Høsten i barnehagen kan være en travel tid, med mange spente barn som skal bli kjent med en ny hverdag. I Søndre Egge barnehage er måltidene et viktig samlingspunkt – med trygge rammer, hvor barna kan oppleve mestring, måltidsglede og fellesskap.
Høsten i barnehagen kan være en travel tid, med mange spente barn som skal bli kjent med en ny hverdag. I Søndre Egge barnehage er måltidene et viktig samlingspunkt – med trygge rammer, hvor barna kan oppleve mestring, måltidsglede og fellesskap.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I Søndre Egge barnehage i Steinkjer tilbringer 62 nysgjerrige barn store deler av sin hverdag. Med skogen som nærmeste nabo starter de dagene med felles frokost ute. Barna møter et frokostbord dekket med duk, blomster og lys på de mørke høst- og vinterdagene. En varm og innbydende start på dagen, med andre ord!
I Søndre Egge har barna med frokost hjemmefra, mens barnehagen serverer lunsj og frukt. Felles for måltidene er at de er viktige samlingspunkter i barnehagedagen.
– Og det er viktig at det gir oss så mye mer enn bare å bli mett, forteller Lise T. Mjøsund, pedagogisk leder i Søndre Egge barnehage.
Lise forteller at det er viktig for dem å skape en god arena og atmosfære for matro og trivsel.
– Vi har sammenlignet det med oss selv. Når vi ønsker å samle venner, er gjerne dette rundt et pent dekket bord med god mat og godt fellesskap. Og det er nettopp dette vi ønsker å gi barna hos oss. Gode erfaringer med at måltidet er noe mer enn bare å spise seg mette. Hva er vel bedre enn å sitte sammen med vennene sine og le, spise og kose seg? spør Lise.
Lise forteller videre at de har mye fokus på dette med måltidsglede i fellesskap for de yngste barna i tilvenningsperioden.
– Måltidsglede handler jo mye om atmosfæren rundt måltidet. Måltidene er et fast holdepunkt for de nye barna, og med faste plasser rundt bordet, med hyggelig belysning, porselensfat og god mat, føler vi at det hjelper oss med å gjøre barna ekstra trygge.
De bruker mye tid på måltidene, og smaker på både kjente og nye matvarer. Det gir et godt grunnlag for gode samtaler – både samtaler mellom barna, og mellom voksne og barn.
– Måltidene er lange og gode. Her får barna god tid til å bli mette, og alle blir sett og hørt og anerkjent! Her er det mye måltidsglede – selv når det kan være litt hektisk i barnehagehverdagen, sier Lise.
Hun fortsetter: – Barna gleder seg fort over disse faste holdepunktene i hverdagen. Det blir trygt og gir fort en tilhørighet som ikke alle de andre hverdagsaktivitetene gir like godt.
Arbeidet med måltidglede og matmot skjøt fart da barnehagen oppdaget Matjungelen etter pandemien. Under Covid-19 måtte barna ha med egne matbokser, og etter gjenåpningen opplevde de økt matskepsis og utrygghet rundt ny mat. Det inspirerte til et målrettet arbeid med å bryte mønstre og utfordre barnas kresenhet.
Gjennom aktiviteter som Smakstreet fikk barna utforske nye råvarer og styrket matmotet sitt. Derfra rullet ballen videre, og refleksjonsspørsmålene på Matjungelen sine temasider ble brukt flittig i både personal- og foreldremøter.
– Vi har hatt stort utbytte av Matjungelen, og særlig disse refleksjonsspørsmålene som har fått oss til å reflektere over egne holdninger, væremåte og synet på dette med matglede, matmot og hvordan skape et koselig og trivelig måltid sammen. Slik at det ikke bare ble noe vi måtte gjennomføre som ei sjekkliste, forteller Lise.
Foreldrene har også involvert seg på ulike måter.
– De har kommet med rype, gås, fisk, frukt og grønt inn til barnehagen, som vi har benyttet oss av og laget mye god mat sammen med barnegruppa. Vi har også hatt nytte av en far som er utdannet kokk. Han har vært her flere dager og laget mat sammen med barna, sier Lise.
Personalet har brukt mye tid på å reflektere og utvikle rutiner for hvordan barna skal oppleve matglede og fellesskap. Arbeidet med måltidet har også styrket deres forståelse av voksenrollen – ikke bare under måltidet, men i samspill med barna generelt.
– Hvordan vi viser at vi spiser sammen, smaker på det samme som de, undrer oss sammen med barna og ikke minst lar barna delta i alle deler av det å lage et måltid. Særlig på storbarn har dette med å la barna få være med fra start til slutt vært et moment som har fungert særdeles godt. Barna får delta i å bestemme hva vi skal lage til lunsj, komme med forslag og vi har satt opp planer for hva vi ønsker å lage. Barna får så delta i eventuelt kutting, steking og klargjøring, forteller Lise.
