, og skaper en felles opplevelse ved bordet. Vi serverer frukt og grønt til alle måltider, og varme måltider flere ganger i uken, forteller Ragnhild. – Vi lar måltidene ta den tiden som trengs og koser oss med det.
Det er sesong for kål! Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt i barnehagen!
De finnes en jungel av ulike sorter kål der ute, som det er gøy å utforske. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. De kan brukes til mange ulike typer retter, og egner seg blant annet godt til både steking, damping, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen, sjekk gjerne frukt.no sin sesongkalender.
På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er en fin grønnsak for barnehagen å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak. Kål kan smake litt bittert, spesielt for barn som er skeptisk til bitre smaker. Men visste du at noen kålsorter, som grønnkål, smaker enda søtere etter første frostnatt? Noen kålsorter tåler nemlig å overvintre, og kan høstes så lenge det er mulig å grave dem opp av snøen.
Kål gir oss mange viktige stoffer som kroppen vår trenger, blant annet vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et godt inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse.
Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen.
En eller flere typer kål i sesong kan være en ypperlig råvare å fokusere på i denne gøyale sanseaktiviteten!
Vi vet det kan være tidkrevende å planlegge for næringsrike og bærekraftige menyer for barn i barnehage og SFO. Derfor har vi gjort jobben med å utvikle et knippe raske og rimelige oppskrifter til barnehage, i tråd med kostrådene.
All respekt til matansvarlig som skal lage sunn og god mat på et lite budsjett, med lite tid, på et lite kjøkken, til mange barn. For å gjøre jobben litt lettere har vi samlet mange gode og kvalitetssikrede oppskrifter til barnehagene. Alle oppskrifter er i tråd med kostrådene.
Rettene er gjennomgått av både kokker, ernæringsfysiolog og matansvarlige i barnehager og SFO. Her finner du et variert utvalg retter som er lett for barn å like. For det kan være så bærekraftig og næringsrikt det bare vil, det hjelper ikke hvis ikke det smaker godt. Det er viktig å tenke på når man skal planlegge nye retter til barn.
Når det er sagt, vi tror disse rettene vil slå godt an hos barna, basert på tilbakemeldingene så langt.
«Mange av barna sa at dette var noe av det beste de hadde smakt, og elsket det!» Sier Ingrid Løkken, matansvarlig på Gimletroll IFO i Kristiansand.
Med nye retter på menyen kan det fort bli protester og skepsis rundt bordet. Det er helt normalt. Når det testes retter med råvarer som er ukjent for barna kan det være lurt å introdusere den nye råvaren til barna på forhånd. Det kan for eksempel være i en samlingsstund der barna får utforske råvaren med alle sansene, eller med en liten aktivitet som sanselek. Hvis barna får være med på å lage maten i tillegg, er det større sannsynlighet for at de også vil like det de spiser.
Det kan være lett å miste motet når mottakelsen av en ny rett er laber, men da gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For hvis barna skal øve opp matmotet sitt, så må de få gjentatt og jevnlig eksponering for maten. Så ikke gi opp etter første forsøk. Server gjerne samme rett både 5 og 6 ganger. Da ser du ofte at flere og flere av barna lærer seg å like den etterhvert. Hvis du da først serverer maten til de barna du vet er modig på å smake ny mat, så kan de skape positive ringvirkninger til resten av barnegruppen. Da kan det hende at de også tør å smake.
Norske råvarer
Disse oppskriftene til barnehage er først og fremst basert på rimelige råvarer vi kan produsere her i Norge. Derfor er det for eksempel gulrot, rødløk, sellerirot og sei i den thailandske fiskesuppen. Det er Matjungelsk fusion på sitt beste. Sei er også et rimelig fiskeslag som vi gjerne kan spise mer av. Når vi velger norske råvarer når de er i sesong støtter vi den norske bonden, og vi får ferske, rimelige og kortreiste råvarer. Bra for både helse, miljø og lommebok.
Fullkorn, fisk, frukt og grønt
Dette er maten vi gjerne kan spise mer av, og som barn gjerne kan bli vant med å ha i sitt kosthold. Torsketaco gir for eksempel en fin variasjon til tradisjonell norsk taco. Det kan gjøre det lettere for barn å prøve å spise fisk, når det er blandet med ofte velkjente meksikanske smaker.
Høsten i barnehagen kan være en travel tid, med mange spente barn som skal bli kjent med en ny hverdag. I Søndre Egge barnehage er måltidene et viktig samlingspunkt – med trygge rammer, hvor barna kan oppleve mestring, måltidsglede og fellesskap. Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum. I Søndre Egge ...
I Austefjord barnehage får barna smake på både natur og tradisjoner – takket være gode samarbeid og et fokus på realistiske løsninger. Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum. I en liten bygd i Volda kommune, omgitt av ulendt terreng og blåbærlyng, ligger Austefjord barnehage. Her tilbringer 23 barn en stor ...
Med en julekalender full av lukter og smaker kan barna få mer matmot, og bli bedre kjent med en rekke ulike sanseinntrykk knyttet til julen. Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum. Hva smaker og lukter julen? Lukk øynene og forestill deg lukten av nellikspiker og appelsin. Av pepperkaker som akkurat ...