Med andre ord involveres barna i alle prosesser – fra forberedelser, til gjennomføring og opprydding.
– Deres medvirkning og medbestemmelse er viktig, og det å tørre å la barna få prøve er også et viktig moment. Det har fungert veldig godt hos oss, legger Lise til.
I Søndre Egge spiser de voksne alltid sammen med barna.
– På den måten deltar voksne i fellesskapet. Da unngår vi ovenfra og ned, men er likestilt – og har trivsel rundt måltidet, sier Lise og legger til: – Dette med faste voksne, og voksne som sitter i ro under frokosten, har også en merverdi for barna.
Ifølge Lise er dialogen under måltidene viktig, både mellom barna – men også mellom barn og voksne. Sammen undrer de seg over maten som blir servert. Hvem liker fiskekaker? Hva med paprika, eller syltet agurk?
– Måltidet skal være en samlende arena hvor vi aktivt jobber for å finne hva som for eksempel er felles samtaletema, sier Lise.
Å jobbe med mat og måltider i barnehagen gir mange fine muligheter, men det byr også på en del utfordringer.
– Det er alt fra økonomi, det organisatoriske rundt hvor mange voksne er på jobb denne dagen, er alle forberedelser gjort, barnegruppas størrelse, voksnes holdninger og barnesyn, felles regler rundt måltidet, og «vær og føre» ettersom vi spiser mange måltider ute året rundt, ramser Lise opp.
– Noen opplever det vanskelig med å få barnegruppen til å holde fokus, dette med å klare å sitte rolig ved måltidet, det å skape denne roen vi strever etter å skape. Det å planlegge og organisere godt, slik at vi slipper å gå til og fra bordet. For noen kan det være det å tørre å la barna bruke den skarpe kniven, eller det å la barna søle under måltidet, forteller Lise.
Utfordringene løses med felles refleksjoner i personalgruppen, hvor de finner felles kriterier for hvordan de ønsker å gjennomføre måltidene i sin barnehage.
– For det handler om å finne veien sammen – ikke “min måte eller ingen måte” – men sammen som personal, og sammen med barnegruppa vi har sammen med oss, poengterer Lise.
– Det å bruke tid har også vært et viktig moment for å løse utfordringer. Det å tørre å bruke tid, og prøve igjen og igjen. Det har vært alfa omega for at barnegruppa skal kunne føle seg trygge og falle til ro under måltidet. Noen barn blir urolige under måltidet, og da har vi jobbet aktivt med voksenrollen i å håndtere nettopp det – hvordan skape en ro som bidrar til at barna ønsker å sitte litt lengre ved matbordet sammen med oss.
Lises tips til andre som vil sette fokus på måltidsglede i barnehagen, er først og fremst å tørre å gjøre det!
– Skap en god atmosfære og ramme rundt, med fokus på det estetiske. Bruk tid og utforsk sammen med barna. Lag maten sammen med barna, legg bort klokka og tørr å puste, sier Lise.
I Austefjord barnehage får barna smake på både natur og tradisjoner – takket være gode samarbeid og et fokus på realistiske løsninger.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
I en liten bygd i Volda kommune, omgitt av ulendt terreng og blåbærlyng, ligger Austefjord barnehage. Her tilbringer 23 barn en stor del av barndommen sin. I disse dager sanker ivrige barnehender bær på strå og i spann – noe forsvinner ned i de små magene underveis, og noe blir frosset ned til senere.
Barnehagen serverer to måltider om dagen, og personalet er opptatt av at måltidene skal handle om mer enn å bare fylle magen – det skal være en arena for læring, samhold og matglede. Anita Gaarder er leder i Austefjord barnehage, og hun forteller at de ofte bruker oppskriftene fra Matjungelen når de skal lage varmmat eller bake.
– I et samfunn der det er mange ulike meiningar, haldningar og ønskjer på kva som er eit godt kosthald for barn, er det krevjande å vite kva som er godt nok. Då er det godt å ha eit verktøy som er basert på retningslinjene barnehagane skal følgje. Å nytte Matjungelen gir dei tilsette tryggheit på at maten er god nok, då den er laga på bestilling frå Helsedirektoratet. Det er også enkle oppskrifter som er mogleg å lage i ein hektisk kvardag.
Barnehagens nærmeste nabo er en gård med grønnsaksåker og dyr. Der får barna høste grønnsaker om høsten, og gi lammene flaske om våren. Anita er opptatt av å skape gode samarbeid i nærmiljøet, og det har gitt barna mange fine opplevelser.
– Vi er heldige å ha eit engasjert lokalsamfunn rundt barnehagen, noko som har vore heilt avgjerande i arbeidet med kjøkkenhage, måltid og matkultur. Oddvar som har eige bakstehus inviterer oss til flatbrødbaking i lag med Bygdekvinnelaget ein gong i året. Då får vi laga noko vi kanskje ikkje hadde hatt kapasitet til i barnehagen. Samtidig vert vi kjend med lokal kultur og tradisjon. Vi prøvar å gi tilbake, og stillar til dømes med Lucia-tog og underhaldning på bygdestova når Bygdekvinnene arrangerer førmiddagskafé i desember, sier Anita.
Hun oppfordrer andre barnehager til å benytte seg av de positive ressursene som finnes i lokalområdet.
– Om økonomien er stram er det ofte moglegheitar i lag og organisasjonar rundt barnehagen. Til dømes har barnehagen fått kraftig kjøkkenmaskin og steiketakke med Bygdekvinnelaget. Ofte kan slike organisasjonar søkje om midlar til å arbeide med kultur og tradisjon ilag med barn og unge, og kan ofte bistå med både utstyr og hjelp, til dømes på ein bakedag i barnehagen, sier hun.
Samarbeidene i lokalmiljøet kan også være av det mer uformelle og praktiske slaget.
– Når vi skal ha uteveke i fjøra, får vi låne lavvo av idrettslaget, som foreldra setter opp dagen før. Då får vi ein fin plass til å lage mat utandørs. Og om ein ikkje har frukttre i barnehagen er det garantert nokre naboar som har. Ofte er det ei lokal kjøp-og-sal-side på sosiale medier, der en kan leggje ut eit lite innlegg om at barnehagen ønskjer å plukke epler eller plommer om nokon har for mykje på trea. Er ein heldig, så er det i gåavstand til barnehagen, og då kan ein leggje turdagen dit.
Anita og resten av personalet bruker Matjungelen som en del av et større fokus på bærekraft. Barnehagen bruker naturens ressurser som utgangspunkt for lærerike og hyggelige aktiviteter gjennom hele året.
– Vi har nokre store ripsbusker, og har begynt å opparbeide oss større kjøkkenhage, der barna har fått lov til å vere med på å bestemme kva vi skal så. Vi har også prøvd oss på å nytte frø frå maten, blant anna ved å så paprikafrø frå paprikaen vi åt til lunsj. Noko vert meir vellukka enn anna, men det er berre fantasien som sett grenser. Vi nyttar òg andre ting frå naturen som vi ikkje har dyrka sjølve – om våren når løvetanna kjem prøvar vi oss på å bake gule løvetannkjeks.
De startet også sin første kompost for et års tid siden, som har bidratt til å gjøre barna mer bevisste på avfall og sortering.
– Vi nyttar Bokashi-kompost, med lufttette bøtter og pallekarmar. Dette er lågterskel kompost som er mogleg å halde på med ilag med barna. Det har vore viktig med nokre «ekspertar» blant dei tilsette som er drivarar – arbeidet hadde ikkje vore like vellukka om vi ikkje hadde hatt dei å spele på!
Anita understreker at det er viktig å spille på de kompetansene som er blant de ansatte for å få (mat-)hverdagen til å flyte best mulig.
– Nokre av dei tilsette har eigen kjøkkenhage og matkompost heime, og har tatt med seg kunnskapen til barnehagen. Nokre er gode på å lage mat på sparket, og andre er betre på å følgje oppskrifter. Vi utfordrar kvarandre og har aksept for at vi gjer ting ulikt. Blant anna har den eine avdelinga valt at kvar tilsett har kvar si veke der dei lagar varmmat. Då er det opp til kvar enkelt kva dei vil lage – om dei ønskjer å lage ein enkel rett eller velje ei meir avansert oppskrift. Vi tilpasser òg barnegruppa som er med å lage mat. For å få dette til er det viktig at ein er i flytsona og at det ikkje vert for komplisert, sier Anita.
Nå som høysesongen for norske råvarer er her, får barna smake forskjellige grønnsaker – servert på forskjellig vis.
– Når vi lagar mat med grønsaker som vi har hausta sjølve eller har henta på nabogarden, så har vi fokus på den eine grønsaken, men då gjerne i ulike formar. Blant anna squash servert rå, steikt (dyppa i mel/egg først) eller i ein matmuffins. Då er det enklare å utforske smaken, samt at det er overkommeleg å lage utan at ein skal skrelle og kappe opp mange ulike sorter.
Som alle andre barnehager opplever Austefjord hektiske hverdager, hvor det er krevende å få tid til alt. En måte Anita og de andre prøver å løse dette på, er å avgrense fokusområdene sine.
– Barnehagen har dette barnehageåret valt å ha fokus på berekraft og matavfall. Mykje av det vi jobbar med vert knytt opp mot dette, og på denne måten avgrensar vi kor mange «prosjekt» vi held på med om gongen. Vi har fokus på det vi faktisk kan gjere noko med. Vi skulle gjerne hatt moderne kompostbøtter og behaldarar, og utbetra kjøkken slik at arbeidet med mat og berekraft hadde vore enklare – men det er det ikkje økonomi til. Men lufttette bøtter var enkelt og billig å få tak i. Og så lagar vi den maten vi kan med det kjøkkenutstyret vi har. Vi prøvar å lage planar som er mogleg å gjennomføre og som vi er motiverte til å få gjennomført.
Anita forteller videre at de er opptatt av å lage realistiske planer, som de ansatte har både mulighet og motivasjon for å gjennomføre.
– Men det er jo ikkje kvar dag eller veke at planane våre går igjennom. Dei viktigaste faktorane for å lukkast har vore å ha planar som er lågterskel, – å nytte motivasjonen som er i gruppa (både barn og tilsette), – at alle bidreg med det dei kan, – å invitere inn ressursar utanfrå, og å nytte verktøy som gjer at ein ikkje må «finne opp kruttet på nytt». Vi nyttar Matjungelen nesten kvar veke, og er veldig nøgde!
Med en julekalender full av lukter og smaker kan barna få mer matmot, og bli bedre kjent med en rekke ulike sanseinntrykk knyttet til julen.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Lukk øynene og forestill deg lukten av nellikspiker og appelsin. Av pepperkaker som akkurat har kommet ut av ovnen. Eller kanskje av pinnekjøtt, ribbe eller annen julemat som godgjør seg på kjøkkenet. Mmmm… Bringer det frem juleminner? Det er i hvert fall ganske så sannsynlig – for luktesansen vår er faktisk direkte koblet til områder i hjernen som har med minner og følelser å gjøre.
Barnas juleassosiasjoner blir rikere og rikere for hvert år som går – og i barnehagen kan vi hjelpe dem til å bli bedre kjent med noen av de smakene og luktene som vi tradisjonelt forbinder med julen.
Da Furuslottet Barnehage i Storfjord kommune skulle planlegge julekalenderen for barna i fjor, lot de seg inspirere av Matjungelens aktivitet Lukt- og smakskalender til jul.
– Vi har en satsing på ‘Kosthold og helse- livsmestring’, og ville at dette skulle komme til uttrykk i adventskalenderen vår. Derfor hentet vi idéen om det å prøve nye smaker som en del av kalenderen vår, fra Matjungelen. Vi ble blant annet inspirert av dette med å gi barna mer matmot, forteller Rita Nilsen, som er styrer i Furuslottet Barnehage.
Matmot handler om å hjelpe barna med å bli nysgjerrige på maten, så de spiser mer variert og tør å smake på det som blir servert. Det å ha et positivt fokus på eksperimentering og utforsking av mat er essensielt for å stimulere barnas matmot – og denne aktiviteten er ypperlig for nettopp det. Her får de bruke sansene sine for å bli bedre kjent med noen av juletradisjonene våre på en trygg og spennende måte.
– Med julekalenderen fikk barna smake på matvarer vi ikke bruker så mye til vanlig i barnehagen, som svisker, granateple og tørkede aprikoser. Målet var å gi barna ulike smaksopplevelser, og at de skulle få tørre å smake på nye ting, forteller Rita Nilsen.
En julekalender full av lukter og smaker harmonerer bra med rammeplanen. Der står det at barna skal få mulighet til å sanse, oppleve, og lære med kroppen som utgangspunkt – og at personalet skal gi barna tilgang til varierte og utfordrende sanseopplevelser. Dessuten skal barnehagen gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner. Ritualet med å smake og lukte i fellesskap kan også skape grobunn for mange fine samtaler rundt både sanser, minner og tradisjoner.
Aktiviteten kan tilpasses til forholdene i hver enkelt barnehage – begynn med å ta en prat i personalgruppen om hvordan dere vil gjennomføre en lukt- og smakskalender. Hvor mange luker trenger dere, og hvor mange barn er dere på avdelingen? Dere kan gjerne involvere barna i praten om kalenderen, og la dem være med å bestemme hvilke råvarer dere skal lukte og smake på. Hva med for eksempel klementiner, kanel, kardemomme eller kålrot – eller kanskje grøt, gløgg eller granbar? Selve kalenderen kan også se ut på mange måter. Kanskje dere vil tegne ruter på et stort ark, eller bruke kvister og tau til å lage ruter – bare fantasien setter grenser!
Da Furuslottet hadde julekalender i fjor, hadde de forskjellige faste innslag, som å tenne adventslys, synge julesanger, lese tekster i en bok – og altså å smake og lukte.
– Men vi kunne gjerne hatt smaks- og luktekalenderen enda flere dager i kalenderen. Det ble godt mottatt av barna, og de fleste ville smake, sier Rita Nilsen.
– Det fungerte også bra å skape litt spenning rundt presentasjonen av det vi skulle smake på. Fordi barna ikke fikk se på forhånd hva vi skulle smake, ble de ekstra engasjerte, avslutter hun.
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Og den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for de små. Det har Mjær FUS barnehage i Enebakk fått erfare, etter at de satte natur og bærekraft øverst på menyen i sin barnehage.
Denne artikkelen sto først på trykk i magasinet Verktøykassa fra Barnehageforum.
Naturen er et skattkammer av yrende dyreliv, spennende vekster og opplevelser.
– Når vi ser på verden med barns øyne oppdager vi at naturen og fantasien ikke kjenner noen grenser. For barn kan en pinne bli til en tryllestav og et jordbær bli til et festmåltid, særlig når de voksne lar seg rive med og blir med på leken, sier Stine Kathrud, daglig leder i Mjær FUS barnehage.
I barnehagen deres har naturopplevelser fått en sentral plass i hverdagen. Og det har bidratt til både fellesskap, inkludering, undring og mening hos barna.
Når vi lar barna utforske jungelen av mat som naturen har å by på – enten det er gjennom pottene i vinduskarmen eller blåbærlyngen ute i skogen – kan det øke både matgleden og matkompetansen.
– Ved å være nysgjerrige sammen med barna og støtte deres utforsking av naturen, kan vi bidra til å gi barna en tilhørighet til naturen, slik at de blir glad i den og utvikler kunnskap om og holdninger til hvordan de kan ta vare på den. Som en bonus får også barna erfaringer i hvor maten kommer fra, og veien fra mat til måltid, forteller Stine.
I barnehagen kan vi involvere barna i aktiviteter som å dyrke, sanke og høste. Det gir barna en forståelse for hvor maten kommer fra, og hvordan alle årstidene gir oss ulike råvarer. I Mjær FUS barnehage er de heldige med å være omringet av natur på alle kanter. Med utsikt over et delta med rikt fugleliv og vann, kort vei til skog og mark, og et jorde som bugner av korn som nærmeste nabo, har de gode muligheter til å nyte godt av det naturen har å by på.
– Det gir oss en unik mulighet til å gi barna gode førstehåndserfaringer, der de kan se, smake, høre, undersøke og lære – enten det er i barnehagens eget uteområde eller i nærmiljøet vårt, sier Stine.
– Vi følger utviklingen av kornets vekst på jordet, og snakker om dette når barna er med på å bake brød av kornet vi bestiller hos den lokale mølla, forteller Stine videre.
På sitt eget uteområde har barnehagen plantet frukttrær, og satt opp noen pallekarmer for å dyrke grønnsaker.
– Det varierer litt hvor stor suksess vi har her, men barna er med på å så og avle frem alt fra tomater, urter, gulrøtter og sukkererter, sier Stine og fortsetter:
– Det er ikke alltid vi kommer helt dit hvor det er noe å høste, da mye blir spist underveis eller dratt opp med rota av nysgjerrige barnehender før det rekker å bli særlig modent. Men, vi tenker det er en del av prosessen. Barna skal være med, lære og erfare – og da må man regne med litt svinn. Potetene får ofte stå til de er modne, og da er gleden stor når de får være med å grave i jorda og å smake på ferdig produkt.
Hos Mjær barnehage har de satt bærekraft på agendaen, og det er et tema som gjennomsyrer flere deler av barnehagehverdagen. Et smart grep er at de har delt personalet inn i fire små arbeidsgrupper. Hver gruppe jobber med hvert sitt område, som samlet skal bidra til å øke barnehagens fokus på bærekraft i tiden fremover. Blant annet friluftsliv og hvordan de kan nyttiggjøre seg bedre av nærmiljøet. De har også en prosjektgruppe som setter i gang mindre prosjekter, som dyrking, blant annet hentet fra aktivitetsbanken i Matjungelen. For å få til dette har det vært viktig å sette av tid på planleggingsdager og personalmøter til å jobbe felles om satsingen. Hele personalet har vært involvert i idemyldringer om hva gruppene skal jobbe med, og siden bærekraft kan være så mye – har avgrensning vært viktig.
– Jeg vil heller at vi skal ta små skritt i riktig retning enn å gå oss bort på veien, poengterer Stine.
Ifølge Stine er medvirkning fra personalet helt essensielt for at de skal få til satsingen sin på bærekraft:
– Personalets engasjement og lojalitet til prosjektet er nok det som betyr mest for at vi får det til.
Arbeidsgruppene de har satt opp jobber både hver for seg og sammen, slik at det blir en rød tråd i alt arbeidet de gjør.
– Vi hadde for eksempel felles opplæring av hvordan man tenner bål og hvordan man henger opp hengekøyer på vårens planleggingsdag, slik at alle kan bruke dette i sitt videre arbeid.
På høstens planleggingsdag så de Matjungelens webinar om naturens ressurser i fellesskap. Det brukte de som utgangspunkt når hver gruppe skulle i gang å lage årsplan. Ifølge Stine er det viktig at personalet får god tid, kunnskap og mulighet til å prøve seg frem og øve på ferdigheter selv først.
– Da blir videreformidlingen til barna god, og personalet kan gå frem med god selvsikkerhet og engasjement som smitter over på barna med engasjert formidling. Det er samtidig viktig å ikke gape over for mye, eller bli skuffet om ikke alt går som planlagt. Veien blir til mens vi går, og vi finner ut av det sammen. Vi må tørre å prøve og være rause med hverandre, sier Stine.
I Matjungelen finnes mange korte og lekne aktiviteter som gir barna rom til å utforske mat på egne premisser. Hos Mjær FUS barnehage har de blant annet brukt Matjungelen for å lære mer om turmat, slik at de kan lage mer mat på tur på bål og stormkjøkken. De har også hatt gode erfaringer med aktiviteten Fargefest, som er lett å gjennomføre både for liten og stor. Her får barna bruke sansene sine og utforske ulike fargerike råvarer.
– Vi tok for oss en ny farge hver uke, og det ble en aktivitet barna gledet seg til fra uke til uke. Til slutt avsluttet vi med en fargefest der alle fargene fikk komme sammen og nytes i fin symfoni, sier Stine.
Fargefest er en engasjerende aktivitet som gir barna positive opplevelser med frukt og grønt. På denne måten kan de lære seg å like – og bli glad i – flere matvarer som er bra for kroppen og kloden. Og aktiviteten passer ypperlig for å utforske sesongens råvarer med utgangspunkt i ulike farger. Prøv dere også!
Naturen er grobunn for alt liv på jorden. Den kan også være grobunn for mye glede, undring og læring for barnehagebarna.
Artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Hvor kommer poteter fra? Hvordan blir et lite frø til en hel tomatplante? Hva er fiskepinner laget av? Når barna stiller nysgjerrige spørsmål om maten de spiser, finner vi mange av svarene ute i naturen. Og når barna får en større forståelse for hvor maten kommer fra, og at alle årstidene gir oss ulike råvarer, kan det øke både matgleden og matkompetansen. Derfor er ‘Naturens ressurser’ et av de fem hovedtemaene i Matjungelen Barnehage. Her inviteres både barn og voksne til å utforske alt naturen har å by på, gjennom aktiviteter som dyrking i vinduskarmen, og utforskingstur i naturens matskap.
På naturskjønne Frekhaug på Vestlandet boltrer barna i Drømmehagen barnehage seg i naturen. De sanker spiselige vekster om våren, plukker frukt og bær om sommeren, og høster egendyrkede grønnsaker om høsten. Barna tilbringer mye av dagen utendørs, uansett vær, og de tilbereder gjerne maten utendørs, også.
«Hvorfor være inne når alt håp er ute, pleier vi å si», ler Mariann Soltveit, daglig leder i Drømmehagen.
– Naturen er en fantastisk arena for det meste, og vi tenker egentlig at alle fagområdene vi jobber med, kan vi like gjerne jobbe med ute. Vi er opptatt av å gi barna positive naturopplevelser, og vi ser at det har mange gode effekter på barna – både motorisk, språklig og kreativt.
Årstidene setter et tydelig preg på både menyen og aktivitetene i Drømmehagen. Når våren spirer utenfor, begynner jakten på de spiselige vekstene i naturen. – Barna synes det er kjempestas at vi kan plukke råvarer rett fra naturen. Det ligger mye læring i å benytte de ressursene vi finner der – og dessuten gir det barna et engasjement og en forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen vår, sier Mariann.
Råvareutvalget i gresset, buskene og trærne varierer med sesongen. Utover våren plukker barna og de voksne løvetann og lager løvetannkjeks og -chips, og granskudd som de lager te og sirup av. Om høsten er det sopp som står for tur.
– Når vi sanker ville vekster, er det viktig at barna lærer om hva som er spiselig og uspiselig. Det er god kunnskap som de kan ta med seg videre i livet. Det krever jo at vi voksne holder oss orientert, og tilegner oss den nødvendige kunnskapen – både i forkant av en aktivitet, men også gjerne underveis, sammen med barna. Det kan eksempelvis være ved at vi tar med oss en soppbok ut på tur, men det kan også være ved hjelp av digitale verktøy, hvor vi kan søke kunnskap sammen underveis, og følger barnas nysgjerrighet.
Mariann forteller at de lager mye mat ute på primus, og da kan de ville vekstene sette en ekstra spiss på måltidet.
«En dag da vi skulle tilberede laks utendørs, hadde vi også plukket engsyreblader sammen med barna, som vi laget en engsyresaus av. Det ble kjempegodt! Maten smaker jo alltid ekstra godt når vi er ute på tur, det kjenner jo vi voksne på også», sier Mariann.
– Vi er heldige å ha mange kreative, matglade ansatte hos oss – og det gjelder å se nytten og verdien i det, forteller Mariann. – Rammeplanen trekker frem at barnehagen skal jobbe med mat og kosthold på lik linje med andre fagområder, og da er det viktig å identifisere de ressursene man allerede har i personalgruppen. Hos oss har vi for eksempel ansatte som opprinnelig er kokkeutdannet, vi har en jaktentusiast og en som har gått kjøttskjærerlinjen – og det er veldig gode ressurser å trekke på i arbeidet med mat og måltider. Når det er noen som er entusiastiske rundt å lage mat sammen med barna, eller som har en interesse for dyrking, kan de være rollemodeller for oss andre, og hjelpe med å dra oss i gang, sier hun.
Mat har vært en sentral del av Drømmehagens fokus helt siden oppstarten for ti år siden. Mariann forteller at de har jobbet systematisk for å øke matgleden i bedriften, blant annet gjennom å arrangere personalkvelder med matlagingsaktiviteter. Matjungelen har en egen verktøykasse som er rettet mot nettopp kompetanseheving hos personalet, med en rekke fiks ferdige presentasjoner som fokuserer på blant annet matlaging ute, bærekraft i barnehagen og matlaging med barn.
«Hvis man trenger inspirasjon til å jobbe med mat og måltider, er jo Matjungelen en gavepakke. Der finner man egentlig alt man trenger», sier Mariann.
Hun anbefaler også å identifisere de barrierene som står i veien for å eksempelvis lage mer mat utendørs. – For mange handler det kanskje om å være litt usikre på bruk av utstyr som primus. I så fall kan man sette av litt tid på personalmøter for å vise hvordan man enkelt kan bruke en primus, sånn at man senker terskelen for det. Generelt er vår erfaring at det viktigste er å ha en god plan, og å prøve å være litt på forkant. Når man har planlagt en matfaglig aktivitet, kan man gjerne begynne å forberede seg en dag eller to i forveien – gjerne sammen med barna.
Selv om Drømmehagen unektelig har drømme-rammer, med både gård og egen kokk, mener Mariann at det å jobbe med naturens ressurser kan la seg gjøre hvor som helst.
«Man kan for eksempel gå på oppdagelsesferd i nærområdet eller lage mat på bålpanne eller primus på barnehagens område. Og man kan snekre dyrkingskasser av billig gjenbruksmateriale – det trenger ikke være flott eller dyrt», poengterer Mariann.
Som nevnt står det jo i rammeplanen at mat og kosthold skal være en del av det faglige opplegget i barnehagen, og da er det viktig å jobbe med det ut fra de mulighetene man har. Her er Matjungelen et veldig nyttig verktøy som gjør det enkelt å jobbe med mataktiviteter i barnehagen, uansett hvordan rammene i barnehagen ser ut.
For et par år siden fikk barna i Drømmehagen være med på hele prosessen med å bygge kjøkkenhage – fra design, til å snekre pallekarmer av gjenbruksmaterialer. Og nå som det er vår, begynner planleggingen av årets dyrkesesong.
– Det å få være med på hele dyrkingsprosessen gir barna en helt ny forståelse av råvarene. Gulrøttene ser jo ikke like fine ut som de fra butikken, for eksempel – de har mange forskjellige, rare fasonger, og kan se ganske så komiske ut. Når barna får være med å plante, vanne, høste, vaske, kutte gulrøttene, og til slutt lage en gulrotsuppe av dem – da er det ekstra stas å smake, og det smaker ekstra godt. Selv de barna som ellers er litt skeptiske til å smake, får som regel mer lyst til å smake når de hadde vært med på hele veien fra jord til bord. Og så er det en fantastisk pedagogisk aktivitet, sier Mariann. Hun avslutter:
– Mat er en generelt kjempeviktig pedagogisk arena. Mat og ernæring er så viktig for oss mennesker, og det har alltid vært en stor motivasjon for oss. Når man ser på mat på den måten, tror jeg også det blir lettere å sette av mer tid til det i hverdagen.
Sansene våre er sentralt i alt vi gjør i hverdagen. Vi bruker faktisk alle sansene våre når vi spiser! I Vesletun barnehage bruker de sansene som utgangspunkt for å bygge opp barnas mot til å utforske og smake på ny mat.
Deler av denne artikkelen ble først publisert i magasinet Verktøykassa hos Barnehageforum.
Matmot er et ypperlig fokus å jobbe med i barnehagen – Å jobbe med matmot kan gjøre barna mindre skeptiske til å smake på «ny mat», og kan gjøre måltidene til noe mer enn å bare bli mett, sier Heidi Therese Gollner, styrer i Vesletun barnehage. Matmot handler altså om å ha mot til å smake på ny mat. I barnehagen kan vi hjelpe barna med å bli nysgjerrige på nye smaker, slik at de etter hvert utvider repertoaret sitt av mat som de liker.
«Av innsatsen vi har gjort på matmot dette halvåret kan vi se den mest “matskeptiske” smake på alt hen får servert, og til og med like mesteparten!» sier Heidi Therese.
For at barn skal lære seg å like nye matvarer, må de gjerne smake på en ny råvare mange ganger. Derfor er det viktig at barna har en positiv opplevelse av det å smake, slik at de tør å smake på nytt og på nytt, selv om de kanskje ikke likte råvaren ved første forsøk. Når vi eksponerer barna for mange ulike smaksopplevelser og gir dem tid til å smake, lukte og kjenne på maten, kan de bli vant til å smake på forskjellige typer mat. Det har de hatt gode erfaringer med i Vesletun. – Barna blir så stolte av seg selv og opplever “matmestring”. De forteller stolt til foreldrene om hva de nå liker, og spør til og med om de kan lage den type mat hjemme, forteller Heidi Therese.
Mange av barna i Vesletun barnehage har et stort matmot, og det kan de takke engasjerte, lekne og tålmodige voksne for. – Det er egentlig ingen “hokus pokus”. Man må begynne i det små, sier Heidi Therese. Et enkelt grep de har gjort er å servere maten i små porsjoner så det ikke blir så overveldende. De blander heller ikke maten på tallerkenen til barna. – Barn (og voksne) liker å se hva de spiser. Vi forteller i plenum ved bordet hva det er som ligger på tallerkenen. Er det for eksempel suppe, viser vi én og én ingrediens og forteller hva det er. Det ufarliggjør maten i større grad, forteller Heidi Therese.
I tillegg får barna servert samme type mat flere ganger, blant annet rå grønnsaker. Da ser de plutselig at flere og flere barn liker grønnsakene. Samtidig brukes barna som rollemodeller for hverandre. De barna som har størst matmot fordeles på de ulike bordene for å la entusiasmen spre seg i rommet. – Vi oppfordrer barna til å smake, og fremsnakker matmot rundt matbordet, forteller Heidi Therese. Dette med språk har vært viktig i arbeidet med matmot, ifølge Heidi Therese:
«Vi snakker om at vi sier at «vi ikke har vent oss til smaken enda» og ikke «jeg liker ikke».»
Det er mange måter å jobbe med matmot på i barnehagen. En fin inngang kan være å gjennomføre lekbaserte aktiviteter hvor barna får positive opplevelser med å bruke sansene og utforske mat på egne premisser. Slik kan de bli bedre kjent med egne smakspreferanser og bli tryggere på å smake på nye matvarer. I Vesletun barnehage har de mange smaksleker med barna, og en lek som har blitt tatt godt imot av barna er Matjungel-aktiviteten sanseløype.
Sanseløype er en aktivitet hvor barna skal bruke sansene – se, lukte, føle, høre og smake – for å gjette seg frem til ulike matvarer langs en nummerert løype. Når barna introduseres for nye matvarer i lek, kan vi gi dem positive opplevelser med smaking og bruk av sansene. På denne måten blir de bedre kjent med egne smakspreferanser, og kan bli tryggere på å smake på nye matvarer. – Barna hadde mot til å smake, selv på sitron som de fra før av visste var veldig surt! forteller Heidi Therese.
I dag involverer personalet på Vesletun også barna i alle deler av måltidet – fra å tilberede lunsjmåltidet, til pådekking og å rydde av bordet etter måltidet. Det gjør at de kan smake på ingrediensene og maten underveis. – Barna er delt etter alder slik at matretter som lages er tilpasset ferdighetene til alderstrinnet, sier Heidi Therese. Det er mange måter å involvere barna på. De yngste kan kanskje røre, kjenne og smake på, mens de eldste barna også kan kutte grønnsaker. – Vi blir inspirert av Matjungelen sine oppskrifter, og har kokkelert blant annet vegetarlasagne, skattekiste og grønnsaksvafler. Når barna oppdager nye råvarer eller matretter de liker, forteller de voksne det også til foreldrene slik at de ta det videre hjemme.
– Vi har avdelingsmøter to ganger i måneden hvor vi snakker om hvordan det går med matmotet på avdelingen, hvilke matretter vi skal lage den neste måneden, hvilke grønnsaker vi skal servere, forteller Heidi Therese. De ansatte er også flinke til å prøve seg frem og tipse hverandre. – Vi deler barnegruppa inn etter alder når de skal lage mat, og de ansatte bytter på å lage mat med barna slik at alle føler delaktighet og får tilhørighet til matlagingen. Siden progresjonen i barnegruppa har vært så stor (og tilbakemeldingene fra foreldrene så positive), føler vi at personalet har blitt “boosta” av det. Personalet føler mestring og en stor glede av å arbeide med matmot og matglede.
I Vesletun har de virkelig tatt barnas matmot ved roten, og gitt barna muligheter til å leke og utforske maten. Her er Heidi Therese sine tips til andre som vil komme i gang med aktiviteter for å utforske barnas matmot:
Man kommer langt med positive og lekne voksne som gleder seg over måltidet.
– Selv om vi som voksne selv ikke liker eller er skeptiske til matvarer må vi ikke føre det over på barnegruppen ved å ikke introdusere de for nye «utradisjonelle» matvarer. Voksne som smaker sammen med barna er gode rollemodeller og vil styrke matmotet hos barna.